Gjest pigini Skrevet 31. mars 2007 Skrevet 31. mars 2007 Jeg har forsøkt meg ut i arbeidslivet, men måtte gi opp den typen arbeid jeg begynte med fordi det var for stressende og jeg ble psykere av det (arbeid med sterkt pleietrengende pasienter). Plages hovedsaklig med depresjoner. Vil ikke bli gående bare hjemme, men lurer på hva annet jeg kan prøve, noen som har noen ideer? Alt mottas med takk! Må bare "legge hodet i bløtt" og finne på noe til over påske . 0 Siter
Gjest et par forslag Skrevet 31. mars 2007 Skrevet 31. mars 2007 Jobbe på gartneri, på gård, på bibliotek, kantine eller barnehage. 0 Siter
Gjest figa Skrevet 31. mars 2007 Skrevet 31. mars 2007 Jobbe på gartneri, på gård, på bibliotek, kantine eller barnehage. Butikk? 0 Siter
Gjest figa Skrevet 31. mars 2007 Skrevet 31. mars 2007 Jobbe på gartneri, på gård, på bibliotek, kantine eller barnehage. en ting jeg lurer på... Mennesker med psykiske lidelser får svært ofte forslag om å jobbe i kantine. Hvorfor i alle dager er det sånn? Er det veldig rehabiliterende for psyke å jobbe i kantiner? 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 31. mars 2007 Skrevet 31. mars 2007 Ja, dette vet jeg er veldig vanskelig! Jeg skal over på attføring selv, og det er så mye jeg har _lyst_ til. Men mye hindrer meg pga det og det osv. Det blir så mange hensyn å ta! Hadde jeg vært frisk, og fikk velge, så hadde jeg valgt ambulansesjåfør som 1. ønske, det er det ingen tvil om. Jeg har ett årig utdannelse som medisinsk sekretær, noe jeg kunne tenkt meg å bygge videre på - og blitt helsesekretær. Jeg kunne også tenkt meg å jobbe innen psykiatrien. Men det er jo lov å drømme Du har fått noen forslag allerede. Hva med kontor jobb av noe slag..? Resepsjon, sentralbord, kontormedarbeider.. Eller butikk, barnehage, sfo. Jeg har faktisk lest litt på de gule sidene i tlf katalogen, for å få noen ideer. Jeg har også sett litt på internett. Man kan få noen ideer på den måten :-) Håper du kan finne noe som passer deg. Det er ikke morsomt å gå hjemme heller. 0 Siter
plagermeg Skrevet 31. mars 2007 Skrevet 31. mars 2007 en ting jeg lurer på... Mennesker med psykiske lidelser får svært ofte forslag om å jobbe i kantine. Hvorfor i alle dager er det sånn? Er det veldig rehabiliterende for psyke å jobbe i kantiner? fordi de nedvurderer psyk. pas så til de grader, og ikke tror de har evner til noe annet.. ja, man blir sikkert bedre av å jobbe i kantine!.. eller at det er en så enkel jobb, at selv det er noe alle kan klare uansett livstilstand. 0 Siter
Gjest ghb64 Skrevet 31. mars 2007 Skrevet 31. mars 2007 Butikk? Jeg jobber offshore, ute i prosessen. Trives veldig bra med det. Mye ansvar og full fart. Jobben har mange ganger "reddet" meg fra å bli syk. 0 Siter
Gjest figa Skrevet 31. mars 2007 Skrevet 31. mars 2007 fordi de nedvurderer psyk. pas så til de grader, og ikke tror de har evner til noe annet.. ja, man blir sikkert bedre av å jobbe i kantine!.. eller at det er en så enkel jobb, at selv det er noe alle kan klare uansett livstilstand. Der sier du nettopp det jeg også tenker. Hvem har sagt at psyke må ha lettest mulig jobber? Huff, det er en forestilling som henger fortsatt veldig i. Alle mennesker trenger å ha en jobb der de kan bruke sine evner og føle inspirasjon! Synes det var veldig godt beskrevet i Arnhild Lauvengs "I morgen var jeg alltid en løve". Hun skulle rehabiliteres gjennom å trille sov-i-ro-kuler!!! Ikke rart hun ga opp en så gørr jobb etter få dager, men konklusjonen var at hun var for syk til å rehabiliteres... Det hører med til historien at hun er psykolog i dag. Tenk etter hva du liker og ikke liker. Hva synes DU er interessant? Selv jobbet jeg i klesbutikk og storkoste meg der. Alle mennesker har ressurser og evner som vi trenger å ta i bruk. Da kan du kanskje føle at du blomstrer litt og få mer selvfølelse. 0 Siter
Gjest 40.000 krenket. Skrevet 1. april 2007 Skrevet 1. april 2007 Jeg skal bli fysioterapeut :-) 0 Siter
Gjest pigini Skrevet 1. april 2007 Skrevet 1. april 2007 Jeg skal bli fysioterapeut :-) Bravo! Men jeg har innsett at jeg ikke kan ha noe pasientrettet arbeid. Er rett og slett utbrent på dette området. Har hatt for mye omsorg for andre i hele mitt liv. Så jeg tror jeg må arbeide med "døde" ting . 0 Siter
Gjest pigini Skrevet 1. april 2007 Skrevet 1. april 2007 Ja, dette vet jeg er veldig vanskelig! Jeg skal over på attføring selv, og det er så mye jeg har _lyst_ til. Men mye hindrer meg pga det og det osv. Det blir så mange hensyn å ta! Hadde jeg vært frisk, og fikk velge, så hadde jeg valgt ambulansesjåfør som 1. ønske, det er det ingen tvil om. Jeg har ett årig utdannelse som medisinsk sekretær, noe jeg kunne tenkt meg å bygge videre på - og blitt helsesekretær. Jeg kunne også tenkt meg å jobbe innen psykiatrien. Men det er jo lov å drømme Du har fått noen forslag allerede. Hva med kontor jobb av noe slag..? Resepsjon, sentralbord, kontormedarbeider.. Eller butikk, barnehage, sfo. Jeg har faktisk lest litt på de gule sidene i tlf katalogen, for å få noen ideer. Jeg har også sett litt på internett. Man kan få noen ideer på den måten :-) Håper du kan finne noe som passer deg. Det er ikke morsomt å gå hjemme heller. Hei igjen! Nei, hjemme skal jeg ihvertfall ikke være. Det er rett og slett skadelig for meg. Sliter med litt paranoia i "svingene", og dette blir mye verre hvis jeg ikke ser mennesker og blir gående alene med mine tanker. Kontorarbeid hadde kanskje vært noe, må se muligheter og innse mine begrensninger, så blir det vel forhåpentligvis til noe. Er heldig og har greie personer som hjelper meg i denne prosessen. Takk for at du svarte ) 0 Siter
Gjest pigini Skrevet 1. april 2007 Skrevet 1. april 2007 en ting jeg lurer på... Mennesker med psykiske lidelser får svært ofte forslag om å jobbe i kantine. Hvorfor i alle dager er det sånn? Er det veldig rehabiliterende for psyke å jobbe i kantiner? hm... hvis jeg skulle bli frisk av å jobbe i kantina, så er jo dette noe å tenke på.... Men, skjønner ikke helt sammenhengen, det er jo veldig sosialt, så kanskje derfor, men det er det jo også mange andre yrker som er. 0 Siter
Gjest pigini Skrevet 1. april 2007 Skrevet 1. april 2007 fordi de nedvurderer psyk. pas så til de grader, og ikke tror de har evner til noe annet.. ja, man blir sikkert bedre av å jobbe i kantine!.. eller at det er en så enkel jobb, at selv det er noe alle kan klare uansett livstilstand. Hei, jeg har ikke opplevd at noen nedvurderer mine evner. De forsøker heller å hjelpe meg til å finne et arbeid jeg kan leve med og trives i. Men nå tror jeg jeg som sagt er veldig heldig. Vet jo at mange har det synet du beskriver på psykiatriske pasienter. Tror dette bunner i mye uvitenhet, da blir mange utrygge og kanskje redde. Jeg forsøker å være åpen om min situasjon, utleverer meg ikke til alle, men har en leder som vet ganske mye (ikke alt) om meg, og som forstår meg. Han støtter meg og er veldig hjelpsom. Til de andre forteller jeg det som er nødvendig for å stille deres nyskjerrighet. Da slipper de å gå bak min rygg, og spekulere i hva som plager meg. Dette har fungert for meg, når jeg er åpen og ærlig, så er det også mange som tørr å komme til meg og være mere åpen om forskjellige ting. Dette har gjort meg veldig godt og jeg har kommet mange skritt videre. 0 Siter
Mista nikket Skrevet 1. april 2007 Skrevet 1. april 2007 Hva slags udannelse har du, kan du bygge videre på den? Kan være en liten utbygging som gjør at du kan jobbe med noe helt annet 0 Siter
Gjest kaffedama Skrevet 1. april 2007 Skrevet 1. april 2007 Hei:-) Jeg studerer på et hardt studie, og jeg sliter med hodet mitt. Jeg tror at det som er viktig, er å virkelig kjenne etter hva man ønsker å gjøre mest av alt. Da har man en motivasjon og et mål som kan hjelpe til å gjøre at man vil "bekjempe" psykiske ting. Det tar tid. Jeg har, helt siden jeg fikk et krasj for fem år siden, hatt et mål. Nå er jeg i ferd med å gjennomføre det. Jeg kommer til å klare det, selv om jeg fremdeles har mye å jobbe med i fh til hodet mitt. På grunn av at dette er noe jeg -virkelig- ønsker, så skal det mer til enn angst og søvnløse netter for at jeg ikke skal få gjort det jeg skal. Motivasjon; finner man noe man virkelig er motivert for, så tror jeg man kan bli friskere bare av det, da kjemper man det lille ekstra. i tillegg er det noe som gir en mening for ens egen del, ikke for andres del. Nå går ting bedre, jeg mistet ikke målet av syne, selv om det føltes sånn i perioder. Jeg er i ferd med å bli frisk. En god motivator er jo å gjøre noe man liker. Gode impulser gjør hverdagen bedre. Man klarer det man ønsker, dersom det er et realistisk mål. Så, mitt råd er; finn det du ønsker mest av alt. Det du kanskje aldri har turt si høyt til noen. Finn ut om det er gjennomførbart (selv om lista kanskje ligger høyt). Ikke mist det av syne selv om det tar lenger tid enn du hadde trodd i utgangspunktet! Det man vil, det man virkelig ønsker, det er det man skal gå for! :-) (mener jeg da..!) Håper du finner ut av det. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.