Schisofreni

[Gjest Søsteren hans]

Du mente at vi burde tvangsinnlegge broren min. Jeg synes det høres så drastisk ut. Jeg tok sjangsen på å fortelle broren min at han sannsynligvis har denne diagnosen. Jeg sa det på en så skånsom måte det er mulig å si det på (synes jeg selv) og jeg sa at han burde gå til legen å få medisiner.

Han reagerte slik jeg forventet. Han ble sint og mente at vi alle så på han som gal. Han ville kutte oss ut, hvis det skulle være på denne måten. Det har han sagt en del ganger før også.

Jeg fikk roet han på vanlig måte. Sa han ikke var gal, bare syk.

Han mente at det ikke var han det var noe galt med, men alle som skulle sette diagnoser og merkelapper på folk. Så kom det en lang tirade om alt mellom himmel og jord som jeg ikke forsto noenting av og da var vi like langt.

Han sa også at legen en gang sendte han til spykolog, da han var der for noen fysiske vondter. (legen fikk vel misstanke om noe han også) Psykologen fant ingenting galt med han.

Nå har det roet seg og sist vi møtes snakket vi ikke noe mer om saken.

Jeg blir så i tvil. Tvangsinnleggelse høres dramatisk ut. Man må vel bruke fysisk makt da.

Og hva vil skje med hans datter som han har annehver uke? Jeg synes han er ganske flink med sin datter. Ihverfall dekker han de viktigste behovene. Han svikter henne litt når det gjelder å bygge nettverk. Tror de hadde hatt godt av å ha flere voksne rundt seg. Bortsett fra det går det fint.

Jeg vil helst ikke være ansvarlig for at han skal bli fratatt omsorgen for datteren. Da vil livet hans ramle fullstendig sammen og ikke er det til det beste for datteren heller.

På den annen side ønsker jeg jo at han skal bli frisk.

Noen synspunkter?