ekte eller falske minner

[Gjest mia mina]

Hei! Prøver skrive på nytt da det meste av innlegget mitt tydligvis ble slettet. Etter avisoppslagene om falske og ekte minner ble jeg usikker på mine egne opplevelser.

Jeg har de siste 4 årene hatt flashbacks om seksuelle overgrep i barndommen. De inneholder smak, lyd, lukt og klare "videosnutter" av hva som skal ha skjedd. En uke i forveien for flashbacket dukker opp får jeg ubehag i kroppen. Kan kaldsvette, alle sanseinntrykk blir forsterket, kan få smerter i kroppen(som viser seg å stemme med hva som skjer i flashbacket når det dukker opp) kroppen "værer" fare uten at jeg vet hva det er osv. Jeg sitter ikke og spekulerer eller prøver finne ut hva som ligger der, men heller prøver jeg å konsenterer meg om aktiviteter i hverdagen for å "flykte" unna det som ligger der som jeg ikke vet hva er. Men det er uungåelig. Tilslutt må jeg gi meg, og det dukker opp på netthinna. Der blir det liggende helt til jeg velger å snakke om det og bearbeide følelsene som ligger i det. (sorg, redsel, sinne, smerte osv) Når jeg har bearbeidet, kan jeg fortsatt huske det/velge ta fram det som ligger der som et minne, men følelsene mine sitter ikke "fast" i det lenger, slik at jeg er mer tilstede her og nå i følelsene mine. Hvis jeg ikke bearbeider, kommer tunge, dystre tanker og smertene i kroppen blir forsterket. Smertene opphører når jeg bearbeider minnet som om det er ekte. Men helst hadde jeg ønsket det ikke var sant. For det er smertefullt å skal forholde seg at det er sannheten. Men det er det eneste som hjelper. Kan hjernen min "dikte opp" slike ting helt av seg selv? Jeg har aldri sett på porno eller lest erotiske blad osv. Så jeg vet jeg ikke er påvirket i fantasien av slikt. Ikke har jeg noen gang gått på medisiner. Aldri vært ruset. Heller ikke hatt flere sexpartnere enn mannen min. Men bare ved å se menn halvnakne, kan jeg kjenne sterk kjønnslukt og bli skikkelig kvalm og få ubehag i kroppen. Takknemlig for ditt syn på saken. Mvh Mia mina

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En kan så godt som aldri si 100% sikkert om et minne er ekte eller falskt.

Jeg tror imidlertid at du har ekte minner.

Falske minner oppstår valigvis i en relasjon med en velmenende, men uprofesjonell behandler. Spesielt utsatt er terapier i grupper og særlig ved bruk av dramstiske og suggererende virkemiddel som f.eks psykodrama.

[røverdatter]

En kan så godt som aldri si 100% sikkert om et minne er ekte eller falskt.

Jeg tror imidlertid at du har ekte minner.

Falske minner oppstår valigvis i en relasjon med en velmenende, men uprofesjonell behandler. Spesielt utsatt er terapier i grupper og særlig ved bruk av dramstiske og suggererende virkemiddel som f.eks psykodrama.

Jeg kan bli ganske oppgitt over velmenende, men uprofesjonelle behandlere. Godt at vi er på linje der, Nils Håvard Dahl! Spesielt disse behandlerne som er veldig kritisk til den prosessen som mia mina skisserer. Min prosess har vært nøyaktig slik. Jeg får sterke reaksjoner som kommer i forkant av minnet, jeg kjemper i mot i det lengste, men til slutt må jeg gi meg. Og da kommer forklaringen på reaksjonene. Jeg er voldsomt kritisk til meg selv, og ja det hadde vært mye letter og ikke tro. Men da blir jeg kjempe syk (hvis jeg ignorerer historien som kommer opp) og blir kjempe depresiv. Lytter jeg ikke til det som kommer får jeg lyst å skade meg selv. Slutter å spise osv. Men når overgrepshistorien får komme fram i lyset, slipper alt det vonde taket rett etterpå. Jeg får masse energi!

Så for meg er en uprofesjonell behandler en som stiller seg kritisk til det som kommer fram. Gjør behandleren det, selv om det er veldig velmenende, så blir jeg kjempe dårlig.

Alle mine minner har kommet fram på måten som beskrives her. Og jeg har fått min historie bekreftet fra et vitne som ble innhentet av politiet når jeg anmeldte. Min behandler har vært Turid Kavli som er faglig leder ved Betania. 99% av minnene mine har kommet fram hjemme i senga mi. Hadde ikke Kavli lyttet til meg hadde jeg vært død i dag. Da hadde mine barn vokst opp uten mor.

Så: En salutt for profesjonelle behandlere som vet hva de driver med!

[Gjest pigini]

Jeg kan bli ganske oppgitt over velmenende, men uprofesjonelle behandlere. Godt at vi er på linje der, Nils Håvard Dahl! Spesielt disse behandlerne som er veldig kritisk til den prosessen som mia mina skisserer. Min prosess har vært nøyaktig slik. Jeg får sterke reaksjoner som kommer i forkant av minnet, jeg kjemper i mot i det lengste, men til slutt må jeg gi meg. Og da kommer forklaringen på reaksjonene. Jeg er voldsomt kritisk til meg selv, og ja det hadde vært mye letter og ikke tro. Men da blir jeg kjempe syk (hvis jeg ignorerer historien som kommer opp) og blir kjempe depresiv. Lytter jeg ikke til det som kommer får jeg lyst å skade meg selv. Slutter å spise osv. Men når overgrepshistorien får komme fram i lyset, slipper alt det vonde taket rett etterpå. Jeg får masse energi!

Så for meg er en uprofesjonell behandler en som stiller seg kritisk til det som kommer fram. Gjør behandleren det, selv om det er veldig velmenende, så blir jeg kjempe dårlig.

Alle mine minner har kommet fram på måten som beskrives her. Og jeg har fått min historie bekreftet fra et vitne som ble innhentet av politiet når jeg anmeldte. Min behandler har vært Turid Kavli som er faglig leder ved Betania. 99% av minnene mine har kommet fram hjemme i senga mi. Hadde ikke Kavli lyttet til meg hadde jeg vært død i dag. Da hadde mine barn vokst opp uten mor.

Så: En salutt for profesjonelle behandlere som vet hva de driver med!

Er enig med deg der! Bare minnene får komme fram i eget tempo og det å ha en behandler som da vil høre på er veldig bra. Det er når og hvis en behandler presser på for å få høre mere det blir så galt. Alt må få komme fram på naturlig vis, uten press.

Er ille plaget selv for tiden med minner, er kvalm og uvel, får ikke sove. Men jeg har heller ingen å snakke med akkurat nå, og det blir jo også galt.