Kan jeg ha ADHD?

[lulla_81]

Jeg er en jente på 26 år. Jeg har i lengre tid prøvd å tenke meg til årsaken for temperamentet mitt. I alle år har jeg hatt et ganske hissig og lettantennelig sinne. Ved en tilfeldighet søkte jeg på adhd her inne, så jeg kunne utelukke muligheten. Men jeg kjente meg igjen i flere punkter. Som skolejente er jeg veldig pliktoppfyllende, og setter høye krav til meg selv. De når jeg som regel også. Jeg ble ofte kalt "skolelys", og var alle læreres drøm. Jeg jobber mye med skolearbeid, men blir veldig lett avledet. Har alltid synes jeg har lest bra, men litt saktere enn andre. Men når jeg leser høyt snubler jeg ofte i teksten. Det med å oppnå det jeg krever av meg selv føler jeg har blitt litt sykelig. Hver minste ting jeg prøver som en ny ting, enten det er hobby eller mer hus-praktiske ting, blir jeg veldig fort ukontrollert sint hvis jeg ikke får det til på første forsøk. For det forventer jeg av meg selv. Det jeg holder på med blir kastet veggimellom, jeg bryr meg ikke om om jeg ødelegger noe, egentlig HÅPER jeg at noe blir ødelagt, da får jeg mest utløp for sinnet, og da roer jeg meg fortest etterpå. Dette har alltid dreid seg om sinne rettet mot ting eller meg selv, jeg har aldri følt trang til å slå løs på dyr eller andre folk. Men sinnet skremmer meg. Tenker at neste gang jeg blir så sint, skal jeg gå ifra hele situasjonen, og ta en time out liksom. Men tanken faller meg ikke inn når jeg blir så sinna. Det overstyrer fornuften totalt. Her om dagen skadet jeg ene skapdøra på kjøkkenet. Før det måtte mannen få tak i en ny del til en kommode vi hadde kjøpt, fordi jeg prøvde å montere den sammen på egen hånd, og det klarte jeg IKKE. Og så blir jeg så lei meg og skuffa over meg selv etterpå. At jeg ikke kan greie å kontrollere meg. Mens sinnet raser, føler jeg impulsivt behov for å straffe den delen av meg hvor skuffelsen sitter, og det er som regel hodet. Nå blottlegger jeg meg helt her.... skal det være så skal det være........Derfor denger jeg hodet i veggen eller bordplata. Gjerne det som gjør mest vondt. Idag har jeg gått rundt med en fæl hodepine, lurer på hvorfor... Jeg hisser meg lett opp over små ting, gjerne hvis det er noe som har småirritert meg i lengre tid. At jeg har sparket i en bag, for eks. flere ganger fordi den står i veien, men at jeg ikke kommer på tanken å flytte den. Plutselig er det bare nok, og den blir slengt i veggen. Men det går fort over, det skjer eksplosivt, og jeg er sjelden langsint. Nok om det. Jeg leste at jenter med adhd ofte var inadvendte. Jeg har vært mye sjenert og folkesky, men det forbedret seg endel etter at jeg begynte å jobbe i en butikk for noen år siden. Men jeg har vanskelig for å få meg gode venner. Har opplevd et par ganger at de jeg trodde var gode venner, har sagt at de ikke ville være sammen med meg mer. Dette skjedde på videregående. Vil beskrive meg selv som lojal og ærlig, og jeg er totalt avholdene med enhver form for rus. Så når jeg de senere år har kommet i kontakt med potensielle nye venner, føler jeg at jeg er pågående og masete, for denne gangen må jeg lykkes liksom. De virker ikke like gira på å bli venner som det jeg er. Det var vel det. Håper ikke jeg har glemt noe viktig. Kan nevne at jeg har en far som er veldig lik meg når jeg det gjelder sinne, og han har heller aldri vært voldelig på noen måte. Hva kan dette være? Kan det være adhd, eller har jeg for få symptomer? Hadde vært så bra å få noe for sinnet. Det er kun hjemme jeg slipper monsteret løs, aldri blant andre. Men så er det jo også hjemme hvor det oftest dukker opp situasjoner hvor jeg blir sint. Stakkars mannen min! Likevel vil han være gift med meg! Men hvor lenge? Derfor er jeg nødt til å finne ut av dette før det går på ekteskapet løs. Godt med en utblåsning, håper på noen klare og oppmuntrende tanker fra andre! Og hva er første steg videre?

[ruskesnusk]

Det er kanskje et skudd i blinde, men har du forsøkt å se om det er noen sammenheng mellom det du spiser og de raserianfallene du får? Jeg vet om flere som utagerer slik som du beskriver etter inntak av matvarer de reagerer på. Være seg mel, melk, tilsetningsstoffer... Selv blir jeg oppfarende og irritabel etter inntak av mel og melkevarer. -men det er mange år siden jeg ble så sint som du beskriver. Nå er jeg "bare" sur og grinete og glefser for den minste ting. -og har skjønt at jeg har det bedre uten mel og melk. ikke mer oppblåst mage, pløsete kropp, tretthet, irritasjon...

Kanskje helt på bærtur i forhold til det du beskriver, men jeg ville bare nevne det som en mulighet.

[Gjest et råd]

Du bør gå til fastlegen din og legge frem problemet. Sinne kan også være at man ikke er nok utvilt. Tenk etter om du får nok søvn hver natt. Dersom du snorker eller får nattesøvnen forstyrret kan dette være en av årsakene til sinneutbrudd.

[lulla_81]

Det er kanskje et skudd i blinde, men har du forsøkt å se om det er noen sammenheng mellom det du spiser og de raserianfallene du får? Jeg vet om flere som utagerer slik som du beskriver etter inntak av matvarer de reagerer på. Være seg mel, melk, tilsetningsstoffer... Selv blir jeg oppfarende og irritabel etter inntak av mel og melkevarer. -men det er mange år siden jeg ble så sint som du beskriver. Nå er jeg "bare" sur og grinete og glefser for den minste ting. -og har skjønt at jeg har det bedre uten mel og melk. ikke mer oppblåst mage, pløsete kropp, tretthet, irritasjon...

Kanskje helt på bærtur i forhold til det du beskriver, men jeg ville bare nevne det som en mulighet.

Nei jeg synes ikke det var et skudd i blinde ruskesnusk. Jeg har også lest dette, synes det bare en vanskelig å se sammenhangen. Når jeg tenker på "å reagere" på en matvare, betyr det liksom å bli gæærn i magen eller å få allergisk reaksjon. Men inne på sidene her leste jeg at det kunne være tilfelle. Kan ikke huske at det har vært noe spesielt jeg har spist, som jeg har reagert på med sinne. Men jeg spiser mye brød og melk, så kanskje det er noe av tingene jeg bør sjekke.Men hvordan gikk du frem for å finne ut hva du reagerte på? Blir man sjekka ut for alt mulig, eller må man gå nøye gjennom kostholdet med legen? Er det blodprøver som tas? Synes dette vil være veldig pinlig å ta opp med legen min, jeg ser han ikke så veldig sjelden.Flaut at noen skal vite hvor lite selvkontroll jeg har noen ganger. Men hvis det er eneste mulighet så.... har en jo ikke noe valg. Er forferdelig sliltsomt å være så hissig, bruker jo så mye energi på det!

Kan nok være noe sammenheng med det den andre brukeren sa også, om søvnmangel. Jeg synes ikke jeg har det til vanlig, men hvis det er ganger jeg absolutt har sovet for lite, er dagen etter fæl å komme igjennom, da flyr jeg i flint for hver minste ting.Fikk sovet lite i helga, og i går mandag hadde jeg en sinna-dag. Kanskje ikke så ulogisk.

Håper på fler svar!

[lulla_81]

Jeg kan jo legge til at amperheten bare forverres hvis jeg er sulten. Jeg lurer på om dette kan ha noen sammenheng med høye/lave blodsukkerverdier? Har tidligere vært på to glukosebelastninger, men det var i svangerskapet. Aner ikke hva verdiene mine er til vanlig. Ofte føler jeg meg litt småsvimmel, og når jeg er sinna føler jeg på en måte et behov for et eller annet jeg ikke vet hva er. Noe kroppen trenger. Jeg har aldri brukt noe som helst medisiner eller rus, så kan ikke sammenligne med noe, men sånn føles det i alle fall. Kostholdet er ikke så veldig variert. Jeg har ingen med diabetes i familien min, bare så det er sagt.

[Gjest lillee_my88]

Jeg kan jo legge til at amperheten bare forverres hvis jeg er sulten. Jeg lurer på om dette kan ha noen sammenheng med høye/lave blodsukkerverdier? Har tidligere vært på to glukosebelastninger, men det var i svangerskapet. Aner ikke hva verdiene mine er til vanlig. Ofte føler jeg meg litt småsvimmel, og når jeg er sinna føler jeg på en måte et behov for et eller annet jeg ikke vet hva er. Noe kroppen trenger. Jeg har aldri brukt noe som helst medisiner eller rus, så kan ikke sammenligne med noe, men sånn føles det i alle fall. Kostholdet er ikke så veldig variert. Jeg har ingen med diabetes i familien min, bare så det er sagt.

svimmelhet er ofte mangel på jern, noe du fort kan finne ut av på en blodprøve, om du skulle mangle noe.. om man blir lettirritert av jernmangel vet jeg ikke, vet hvertfall at depresjon/nedstemt kan være en symptom. syns du burde snakke med legen din, og si at du tror kanskje du mangler noe men ikke sikker på hva, så enten tar han en blodprøve og sjekker alt, eller så snakker dere mer om hvilke symptomer du har og finner en løsning .

[ruskesnusk]

Nei jeg synes ikke det var et skudd i blinde ruskesnusk. Jeg har også lest dette, synes det bare en vanskelig å se sammenhangen. Når jeg tenker på "å reagere" på en matvare, betyr det liksom å bli gæærn i magen eller å få allergisk reaksjon. Men inne på sidene her leste jeg at det kunne være tilfelle. Kan ikke huske at det har vært noe spesielt jeg har spist, som jeg har reagert på med sinne. Men jeg spiser mye brød og melk, så kanskje det er noe av tingene jeg bør sjekke.Men hvordan gikk du frem for å finne ut hva du reagerte på? Blir man sjekka ut for alt mulig, eller må man gå nøye gjennom kostholdet med legen? Er det blodprøver som tas? Synes dette vil være veldig pinlig å ta opp med legen min, jeg ser han ikke så veldig sjelden.Flaut at noen skal vite hvor lite selvkontroll jeg har noen ganger. Men hvis det er eneste mulighet så.... har en jo ikke noe valg. Er forferdelig sliltsomt å være så hissig, bruker jo så mye energi på det!

Kan nok være noe sammenheng med det den andre brukeren sa også, om søvnmangel. Jeg synes ikke jeg har det til vanlig, men hvis det er ganger jeg absolutt har sovet for lite, er dagen etter fæl å komme igjennom, da flyr jeg i flint for hver minste ting.Fikk sovet lite i helga, og i går mandag hadde jeg en sinna-dag. Kanskje ikke så ulogisk.

Håper på fler svar!

Jeg trodde også at man fikk mageproblemer av mat man ikke tåler, men etterhvert har jeg skjønt at reaksjonene mine har sammenheng med hva jeg spiser. Joda, jeg blir oppblåst i magen også, jeg blir hoven i hele kroppen, rødflammete i ansiktet og føler meg trøtt og "fjern" hele tiden. Sover dårlig om natten, svetter etc. og blir sur og oppfarende.

Sjekk sidene til Norsk proteinintoleranseforening. Det gjorde jeg, og man skulle tro de hadde skrevet en beskrivelse av gutten min. Og meg! http://www.npif.no (spesielt pasienthistorier og http://www.npif.no/Kontakt/brosjyre.html) så ser du hva jeg mener. Han er testet og har utslag på både melk og gluten. Kanskje jeg tester meg selv også siden, men nå har jeg nok med ham og hans.

Det er ikke sikkert at dette passer for deg, men _hvis_ du mener at det kan stemme, og ønsker å prøve å kutte melk og mel fra dietten, så ville jeg anbefale deg å ta en urinprøve(morgenurin, såkalt "midtstråle") først(vanlig prøveglass fra apotek 3/4 fullt), sette denne i en tett pose og ned i fryseboksen. Her kan den stå ubegrenset. Hva som skal gjøres videre med den, står beskrevet på sidene til neurozym pharma. Dem finner du via npif.no

Man kan påvise peptider i urinen, men bare hvis du har inntatt melk og mel før du tar testen. Har du den klar i fryseren, slipper du å gjeninnføre melk og mel for å få tatt den hvis du bestemmer deg for å ta prøven siden! Prøven må fryses umiddelbart, ellers går peptidene gradvis tapt. - Og har du ingen effekt av å kutte ut melk og mel, kan du bare kaste den!