Gruppeterapi/Unnvikende pf

[Gjest a quarter]

Hei. Skal begynne i gruppebehandling snart og må si jeg gruer meg litt. Er det noen her som kan dele sine erfaringer med meg? Jeg vet absolutt ingenting om hva jeg kan forvente meg av dette. Det er en gruppe for unnvikende pf.

[Gjest melmøll]

Hei a quarter

Skjønner godt at du gruer deg, men jeg er sikker på at dere gruer dere like mye alle sammen. Kanskje det kan hjelpe litt å tenke på? Har du hatt noe samtale med en kontaktperson på forhånd så du vet litt om hvordan timene vil foregå? Jeg vet ikke hvordan gruppeterapi for unnvikende pf foregår, selv har jeg sosial angst og jeg går i angstgruppe. Jeg gruer meg til alle sosiale sammenheng, og grudde meg _veldig_ til å begynne i gruppa, men det gikk faktisk litt bedre enn forventet.

Lykke til!

[Gjest melmøll]

kan jeg få spørre deg om noe? Jeg lurer på forskjellen på unnvikende pf og sosial angst. Jeg har lest mye om begge, og synes det høres så likt ut. Vet du hva som skiller de? Kan jeg spørre hvordan du fikk diagnosen?

[Gjest a quarter]

kan jeg få spørre deg om noe? Jeg lurer på forskjellen på unnvikende pf og sosial angst. Jeg har lest mye om begge, og synes det høres så likt ut. Vet du hva som skiller de? Kan jeg spørre hvordan du fikk diagnosen?

Hei melmøll.

Nei, jeg har ikke hatt noe kontakt med noen enda. Det går vel bra, men er så utrolig spent.

De trodde først at jeg hadde sosial angst, men denne diagnosen ble endret til unnvikende/engstelig pf. Jeg får vel ikke akkurat de typiske symptomene som ved angst, slik som hjertebank, svette osv. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å skille disse, men jeg føler meg mere "hjemme" med en unnvikende pf diagnose enn med en angstdiagnose. Jeg er ganske så sosialt tilbakeholden, men kanskje i motsetning til en med sos.angst, får jeg som sagt ikke disse typiske symptomene hvis jeg er ute blant folk. Men dette kan kanskje andre svare bedre på?

[Gjest melmøll]

Hei melmøll.

Nei, jeg har ikke hatt noe kontakt med noen enda. Det går vel bra, men er så utrolig spent.

De trodde først at jeg hadde sosial angst, men denne diagnosen ble endret til unnvikende/engstelig pf. Jeg får vel ikke akkurat de typiske symptomene som ved angst, slik som hjertebank, svette osv. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å skille disse, men jeg føler meg mere "hjemme" med en unnvikende pf diagnose enn med en angstdiagnose. Jeg er ganske så sosialt tilbakeholden, men kanskje i motsetning til en med sos.angst, får jeg som sagt ikke disse typiske symptomene hvis jeg er ute blant folk. Men dette kan kanskje andre svare bedre på?

Jeg får heller ikke alle de fysiske reaksjonene nemlig. Har ikke hjertebank, svetting, skjelving eller rødming. Men jeg har lav selvfølelse og jeg er sikker på at det er noe galt med meg. Jeg gruer meg til å være sammen med folk, og jeg liker meg ikke i sosiale situasjoner. Jeg blir deprimert av å være mye sammen med folk. Unnskyld at jeg ble litt selvsentrert her, jeg lurer på om jeg også burde ha samme diagnose som deg nemlig.

[Gjest også unnvikende]

Jeg er også unnvikende og går i gruppe. Men det er ikke en gruppe med bare unnvikende pf'er, men alt mulig. I begynnelsen gikk det bedre enn forventet, men det har blitt tyngre for meg jo dypere vi går. Det er jo ikke så gøy å slite med det vi gjør, og jeg synes det er vanskelig å forklare for de som ikke har en pf eller noe som helst annet heller. Jeg har vært den stilleste personen hele tiden, så jeg kan ikke skjønne at de plasserer bare unnvikende folk i samme gruppa. Må bli en stille gruppe, hehe...

Tenk på at de andre er i den samme situasjonen som deg, og i ditt tilfelle så skjønner i alle fall de andre hva du går igjennom, og hvordan du har det i forhold til pf'en i det minste. Det blir tøft innimellom, men det er jo all terapi. Lykke tl! Jeg angrer ikke på at jeg begynte.

[Gjest a quarter]

Jeg får heller ikke alle de fysiske reaksjonene nemlig. Har ikke hjertebank, svetting, skjelving eller rødming. Men jeg har lav selvfølelse og jeg er sikker på at det er noe galt med meg. Jeg gruer meg til å være sammen med folk, og jeg liker meg ikke i sosiale situasjoner. Jeg blir deprimert av å være mye sammen med folk. Unnskyld at jeg ble litt selvsentrert her, jeg lurer på om jeg også burde ha samme diagnose som deg nemlig.

Helt i orden at du spør :-) Går du til psykolog? Isåfall er jo dette noe du kan ta opp der? Jeg følte meg iallefall straks bedre når denne diagnosen kom. Både fordi den passet meg bedre og fordi jeg fikk en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er. Så nå går det meste så mye bedre pga økt selvinnsikt og ikke minst pga medisin mot depresjonene.

[Gjest a quarter]

Jeg er også unnvikende og går i gruppe. Men det er ikke en gruppe med bare unnvikende pf'er, men alt mulig. I begynnelsen gikk det bedre enn forventet, men det har blitt tyngre for meg jo dypere vi går. Det er jo ikke så gøy å slite med det vi gjør, og jeg synes det er vanskelig å forklare for de som ikke har en pf eller noe som helst annet heller. Jeg har vært den stilleste personen hele tiden, så jeg kan ikke skjønne at de plasserer bare unnvikende folk i samme gruppa. Må bli en stille gruppe, hehe...

Tenk på at de andre er i den samme situasjonen som deg, og i ditt tilfelle så skjønner i alle fall de andre hva du går igjennom, og hvordan du har det i forhold til pf'en i det minste. Det blir tøft innimellom, men det er jo all terapi. Lykke tl! Jeg angrer ikke på at jeg begynte.

Takk for innspill. Det er akkurat dette jeg spesielt gruer meg til...å snakke om personlige ting forran alle disse ukjente folka! Jeg som brukte nesten ett år på å åpne meg til psykologen :-) Dette er visstnok ei gruppe med kun unnvikende pf.. Ser for meg at det er kun gruppelederen som prater! hihihi

[Gjest melmøll]

Helt i orden at du spør :-) Går du til psykolog? Isåfall er jo dette noe du kan ta opp der? Jeg følte meg iallefall straks bedre når denne diagnosen kom. Både fordi den passet meg bedre og fordi jeg fikk en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er. Så nå går det meste så mye bedre pga økt selvinnsikt og ikke minst pga medisin mot depresjonene.

Jeg går ikke til psykolog. Jeg er ganske frustrert fordi når det snakkes om angstsymptomer og sånt i gruppa, så har jeg det ikke. Jeg prøver å kjenne etter om det kan være _noe_ men... Samtidig frykter jeg jo, og misliker sosiale situasjoner. Så mye at jeg blir deprimert,sliten og trøtt. Derimot har jeg _veldig_ sterke negative og såre følelser, og _mye_ grubling. Jeg bruker cipralex, men jeg vet ikke. Er kanskje ikke like deprimert nå, men det tror jeg er fordi jeg får være hjemme. Jeg blir alltid bedre av deprejonen straks jeg får være litt alene.

[Gjest også unnvikende]

Jeg går ikke til psykolog. Jeg er ganske frustrert fordi når det snakkes om angstsymptomer og sånt i gruppa, så har jeg det ikke. Jeg prøver å kjenne etter om det kan være _noe_ men... Samtidig frykter jeg jo, og misliker sosiale situasjoner. Så mye at jeg blir deprimert,sliten og trøtt. Derimot har jeg _veldig_ sterke negative og såre følelser, og _mye_ grubling. Jeg bruker cipralex, men jeg vet ikke. Er kanskje ikke like deprimert nå, men det tror jeg er fordi jeg får være hjemme. Jeg blir alltid bedre av deprejonen straks jeg får være litt alene.

Be om å få tatt tester hos psykiater. Da får du fort vite om du har e personlighetsforstyrrelse eller om det er noe annet.

[Gjest også unnvikende]

Takk for innspill. Det er akkurat dette jeg spesielt gruer meg til...å snakke om personlige ting forran alle disse ukjente folka! Jeg som brukte nesten ett år på å åpne meg til psykologen :-) Dette er visstnok ei gruppe med kun unnvikende pf.. Ser for meg at det er kun gruppelederen som prater! hihihi

Ja, det er tungt å åpne seg for fremmede. Men etterhvert vil du føle du kjenner dem litt bedre, og det går opp for deg at du kan ikke sitte der i all evighet uten å komme med noe om deg selv. Da vil det jo ikke være mye terpi for deg. Det er din egeninnsats som vil hjelpe deg til å komme videre. Så jeg syns du skal prøve, føl deg frem og kom med "mindre" ting om deg selv først før du går dypere inn i det som er veldig vanskelig for deg.

[Gjest melmøll]

Be om å få tatt tester hos psykiater. Da får du fort vite om du har e personlighetsforstyrrelse eller om det er noe annet.

Er det en annen behandling for unnvikende pf enn det er for sosial angst? Hva slags behandling er det?

[Gjest også unnvikende]

Er det en annen behandling for unnvikende pf enn det er for sosial angst? Hva slags behandling er det?

Tror gruppeterapi er bra for veldig mye. En gruppe vil gjenspeile det virkelige livet ditt og er som et lite samfunn. Du vil møte mennesker som er veldig pratsomme og tar stor plass, og de som er stille og tilbaketrukne. Noen sliter med sinne, andre med avhengighet osv. Du må finne din plass i gruppen og være deg selv på godt og vondt. Da får du tilbakemeldinger på deg selv, hvordan de andre oppfatter deg. Dette gjenspeiler mye hvordan du blir oppfattet i det daglige av folk rundt deg. Gruppeterapi tror jeg er bra for både unnvikende pf'er og de med sosial angst, fordi man må "ta plass" og våge å stikke seg frem. Møte angsten for dem som har det, og møte avvisningen for dem som har pf.

Gruppeterapien har funket bedre for meg enn terpi kun med en behandler alene. Jeg har gått til flere behadlere og noen av dem har faktisk sett ut til å kjede seg i timene fordi jeg ikke klarer å komme med så mye. Mens i en gruppeterapitime presser man hverandre litt mer. Og det er mer sammenheng i terapien føler jeg. En av mine tidligere terapeuter terpet på det samme hele tiden bl.a.

Hør om det finnes grupper der du bor, det er også billigere for de som driver dem fordi de får mange i terapi samtidig. Om mange nok etterspør grupper får man kanskje flere av dem? )

[Gjest melmøll]

Tror gruppeterapi er bra for veldig mye. En gruppe vil gjenspeile det virkelige livet ditt og er som et lite samfunn. Du vil møte mennesker som er veldig pratsomme og tar stor plass, og de som er stille og tilbaketrukne. Noen sliter med sinne, andre med avhengighet osv. Du må finne din plass i gruppen og være deg selv på godt og vondt. Da får du tilbakemeldinger på deg selv, hvordan de andre oppfatter deg. Dette gjenspeiler mye hvordan du blir oppfattet i det daglige av folk rundt deg. Gruppeterapi tror jeg er bra for både unnvikende pf'er og de med sosial angst, fordi man må "ta plass" og våge å stikke seg frem. Møte angsten for dem som har det, og møte avvisningen for dem som har pf.

Gruppeterapien har funket bedre for meg enn terpi kun med en behandler alene. Jeg har gått til flere behadlere og noen av dem har faktisk sett ut til å kjede seg i timene fordi jeg ikke klarer å komme med så mye. Mens i en gruppeterapitime presser man hverandre litt mer. Og det er mer sammenheng i terapien føler jeg. En av mine tidligere terapeuter terpet på det samme hele tiden bl.a.

Hør om det finnes grupper der du bor, det er også billigere for de som driver dem fordi de får mange i terapi samtidig. Om mange nok etterspør grupper får man kanskje flere av dem? )

Takk for svar. Jeg går allerede i gruppe da så jeg skal kanskje ikke spekulere så mye i dette her. Jeg bare synes alt er så håpløst og vanskelig, men samtidig kjenner jeg meg ikke så godt igjen i alle de fysiske symptonene som de snakker så mye om når det gjelder angst.

[Gjest D*lilith]

Hei!

Ville bare si at jeg syntes det er positivt å være med i gruppe

Der deler man erfaringer og støtter hverandre.

[Gjest melmøll]

Tror gruppeterapi er bra for veldig mye. En gruppe vil gjenspeile det virkelige livet ditt og er som et lite samfunn. Du vil møte mennesker som er veldig pratsomme og tar stor plass, og de som er stille og tilbaketrukne. Noen sliter med sinne, andre med avhengighet osv. Du må finne din plass i gruppen og være deg selv på godt og vondt. Da får du tilbakemeldinger på deg selv, hvordan de andre oppfatter deg. Dette gjenspeiler mye hvordan du blir oppfattet i det daglige av folk rundt deg. Gruppeterapi tror jeg er bra for både unnvikende pf'er og de med sosial angst, fordi man må "ta plass" og våge å stikke seg frem. Møte angsten for dem som har det, og møte avvisningen for dem som har pf.

Gruppeterapien har funket bedre for meg enn terpi kun med en behandler alene. Jeg har gått til flere behadlere og noen av dem har faktisk sett ut til å kjede seg i timene fordi jeg ikke klarer å komme med så mye. Mens i en gruppeterapitime presser man hverandre litt mer. Og det er mer sammenheng i terapien føler jeg. En av mine tidligere terapeuter terpet på det samme hele tiden bl.a.

Hør om det finnes grupper der du bor, det er også billigere for de som driver dem fordi de får mange i terapi samtidig. Om mange nok etterspør grupper får man kanskje flere av dem? )

Fint at du synes gruppeteapi hjelper deg! :-)

Men du har hatt psykolog og snakke med i tillegg eller? Jeg føler bare at det er så mye jeg har på hjertet og mye går langt utover det jeg kan ta opp i gruppa. Gruppa er vel forsåvidt bra, jeg har ikke gått så lenge. Men jeg savner det å få mer fokus på mine problemer, og min person.

[Gjest også unnvikende]

Fint at du synes gruppeteapi hjelper deg! :-)

Men du har hatt psykolog og snakke med i tillegg eller? Jeg føler bare at det er så mye jeg har på hjertet og mye går langt utover det jeg kan ta opp i gruppa. Gruppa er vel forsåvidt bra, jeg har ikke gått så lenge. Men jeg savner det å få mer fokus på mine problemer, og min person.

Vi får ikke lov til å ha en terapeut utenom den som vi har i gruppen. Alt skal foregå i gruppen. Fokuset på din person er det kun du selv som kan sette. Det er DET terapien går ut på! ) Synliggjør deg selv og ta opp dine problemer. Da får du mye mer ut av terapien.

[Gjest også unnvikende]

Takk for svar. Jeg går allerede i gruppe da så jeg skal kanskje ikke spekulere så mye i dette her. Jeg bare synes alt er så håpløst og vanskelig, men samtidig kjenner jeg meg ikke så godt igjen i alle de fysiske symptonene som de snakker så mye om når det gjelder angst.

Folk opplever angst forskjellig. Ikke alle får pustebesvær eller hjertebank. Kanskje du opplever angstsituasjoner annerledes og derfor ikke klarer å identifisere deg med det de andre snakker om? Forskjellen på unnvikende pf og sosial angst er bl.a at en pf er noe som ligger til personligheten din, som alltid vil være der (i større eller mindre grad), mens angst kan trenes bort. Angsten kommer jo av at vi selv "hauser opp" situasjoner sånn at vi til slutt blir livredde for noe som i utgangspunktet ikke er noe å være redd for. En veldig utadvendt person kan få sosial angst i en periode, mens en med unnvikende pf alltid vil være skeptisk til andre personer og sosiale settinger.

[Gjest melmøll]

Folk opplever angst forskjellig. Ikke alle får pustebesvær eller hjertebank. Kanskje du opplever angstsituasjoner annerledes og derfor ikke klarer å identifisere deg med det de andre snakker om? Forskjellen på unnvikende pf og sosial angst er bl.a at en pf er noe som ligger til personligheten din, som alltid vil være der (i større eller mindre grad), mens angst kan trenes bort. Angsten kommer jo av at vi selv "hauser opp" situasjoner sånn at vi til slutt blir livredde for noe som i utgangspunktet ikke er noe å være redd for. En veldig utadvendt person kan få sosial angst i en periode, mens en med unnvikende pf alltid vil være skeptisk til andre personer og sosiale settinger.

takk for info!

Det rare er bare at før jeg hadde hørt om unnvikende pf, så tenkte jeg bare at jeg føler at det med å være redd for å bli avvist og det å føle seg utenfor har alltid vært en del av meg. Jeg er en person som trekker seg unna straks jeg er redd for at andre ikke ønsker å ha meg i nærheten. Men problemet ble først hemmende når jeg flyttet hjemmefra og skulle studere. Sosial angsten kom ikke brått på meg, jeg kjente hele tiden at det ville komme. Gjennom hele oppveksten tenkte jeg at det blir bedre bare jeg bytter skole, eller det blir bedre bare jeg blir voksen osv....Men det ble aldri bedre. Nå er det vel bare sånn at jeg ikke kjenner meg selv nesten. Jeg vet ikke hvordan jeg er som voksen. Jeg føler at jeg aldri har blitt voksen. Jeg har ingen personlighet liksom.

[Gjest melmøll]

Vi får ikke lov til å ha en terapeut utenom den som vi har i gruppen. Alt skal foregå i gruppen. Fokuset på din person er det kun du selv som kan sette. Det er DET terapien går ut på! ) Synliggjør deg selv og ta opp dine problemer. Da får du mye mer ut av terapien.

Jeg tror at gruppen din har en annen form enn min. I dne jeg går i står jeg ikke fritt til å ta opp hva jeg vil. Vi har en eksponeringsoppgave til hver gang, og da er det kun denne oppgaven vi kan snakke om. Så det blir liten tid på hver av oss da. Hvordan er opplegget i din gruppe da?