Tusen takk for støtte

[Gjest Rrose]

Jeg var jo mildt sagt skrekkslagen før jeg dro til legen. Litt trist også. Jeg sendte ettpar sms til en venninne som kjapt sendte tilbake at hun ønsket meg lykke til. Husk at du er helt fantastisk og det at du reagerer nå er ikke rart i forhold til hva du har gått igjennom!

Da jeg kom til legen så hadde jeg forklart så grundig i dette brevet at vi bare ble enige om å henvise meg videre. Så det ble resultatet av det hele. Jeg ble henvist til nærmeste DPS.

Så får vi se....Tar det for lang tid før jeg får plass så skal jeg ringe han igjen.

Han testet meg ikke for depresjon eller noe. Han ønsket en utredning av psykiater først, slik jeg forsto han.

Kjempe koselig å få slike fine ord fra dere når angsten kommer krypene...Det hjalp!

[Gjest Jente31]

Skulle bare mangle! Du har jo gitt masse her inne du også!

Koselig sms venninna di sendte deg. Sånt styrker en. Jeg fikk også en sms i går (hadde bursdag i går) av en god venninne, hvor det står at hun er kjempeglad i meg. Det er ikke så mye som skal til, før en blir litt sterkere :-)

Men er det ikke rart å tenke på at en har vært utsatt for vold og andre tøffe ting. Men akkurat det å gå til legen, som slettes ikke er noe farlig, der er en ikke like sterk? Hvis du skjønner hva jeg mener... Det forundrer meg litt, jeg er sånn sjøl.

Regna med det gikk bra med deg i går, skjønner du, og at du ble henvist videre. Jeg tenkte masse på deg og var veldig spent. Du hadde jo skrevet et veldig godt brev, på forhånd, og det sparte nok både deg og legen for mye.

Godt at du får hjelp nå, iallefall, slik at du får finne utav ting. Det er så kjedelig og energikrevende og gå å spekulere på ting.

[Gjest Rrose]

Skulle bare mangle! Du har jo gitt masse her inne du også!

Koselig sms venninna di sendte deg. Sånt styrker en. Jeg fikk også en sms i går (hadde bursdag i går) av en god venninne, hvor det står at hun er kjempeglad i meg. Det er ikke så mye som skal til, før en blir litt sterkere :-)

Men er det ikke rart å tenke på at en har vært utsatt for vold og andre tøffe ting. Men akkurat det å gå til legen, som slettes ikke er noe farlig, der er en ikke like sterk? Hvis du skjønner hva jeg mener... Det forundrer meg litt, jeg er sånn sjøl.

Regna med det gikk bra med deg i går, skjønner du, og at du ble henvist videre. Jeg tenkte masse på deg og var veldig spent. Du hadde jo skrevet et veldig godt brev, på forhånd, og det sparte nok både deg og legen for mye.

Godt at du får hjelp nå, iallefall, slik at du får finne utav ting. Det er så kjedelig og energikrevende og gå å spekulere på ting.

Ja...det var liksom ikke noe alternativ som ble diskutert. Jeg ble bare henvist. Jada jaeg har jo overlevd mange tøffe ting. Og det er jeg stolt av. Men det er jo ikke helt noe jeg jeg har gjort frivillig da...det er jo bare noe jeg har vært nødt til. Det gikk greit å være hos legen. Jeg tror jeg kanskje var litt forvirrende på han fordi jeg er så tydelig og bevist på hva som er galt. Jeg sorterer og legger det oversiktelig frem. Så vi snakket lite egentlig om meg mens jeg var der. Han ville at jeg skulle utredes først. Så håper jeg endelig ikke at jeg ikke får noe tilbud før om ett år. Da må jeg bare si at jeg må ha noe i mellomtiden. Jeg kan ikke fortsette slik i all evighet.

[Gjest Jente31]

Ja...det var liksom ikke noe alternativ som ble diskutert. Jeg ble bare henvist. Jada jaeg har jo overlevd mange tøffe ting. Og det er jeg stolt av. Men det er jo ikke helt noe jeg jeg har gjort frivillig da...det er jo bare noe jeg har vært nødt til. Det gikk greit å være hos legen. Jeg tror jeg kanskje var litt forvirrende på han fordi jeg er så tydelig og bevist på hva som er galt. Jeg sorterer og legger det oversiktelig frem. Så vi snakket lite egentlig om meg mens jeg var der. Han ville at jeg skulle utredes først. Så håper jeg endelig ikke at jeg ikke får noe tilbud før om ett år. Da må jeg bare si at jeg må ha noe i mellomtiden. Jeg kan ikke fortsette slik i all evighet.

Selvsagt har du ikke gått gjennom det du har gjort fordi har hatt lyst til det. Men jeg tror man blir styrket av det også. Jeg forstår derfor at du er stolt av deg selv. Det har du all grunn til å være også!

Legen var sikkert glad for at du har forberedt deg. Kansje han ble målløs? Syns du var flink jeg! Du er en dame jeg virkelig ser opp til!

*klem*

[Gjest Rrose]

Skulle bare mangle! Du har jo gitt masse her inne du også!

Koselig sms venninna di sendte deg. Sånt styrker en. Jeg fikk også en sms i går (hadde bursdag i går) av en god venninne, hvor det står at hun er kjempeglad i meg. Det er ikke så mye som skal til, før en blir litt sterkere :-)

Men er det ikke rart å tenke på at en har vært utsatt for vold og andre tøffe ting. Men akkurat det å gå til legen, som slettes ikke er noe farlig, der er en ikke like sterk? Hvis du skjønner hva jeg mener... Det forundrer meg litt, jeg er sånn sjøl.

Regna med det gikk bra med deg i går, skjønner du, og at du ble henvist videre. Jeg tenkte masse på deg og var veldig spent. Du hadde jo skrevet et veldig godt brev, på forhånd, og det sparte nok både deg og legen for mye.

Godt at du får hjelp nå, iallefall, slik at du får finne utav ting. Det er så kjedelig og energikrevende og gå å spekulere på ting.

Hei du hvordan går det?

[Gjest Jente31]

Hei du hvordan går det?

Hei,

Det går veldig opp og ned. Kaotisk. Det er liksom ikke "orden" i noe. Jeg har familien rundt meg, som stiller opp for meg. Det er godt nå.

Men bruddet går ikke helt opp for meg, tror jeg. Innimellom gjør det det, da gjør det vondt. Men jeg er fjern og sliten. Er så rart alt dette her.

Hvordan går det med deg da?

[Gjest Rrose]

Hei,

Det går veldig opp og ned. Kaotisk. Det er liksom ikke "orden" i noe. Jeg har familien rundt meg, som stiller opp for meg. Det er godt nå.

Men bruddet går ikke helt opp for meg, tror jeg. Innimellom gjør det det, da gjør det vondt. Men jeg er fjern og sliten. Er så rart alt dette her.

Hvordan går det med deg da?

Jeg tror du er inne i faser som er helt nødvendige for deg. Antagelig hadde det å hatt en dyktig psykolog nå vært svært viktig for deg.

Du må jo bare være i dette til det gir seg. At det gir seg og at du kommer ut på den andre siden til slutt er jeg helt sikker på!!!

Jeg er trett om dagen og vet at jeg må røske meg ut av spor som blir feil. Blandt annet prøver jeg å bryte hangen min til å surfe på nettet. Jeg gjør jo det fordi noe i meg er så ubehagelig å kjenne på.

Jeg er litt dessorientert også.

Men jeg har gjort god jobb hos legen og det skjer noe der. Datteren min hadde time igjen igår og vil nå bli fulgt opp av legen. Så det er bra.

Du har jo telefon nummeret mitt jente 31. ;-)

Ønsker deg en god dag!

[Gjest Jente31]

Jeg tror du er inne i faser som er helt nødvendige for deg. Antagelig hadde det å hatt en dyktig psykolog nå vært svært viktig for deg.

Du må jo bare være i dette til det gir seg. At det gir seg og at du kommer ut på den andre siden til slutt er jeg helt sikker på!!!

Jeg er trett om dagen og vet at jeg må røske meg ut av spor som blir feil. Blandt annet prøver jeg å bryte hangen min til å surfe på nettet. Jeg gjør jo det fordi noe i meg er så ubehagelig å kjenne på.

Jeg er litt dessorientert også.

Men jeg har gjort god jobb hos legen og det skjer noe der. Datteren min hadde time igjen igår og vil nå bli fulgt opp av legen. Så det er bra.

Du har jo telefon nummeret mitt jente 31. ;-)

Ønsker deg en god dag!

Jo, jeg vil nok komme meg utav dette med tid og stunder. Men veien er lang, jeg har mye som skal ordnes opp i. Det er bare det at det er altfor mye, tror jeg. Jeg kaver i sirup, får ikke til noe.

Så jeg tror jeg vil ha god nytte av samtaler med en psyk.spl, noe jeg ser frem til nå. Få sortert litt.

Jeg fokuserer også på håpet, og klamrer meg til dette. Det hjelper meg veldig nå.

Godt at dattern din får oppfølgning nå. Det gjør deg kansje litt mer rolig også? Er ikke godt for en mor å se at ens barn sliter, det vet jeg..

Jeg tror jeg forstår hvordan du har det. Det er ikke godt. Men hold fokusen fremover.

[Gjest Rrose]

Jo, jeg vil nok komme meg utav dette med tid og stunder. Men veien er lang, jeg har mye som skal ordnes opp i. Det er bare det at det er altfor mye, tror jeg. Jeg kaver i sirup, får ikke til noe.

Så jeg tror jeg vil ha god nytte av samtaler med en psyk.spl, noe jeg ser frem til nå. Få sortert litt.

Jeg fokuserer også på håpet, og klamrer meg til dette. Det hjelper meg veldig nå.

Godt at dattern din får oppfølgning nå. Det gjør deg kansje litt mer rolig også? Er ikke godt for en mor å se at ens barn sliter, det vet jeg..

Jeg tror jeg forstår hvordan du har det. Det er ikke godt. Men hold fokusen fremover.

NHD har sagt at en times rask gange hver dag for deprimerte er bra:-) Så jeg prøver å komme meg ut da.

Noen burde ta litt over for deg. Ordnet bolig og papirer. Av og til tenker jeg at folk som kommer i vanskligheter slik som oss skulle hatt en advokat som kunne ordnet alt sammen. Jeg har etterhvert blitt veldig dyktig til å skrive brev til byråkrater.

Jeg håper du får lov til å slappe litt av nå.

Ta bare en liten ting pr. dag...resten lar du fare!

Også tur da:-)

Det er min strategi:-)

[Gjest Jente31]

NHD har sagt at en times rask gange hver dag for deprimerte er bra:-) Så jeg prøver å komme meg ut da.

Noen burde ta litt over for deg. Ordnet bolig og papirer. Av og til tenker jeg at folk som kommer i vanskligheter slik som oss skulle hatt en advokat som kunne ordnet alt sammen. Jeg har etterhvert blitt veldig dyktig til å skrive brev til byråkrater.

Jeg håper du får lov til å slappe litt av nå.

Ta bare en liten ting pr. dag...resten lar du fare!

Også tur da:-)

Det er min strategi:-)

Fikk du ingen hjelp, du som måtte flykte? Eller var det slik at foreldrene dine ordnet med leil. til deg?

Jeg merker jeg savner hjemmet mitt. Men samtidig tror jeg ikke at jeg greier å bo der. Det blir for mange minner.

Av og til skulle jeg ønske dette bare var en vond drøm, og at eksen ikke var en overgriper osv. Vet ikke hvorfor jeg tenker slik, har jo ingen ekte følelser for han.

Men jeg merker det ikke er lett å "fri" seg fra en som en har et langt liv med. Blir på en måte avhengig, er så vant til å ha han der, vettu! Men jeg trøster meg med at jeg har gjort det eneste riktige.

Jeg håper at alt dette blir bedre når jeg får egen leil. Jeg føler meg ikke "hjemme" noen steder nå. Det er også en vond følelse.

Jeg er forvirret, det er så mye som bevisst og ubevisst sirkler.

Ja, å trimme hjelper på depresjoner. Keep on going:-) Prøver å opprettholde dette selv.

[Gjest Rrose]

Fikk du ingen hjelp, du som måtte flykte? Eller var det slik at foreldrene dine ordnet med leil. til deg?

Jeg merker jeg savner hjemmet mitt. Men samtidig tror jeg ikke at jeg greier å bo der. Det blir for mange minner.

Av og til skulle jeg ønske dette bare var en vond drøm, og at eksen ikke var en overgriper osv. Vet ikke hvorfor jeg tenker slik, har jo ingen ekte følelser for han.

Men jeg merker det ikke er lett å "fri" seg fra en som en har et langt liv med. Blir på en måte avhengig, er så vant til å ha han der, vettu! Men jeg trøster meg med at jeg har gjort det eneste riktige.

Jeg håper at alt dette blir bedre når jeg får egen leil. Jeg føler meg ikke "hjemme" noen steder nå. Det er også en vond følelse.

Jeg er forvirret, det er så mye som bevisst og ubevisst sirkler.

Ja, å trimme hjelper på depresjoner. Keep on going:-) Prøver å opprettholde dette selv.

Jo jeg fikk hjelp i en liten overgangsfase. Men jeg har veldig vanskligheter med å be om hjelp også satt jeg der da i leiligheten.

Da var veien kort til å begynne å blande kortene igjen.

Det er først nå de to siste årene at jeg har satt en virkelig strek.

Dette har tatt og tar fremdeles masse krefter....men alt blir bedre og bedre!

Jeg vet ikke om jeg hadde klart rettsak og alt det jeg har styrt med i det siste uten kjærsten min.

Jeg har trengt noen som er sterk og klar og har hodet på rett sted.

Hver gang jeg har blitt forvirra så har kjæresten min holdt meg i nakken. Men han kan nesten være litt plagsom også. Litt streng:-). Men jeg har trengt det!

[Gjest Jente31]

Jo jeg fikk hjelp i en liten overgangsfase. Men jeg har veldig vanskligheter med å be om hjelp også satt jeg der da i leiligheten.

Da var veien kort til å begynne å blande kortene igjen.

Det er først nå de to siste årene at jeg har satt en virkelig strek.

Dette har tatt og tar fremdeles masse krefter....men alt blir bedre og bedre!

Jeg vet ikke om jeg hadde klart rettsak og alt det jeg har styrt med i det siste uten kjærsten min.

Jeg har trengt noen som er sterk og klar og har hodet på rett sted.

Hver gang jeg har blitt forvirra så har kjæresten min holdt meg i nakken. Men han kan nesten være litt plagsom også. Litt streng:-). Men jeg har trengt det!

Åh, du er heldig, som har en sånn oppegående kjæreste. Det er utrolig viktig, tror jeg, å ha en som er klar i toppen, i slike situasjoner. Er virkelig glad på dine vegne. Etter alt jeg vet, så fortjener du det virkelig.

Jeg merker jeg "flykter" inni meg selv, noen ganger. Av og til klarer jeg ikke å sette ord på noe. Jeg kjenner bare en stor "klump" av psykisk smerte, mens andre ganger er det lett.

Jeg skal ringe deg en dag jeg føler meg "klar" til det, Rrose, og takker deg for omtanken og den betydelige støtten i dette. *Klem*

[Gjest Rrose]

Åh, du er heldig, som har en sånn oppegående kjæreste. Det er utrolig viktig, tror jeg, å ha en som er klar i toppen, i slike situasjoner. Er virkelig glad på dine vegne. Etter alt jeg vet, så fortjener du det virkelig.

Jeg merker jeg "flykter" inni meg selv, noen ganger. Av og til klarer jeg ikke å sette ord på noe. Jeg kjenner bare en stor "klump" av psykisk smerte, mens andre ganger er det lett.

Jeg skal ringe deg en dag jeg føler meg "klar" til det, Rrose, og takker deg for omtanken og den betydelige støtten i dette. *Klem*

Du ringer når du føler deg klar til det.

Det er derfor du hadde trengt en eller annen å snakke med som kunne hjelpe deg med den kognitive biten.

Jeg har gått mye i mer kroppsorientert terapi. Det har sine kvaliteter og jeg har virkelig fått mye igjen for det. Jeg har blitt kjent med min egen kropp og følelser.

Men jeg hadde også trengt en god kognitiv terapeut fordi man blir så forvirra etter slike forhold. Nå har Geir nesten vært litt slik terapeut for meg...ikke sikkert det er så bra...han har bare talent for å tenke:-) Han ville at jeg skulle besøke en psykolog så ikke alt ansvaret lå på han. Det gjorde jeg og psykologen sier det samme som kjæresten min.

Men psykologen min er ikke tøff nok....han puser for mye med meg og jeg føler vi bare blir sittende å kaffeprate til tider.

Det er mange måter å jobbe med dette på. Alt du har måttet tåle og kapsle inn i deg. Jeg tror psykiatrien som jeg vet lite om men mitt inntrykk de er gode på medisin og selvfølgelig på tunge lidelser som trenger medikamenter for i det hele tatt fungere. Jeg er usikker på om de er gode på "selvutvikling" som jo er endel av å komme ut av vonde mønstre.

Etter brudde med min eks fikk jeg meg psykolog med det samme. Det var som om jeg befant meg i ett stort sort kaos. Hun var den personen som holdt meg oppe og hadde jeg ikke hatt henne hadde jeg ikke ant noe om noe. Hun gav meg håp om forandring og hjelp. Livet mitt dreide seg nok en stund om hver gang jeg skulle til henne. Idag har jeg ikke noe sånt forhold til noen psykolog, men det var nødvendig for meg da.

[Gjest Jente31]

Du ringer når du føler deg klar til det.

Det er derfor du hadde trengt en eller annen å snakke med som kunne hjelpe deg med den kognitive biten.

Jeg har gått mye i mer kroppsorientert terapi. Det har sine kvaliteter og jeg har virkelig fått mye igjen for det. Jeg har blitt kjent med min egen kropp og følelser.

Men jeg hadde også trengt en god kognitiv terapeut fordi man blir så forvirra etter slike forhold. Nå har Geir nesten vært litt slik terapeut for meg...ikke sikkert det er så bra...han har bare talent for å tenke:-) Han ville at jeg skulle besøke en psykolog så ikke alt ansvaret lå på han. Det gjorde jeg og psykologen sier det samme som kjæresten min.

Men psykologen min er ikke tøff nok....han puser for mye med meg og jeg føler vi bare blir sittende å kaffeprate til tider.

Det er mange måter å jobbe med dette på. Alt du har måttet tåle og kapsle inn i deg. Jeg tror psykiatrien som jeg vet lite om men mitt inntrykk de er gode på medisin og selvfølgelig på tunge lidelser som trenger medikamenter for i det hele tatt fungere. Jeg er usikker på om de er gode på "selvutvikling" som jo er endel av å komme ut av vonde mønstre.

Etter brudde med min eks fikk jeg meg psykolog med det samme. Det var som om jeg befant meg i ett stort sort kaos. Hun var den personen som holdt meg oppe og hadde jeg ikke hatt henne hadde jeg ikke ant noe om noe. Hun gav meg håp om forandring og hjelp. Livet mitt dreide seg nok en stund om hver gang jeg skulle til henne. Idag har jeg ikke noe sånt forhold til noen psykolog, men det var nødvendig for meg da.

Jeg er glad på din vegne, over at du fikk psykolog med det samme. Jeg er sikker på at du hadde veldig god nytte av dette, som du selv sier.

Høres ut som kjæresten din er skarp og intelligent, og setter grenser for seg selv.

Jeg føler også at jeg skulle hatt psykologisk hjelp nå. Jeg merker jeg klamrer meg til dol og nhd, jeg har ikke vært "avhengig" av noen siden jeg sleit på ungd.skolen.

Jeg har også vanskelig for å tillate meg selv å skrive så mye her, eller sende mail. Jeg liker ikke å være til "bry" for noen på denne måten, og har store problemer med å takle akkurat det;) men samtidig trenger jeg det. Så jeg blir irritert på meg selv innimellom.

Men håper at jeg får litt nytte av en psyk.spl i mellomtiden. Bare det ikke tar så lang tid å få timer hos denne..

[Gjest Rrose]

Jeg er glad på din vegne, over at du fikk psykolog med det samme. Jeg er sikker på at du hadde veldig god nytte av dette, som du selv sier.

Høres ut som kjæresten din er skarp og intelligent, og setter grenser for seg selv.

Jeg føler også at jeg skulle hatt psykologisk hjelp nå. Jeg merker jeg klamrer meg til dol og nhd, jeg har ikke vært "avhengig" av noen siden jeg sleit på ungd.skolen.

Jeg har også vanskelig for å tillate meg selv å skrive så mye her, eller sende mail. Jeg liker ikke å være til "bry" for noen på denne måten, og har store problemer med å takle akkurat det;) men samtidig trenger jeg det. Så jeg blir irritert på meg selv innimellom.

Men håper at jeg får litt nytte av en psyk.spl i mellomtiden. Bare det ikke tar så lang tid å få timer hos denne..

Kjære Jente31

Jeg tror du kan slappe helt av med den biten at du er til "bry" for noen her på nettet.

Jeg tipper NHD og andre utmerket kan sette grenser for seg selv.

Husk! Du har rett til på sett og vis "tråkke" over andres grenser. Hvordan i helvete skal du ellers vite hvor de er?

Jeg syns måten du snakker om problemene dine på er på en slik måte at andre også kan ha nytte av at du meddeler deg. Det er jo slik vi alle lærer å komme videre ved å kunne "speile" oss i hverandre. Du er verken sytete eller slitsom, men virker oppriktig kamplysten og det er selvfølgelig mye lettere å forholde seg til enn en som kunn er destruktiv.

Det finnes ett nettsted som heter www.sidetmedord.no som er opprettet for at folk som deg og meg og andre bare skal få lov til å tømme seg. Der kan du skrive langt og du får respons på det. Det er ikke offentlig og bare den som gir respons leser det du skriver. Ikke dumt kanskje i påvente av kvalifisert hjelp.

Kommunene skal ha lister over psykologer i ditt område og hvem som har avtale med trygdekontoret og hvem som ikke har det. Men det vet du kanskje allerede?

Takk for sms. Jeg tenker at jeg ringer deg imorgen. Idag er det fullt opp å gjøre og jegmå bare få gjort alle tingene.

Min datter har nå virkelig gått inn i rollen som deprimert. Jeg har sagt til henne at det er godt mulig at hun er det, men da er det to ting som gjelder. Måltider og søvn og hun MÅ ut på tur! Jeg er litt streng med henne nå. Etter at legen hennes antydet at hun kanskje var det har hun liksom gått helt opp i dette. Jeg vet at man fort kan bli mye dårligere om en sirkler rundt dette uten å gjøre noe. Jeg sier at det er fantastisk at legen nå tar henne alvorlig og vurderer å henvise henne videre. Men har hun en depresjon så må hun jobbe for å komme ut av den. Jeg er redd hun skal dyrke dette.

I går var jeg på tur med minstemann i skogen 2,5 mil....hehe han skravler høl i hodet på meg. Om ikke det gutten har ADHD så vet ikke jeg. Jeg prøvde med snakkepauser på 2 minutter han gikk da over til å prøve å kommunisere med meg på tegnspråk! :-) Han er en snodig liten fyr.

Vi får se hvor alt bærer henne. Men jeg har hentet frem noen urkrefter i meg nå. Jeg prøver å møte min datter uten å dyrke dette sammen med henne. Jeg må være den sterke som viser henne vei!

Nok om mitt styr:-)

Vi snakkes!

[Gjest Jente31]

Kjære Jente31

Jeg tror du kan slappe helt av med den biten at du er til "bry" for noen her på nettet.

Jeg tipper NHD og andre utmerket kan sette grenser for seg selv.

Husk! Du har rett til på sett og vis "tråkke" over andres grenser. Hvordan i helvete skal du ellers vite hvor de er?

Jeg syns måten du snakker om problemene dine på er på en slik måte at andre også kan ha nytte av at du meddeler deg. Det er jo slik vi alle lærer å komme videre ved å kunne "speile" oss i hverandre. Du er verken sytete eller slitsom, men virker oppriktig kamplysten og det er selvfølgelig mye lettere å forholde seg til enn en som kunn er destruktiv.

Det finnes ett nettsted som heter www.sidetmedord.no som er opprettet for at folk som deg og meg og andre bare skal få lov til å tømme seg. Der kan du skrive langt og du får respons på det. Det er ikke offentlig og bare den som gir respons leser det du skriver. Ikke dumt kanskje i påvente av kvalifisert hjelp.

Kommunene skal ha lister over psykologer i ditt område og hvem som har avtale med trygdekontoret og hvem som ikke har det. Men det vet du kanskje allerede?

Takk for sms. Jeg tenker at jeg ringer deg imorgen. Idag er det fullt opp å gjøre og jegmå bare få gjort alle tingene.

Min datter har nå virkelig gått inn i rollen som deprimert. Jeg har sagt til henne at det er godt mulig at hun er det, men da er det to ting som gjelder. Måltider og søvn og hun MÅ ut på tur! Jeg er litt streng med henne nå. Etter at legen hennes antydet at hun kanskje var det har hun liksom gått helt opp i dette. Jeg vet at man fort kan bli mye dårligere om en sirkler rundt dette uten å gjøre noe. Jeg sier at det er fantastisk at legen nå tar henne alvorlig og vurderer å henvise henne videre. Men har hun en depresjon så må hun jobbe for å komme ut av den. Jeg er redd hun skal dyrke dette.

I går var jeg på tur med minstemann i skogen 2,5 mil....hehe han skravler høl i hodet på meg. Om ikke det gutten har ADHD så vet ikke jeg. Jeg prøvde med snakkepauser på 2 minutter han gikk da over til å prøve å kommunisere med meg på tegnspråk! :-) Han er en snodig liten fyr.

Vi får se hvor alt bærer henne. Men jeg har hentet frem noen urkrefter i meg nå. Jeg prøver å møte min datter uten å dyrke dette sammen med henne. Jeg må være den sterke som viser henne vei!

Nok om mitt styr:-)

Vi snakkes!

Hei,

Jeg synes det høres ut som du er en kjempe god mamma, og gjør riktige valg for barna dine. Er stolt av deg, virker som du har bein i nesa, og så virker det som du vet hva du vil, og har god kunnskap!

Kjempesmart å oppmuntre dattern din nå. Det er lett å havne i en negativ spiral når en er deprimert. Det er viktig å ikke "gi opp", men forsøke å være aktiv. MEN! Til en viss grense, så en ikke blir verre. Det gjelder å finne en balanse. Det er ikke alltid lett. Men dette vet du sikkert alt om :-)

Jeg er så glad for at legen deres tar henne på alvor. Har hun fått AD eller er hun for ung/eller skal prøve uten først?

Jeg håper det ikke blir så lenge å vente til sønnen din kommer på BUP. Det er sikkert slitsomt for han også, å være så urolig inni seg. En ting er jeg ikke i tvil om, og det er at du har noen skikkelig gode unger, utfra det du hitttil har fortalt.

Dattern min får komme inn til BUP innen juni. Hun har forandret seg mye etter at vi flyttet ut. Hun har enda ikke vært til pappan sin alene. ikke vil hun heller. Jeg tør ikke å la henne være der alene heller. han er veldig ustabil nå.

Men jeg merker på meg selv, at jeg blir urolig i kroppen, når jeg er der. Sånn tror jeg dattern min opplever det også. Hun sier det selv; hun blir stressa av han. Hun er blitt roligere, tryggere, gladere, og hun er ikke lenger så frekk som hun var. Skolen har også merket forandringer. Hun har en selvtillit som må bygges opp. Men det skulle vi klare, mente lærern hennes.

Tusen takk for et konstruktivt svar. Det hjelper meg mye! Skjønner hva du mener. Jeg blir lei av meg selv, for å si det sånn. En venninne sa til meg før helgen;

"Kansje jeg skal holde meg unna en stund, til ting har roet seg litt ned?". "Hvorfor det", sa jeg. "Jeg prøver bare å tenke for deg, slik du alltid gjør med meg", sa hun................

Det ga meg faktisk en tankevekker. Og som du også sier; dere kan fint sette grenser for dere selv. Akkurat dette har jeg hørt før. Men jeg har tydeligvis ikke banka det hardt nok inni skallen.. Så tuuuusen takk, det var et godt svar. jeg må jobbe med meg selv, mer, hva dette gjelder.

Har en rekke avtaler i morgen, skal bl.a til kjeveortoped med sønnen min. Men du kan bare prøve å ringe, koslig det. Hvis ikke skal jeg slå på tråden en dag jeg også. Det blir litt rart å snakke med deg, hehe.. Men jeg gler meg også, er spent.

Ja, vi snakkes. Ha en fortsatt fin kveld, fra

[Gjest Rrose]

Hei,

Jeg synes det høres ut som du er en kjempe god mamma, og gjør riktige valg for barna dine. Er stolt av deg, virker som du har bein i nesa, og så virker det som du vet hva du vil, og har god kunnskap!

Kjempesmart å oppmuntre dattern din nå. Det er lett å havne i en negativ spiral når en er deprimert. Det er viktig å ikke "gi opp", men forsøke å være aktiv. MEN! Til en viss grense, så en ikke blir verre. Det gjelder å finne en balanse. Det er ikke alltid lett. Men dette vet du sikkert alt om :-)

Jeg er så glad for at legen deres tar henne på alvor. Har hun fått AD eller er hun for ung/eller skal prøve uten først?

Jeg håper det ikke blir så lenge å vente til sønnen din kommer på BUP. Det er sikkert slitsomt for han også, å være så urolig inni seg. En ting er jeg ikke i tvil om, og det er at du har noen skikkelig gode unger, utfra det du hitttil har fortalt.

Dattern min får komme inn til BUP innen juni. Hun har forandret seg mye etter at vi flyttet ut. Hun har enda ikke vært til pappan sin alene. ikke vil hun heller. Jeg tør ikke å la henne være der alene heller. han er veldig ustabil nå.

Men jeg merker på meg selv, at jeg blir urolig i kroppen, når jeg er der. Sånn tror jeg dattern min opplever det også. Hun sier det selv; hun blir stressa av han. Hun er blitt roligere, tryggere, gladere, og hun er ikke lenger så frekk som hun var. Skolen har også merket forandringer. Hun har en selvtillit som må bygges opp. Men det skulle vi klare, mente lærern hennes.

Tusen takk for et konstruktivt svar. Det hjelper meg mye! Skjønner hva du mener. Jeg blir lei av meg selv, for å si det sånn. En venninne sa til meg før helgen;

"Kansje jeg skal holde meg unna en stund, til ting har roet seg litt ned?". "Hvorfor det", sa jeg. "Jeg prøver bare å tenke for deg, slik du alltid gjør med meg", sa hun................

Det ga meg faktisk en tankevekker. Og som du også sier; dere kan fint sette grenser for dere selv. Akkurat dette har jeg hørt før. Men jeg har tydeligvis ikke banka det hardt nok inni skallen.. Så tuuuusen takk, det var et godt svar. jeg må jobbe med meg selv, mer, hva dette gjelder.

Har en rekke avtaler i morgen, skal bl.a til kjeveortoped med sønnen min. Men du kan bare prøve å ringe, koslig det. Hvis ikke skal jeg slå på tråden en dag jeg også. Det blir litt rart å snakke med deg, hehe.. Men jeg gler meg også, er spent.

Ja, vi snakkes. Ha en fortsatt fin kveld, fra

Nei jeg vet ikke alt om depresjon. Jeg har vært langt nede og utslitt mange ganger i mitt liv. Om det er det samme som depresjon vet jeg ikke.

Jeg er ikke sikker på om min datter egentlig har en depresjon. Hun sliter med noe og leter for å finne ut hva det er. jeg har også tenkt på ADD/ADHD i forhold til henne.

Hun er ustrukturet og har konsentrasjonsproblemer. Hun har hatt det i lang lang tid. Men det har aldri slått meg før. Jeg mener vi alle burde sjekkes for dette, og det er mye observasjon som ligger bak dette fra min side. Men om en så begynner her da med depresjon, så tenker jeg at flere ting vil bli undersøkt med det samme.

Jeg opplever at hun har behov for mer oppmerksomhet. Problemet mitt er å finne måter å se henne på som ikke bare går på sykdom.

Hun sa til meg at mamma jeg har vært slik jeg er nå i lang tid ikke bare etter at jeg var hos legen, det virker som du ikke tror meg. Jeg svarte henne at selvfølgelig tror jeg deg! Men er det slik at du har en depresjon så må vi jobbe for at du skal komme deg ut av det. En ting jeg vet at er bra er å gå på tur og være i aktivitet. Du må også spise og sove. Det nytter ikke å legge seg ned. Samtidig så legger jeg jo tilrette for henne. I helgen var det strålende sol. Jeg sa at alle ungene måtte ut. Hun sier at hun ikke orker. Jeg svarte at en liten tur MÅ hun gå. Hun vil heller sove i sengen, men går til slutt ut. Jeg la ut en madrass og puter og tepper i ett hagemøbel i hagen og sa at om hun trengte å hvile seg så måtte hun gjøre det ute. Frisk luft og sol er bra om en er deprimert påsto jeg. Så satt hun da i hagen og tegnet.

Jeg tenker at jeg presser grensene men ikke for langt heller. Stell får hun, tekopp i hånda.

Jeg får se hvordan dette er i løpet av dagene fremover nå.

Hvordan kan man bli verre? Jeg forstår jo at hun trenger forståelse også, men jeg føler at jeg må presse litt på.

Jeg rydda rommet hennes igår. Det brukte jeg fire timer på. Jeg tenkete at det er viktig å ha det rent og ryddig rundt seg så en har mindre å forholde seg til. HERREGUD jeg fikk helt sjokk av å gå inn der. Jeg kan altså ikke overlate til henne å la det gro igjen slik som dette. Det var rot og støv overalt. Her må noen strukturer på plass. Jeg sorterte alt. Dette er jo noe jeg har advart henne over lang tid at jeg kom til å gjøre om hun ikke ryddet det selv.

Jeg tror hun satte pris på det.

Jaja...vi får se hvor alt dette bærer. Nå har hun fysioterapi to ganger i uken og går ukentlig til legen. Det er jo bra.