duffen Skrevet 28. mars 2007 Skrevet 28. mars 2007 Hei igjen,Nhd. Skrev for en tid tilbake om det" å ta imot hjelp" fra psyk.pol. Aktuelt nå er at min psykolog mener jeg har abstinenssymptomer etter å ha avsluttet Orfiril LOng(siste dose 250107),og avsluttet citalopram for en uke siden,etter nedtrapping i samråd med fastlegen. Har nå et helvete på jord,både fysisk og psykisk. Har det kaotisk inni meg,veldig ustabil;svinger hit og dit på "now time". Psyk.håper jeg ikke starter med medisin,men klarer å komme gjennom krisen vha samtaler!! Tidligere nevnt at jeg har ust.p.f.-borderline. Brukes egentlig Orfiril til dette?? Primært er det jo et antiepileptikum;også brukt ved akutt anfall av manisk-depressiv lidelse. Er virkestoffet i dette prep. å sammenligne med narkotoske middler, hvor abstinens oppstår?? Brukte drøyt 1/2 år på nedtrapping. Citalopram en måned. Er en sympatisk utgave av meg selv;også uten tro på at dette vil gi seg. Mine nærmeste lider av å være sammen med en slik"svingstang" og kranglefant. Heldigvis er jeg sykmeldt. Jeg tror jeg vil vurdere medisin hvis muligheten byr seg.Og håpe at jeg kan komme videre i terapien.om den skulle ta lengre tid. Kan man" snakke seg frisk av ust.p.f." Hva er din erfaring??Eller er det en livslang lidelse som går i variabler?? Jeg syns det er pinlig ogf laut å ha en psyk. lidelse.Ingen andre enn mine nærmeste vet om det,og har vanskelig for å godta at dette er meg--ektefelle og forelder. Noen kommentar? På forhånd takk. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 28. mars 2007 Skrevet 28. mars 2007 Er dette abstinens? Tror det er tilbakekomst av grunnlidelsen. Hva er begrunnelsen for seponering? Jeg er ikke i stand til å se den. 0 Siter
duffen Skrevet 28. mars 2007 Forfatter Skrevet 28. mars 2007 Er dette abstinens? Tror det er tilbakekomst av grunnlidelsen. Hva er begrunnelsen for seponering? Jeg er ikke i stand til å se den. Takk for hurtig svar.Setter pris på det!! Finner egentlig ingen fornuftig forklaring,slik jeg ser det.Seponering av Orfiril skjedde på eget initiativ(ser nå veldig DUMT gjort;angrer...) Men;hos noen psykologer er man ikke "glad i psykofrmaka". Tenk hva det gjør med deg,kroppen din ,hjernen.leveren osv.,får jeg høre.Vet noe om dette ,men vet også hvilket helvete jeg har stelt istand for meg selv...For å være "medgjørlig pasient",tenkte jeg at det kunne være et forsøk verd. Min datter er siste- års-student innen psykologi:hun maste også om å kutte ut medesiner;så jeg hørte nok litt på henne også;men kanskje mest på min "sårede stolthet":(og trass!):jeg skulle vise at jeg klarer....... Akk ja,hvor dum kan man være??Kanskje et barnslig trekk ifht. min lidelse?? Føler meg ikke særlig voksen nå,nei.Håper på bedring;men aller mest på fornuftig gjennomgang av kaoset jeg har stelt istand. Når det gjelder AD,syntes jeg ikke at den hjalp;Spurt fastlegen om hjelp;svar:: seponer det du har!!! Dvs er pr idag medisinfri! Roper IKKE hurra for det,når jeg opplever slike dager.Tror jeg desverre trenger medisin likevel.......hufameisann!! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.