hjelp

[Gjest helvetesfaenskap]

Jeg er psyyyk. Det ene øyeblikket har jeg det så forferdelig og skal ta livet av meg. Så legger jeg store planer for framtiden etterpå. Hopper opp og ned hele tiden og tror jeg blir gal snart. Hva i helv... er det som feiler meg? Er redd jeg i min depresjon gjøre alvor av å ta livet av meg. Kjenner igjen dette fra før og da har jeg tatt skikkelig overdose og holdt på å greie og "kverke" meg selv. Har det så ille at skal livet være sånn, så kan gjerne alt gå nedenunder og hjem. Hvis livet hele tiden skal være en kamp og et helvete å holde ut, hva er da vitsen?