Hvor mye kan man bry andre med sine problemer?

[Gjest Jente31]

Jeg har hatt endel ytre påkjenninger gjennom hele livet, jeg går ikke og er "nedbrutt" i hverdagen, men jeg tenker mye. Jeg tenker svært lite på det som har skjedd, men jeg er endel bitter fordi det kansje ga meg endel "sjelelige arr".

Noen ganger renner begeret bare over og da blir jeg usikker, forvirret, fortvilet, lei meg og sint osv, inni meg. Da lengter jeg etter støtte og trøst, bare noen som kan være der og lytte, kansje råde og løfte meg litt opp igjen. Det er så lite som skal til før jeg blir glad igjen!

Men jeg har vanskelig for å slippe noen innpå meg, i RL. Jeg liker ikke å plage/bry noen med mine problemer. Jeg bærer derfor en maske;alt ser bra ut og jeg klarer ikke å vise mine negative sider.

Jeg har blitt litt flinkere i det siste, - jeg jobber med saken. Men jeg blir så usikker, på hvor mye man egentlig skal bry andre. Jeg tenker, at de har jo nok med seg og sine, og hvor mye skal en egentlig åpne seg? Jeg vil jo så gjerne være sterk også..!

Dessuten slapper jeg av nå, jeg har alltid gått på nåler, og det gjør jeg ikke lenger nå. Jeg har det så godt sånn sett! Men samtidig er jeg sliten og den minste ting er et ork. Er dettte en normal reaksjon på at jeg nå slapper av?

Tusen takk for evt råd, det hadde løftet meg mye opp, nå :-)

[Gjest pigini]

Hallo jente31 . Skjønner godt at du trenger noen å prate med nå. Du skulle absolutt ha hatt en behandler som kunne lytte til deg. Da hadde du fått "luftet ut" problemene der og behovet for å snakke om problemer med venner ville avta.

Selv har jeg psykolog og dette har hjulpet meg veldig mye så jeg ikke øser alt over vennene mine. Er også så heldig å ha to venninner som støtter meg på godt og vondt. Dette er gjensidig. De bruker også meg når de selv har problemer, slik at det ikke blir enveiskjørt. Men stort sett bruker jeg vennene mine til noe positivt.

Dette med å la masken falle, kan være vanskelig. Det er vel best om negative ting kommer ut i små posjoner og at du ikke går på en "kjempesmell" hvor alt det vonde kommer ut på en gang.

Jeg mener det er lov til å si til vennene sine at man er i dårlig form, men ikke bruke dem til "psykolog" hele tiden. Tror ikke det er lurt av deg og utlevere for mye nå når alt trenger seg på. Det kan du komme til å angre på siden. Jeg ville gjort alt for å finne en psykolog i din situasjon, tror jeg. Jeg vet hvor vanskelig det er å leve som normalt når fortiden kommer ramlende i hodet. Selv har jeg skrevet og tegnet mye når det har stått på som verst, det har hjulpet meg mye, har fått "ventilert" ut en god del på denne måten. Gå turer i raskt tempo hjelper også, blir sliten på en helt annen måte da, og hodet roer seg litt ned.

Ble ikke så mange gode råd dette, vanskelig å vite hva som blir rett for deg, dette er bare litt av de erfaringer jeg har gjort meg, de trenger jo ikke passe for deg.

[Gjest Jente31]

Hallo jente31 . Skjønner godt at du trenger noen å prate med nå. Du skulle absolutt ha hatt en behandler som kunne lytte til deg. Da hadde du fått "luftet ut" problemene der og behovet for å snakke om problemer med venner ville avta.

Selv har jeg psykolog og dette har hjulpet meg veldig mye så jeg ikke øser alt over vennene mine. Er også så heldig å ha to venninner som støtter meg på godt og vondt. Dette er gjensidig. De bruker også meg når de selv har problemer, slik at det ikke blir enveiskjørt. Men stort sett bruker jeg vennene mine til noe positivt.

Dette med å la masken falle, kan være vanskelig. Det er vel best om negative ting kommer ut i små posjoner og at du ikke går på en "kjempesmell" hvor alt det vonde kommer ut på en gang.

Jeg mener det er lov til å si til vennene sine at man er i dårlig form, men ikke bruke dem til "psykolog" hele tiden. Tror ikke det er lurt av deg og utlevere for mye nå når alt trenger seg på. Det kan du komme til å angre på siden. Jeg ville gjort alt for å finne en psykolog i din situasjon, tror jeg. Jeg vet hvor vanskelig det er å leve som normalt når fortiden kommer ramlende i hodet. Selv har jeg skrevet og tegnet mye når det har stått på som verst, det har hjulpet meg mye, har fått "ventilert" ut en god del på denne måten. Gå turer i raskt tempo hjelper også, blir sliten på en helt annen måte da, og hodet roer seg litt ned.

Ble ikke så mange gode råd dette, vanskelig å vite hva som blir rett for deg, dette er bare litt av de erfaringer jeg har gjort meg, de trenger jo ikke passe for deg.

Hei pigini! :-)

Du har vært en god støtte for meg. Det du skriver her, passer så absolutt på meg også. Jeg er veldig enig med deg. Et vennskap skal ikke være "enveiskjørt". En skal backe opp hverandre der man kan, en skal ikke bare ta, men også gi. Og ja, jeg er enig med deg i at man må ha det hyggelig med de, og ikke bruke de som psykologer hele tiden.

Men det er her jeg stort sett har litt problemer. Jeg har veldig vanskelig for å åpne meg, og vise venner at jeg har det vondt. Jeg har klart litt av dette nå, til et par venninner. Men jeg har fremdeles langt igjen. Derfor valgte jeg å spørre om dette også, hvor mye en kan "plage" eller bry andre. For jeg er veldig usikker. Det er nok veldig kompliserte greier, det har sikkert bl.a med det å gjøre at jeg er redd for å bli avvist,ikke likt osv osv samtidig som jeg ikke liker å stikke meg frem osv. Dårlig selvtillit og..

Jeg føler f.eks at jeg "plager" dolbrukerne eller ndh nå, med mine problemer. Det har jo blitt noen spm fra meg. Jeg blir så usikker. Og så blir jeg sur på meg selv, for at jeg blir så usikker igjen. Det er sikkert slitsomt for andre, å oppleve en som stadig unnskylder seg, også.. ogsåvidereogsåvidere :-)

Men jeg jobber virklig med meg selv.

Jeg tror selv, at min dårlige oppvekst har skadet min utvikling litt, på en måte. At det kansje er derfor jeg er så usikker i ett og alt som jeg er. Jeg føler jeg har mye å lære, men at jeg også må lære å stole på egen fornuft.

Men det håper jeg at jeg med behandling vil få "retta" på, bl.a få bedre selvtillit og hvordan jeg skal forholde meg til andre uten å bli så usikker. For det er veldig slitsomt.

Tusen takk for gode råd, igjen, pigini! Du har vært med å løftet meg opp idag;) og du har gitt meg noen tankevekkere. Jeg håper at jeg får time snart, til behandling. For det tar på, dette her. jeg skal til legen på mandag.