NHD: Hvordan vil dette gå?

[Gjest Hei33]

Hei! Vet ikke om du husker meg, men det gjør egentlig ikke noe. Har dystymi og engstelig, unnvikende pf, visstnok... Har gått i terapi lenge, nå sist i gruppe hvor kognitiv tenkning/lære stod sentralt. Jeg syntes selv at jeg hadde noe utbytte av det, men fikk også opplevelsen av at jeg ble dårligere.

Så ble jeg en dag fortalt av behandlerne at de ikke anbefalte meg å fortsette. De mente at jeg heller var i behov av terapi av støttende art. At jeg nok ikke ville bli noe bedre, men heller måtte lære meg å leve med problemene. Så nå har jeg blitt overflyttet fra DPS til kommunens psykiatriteam. Nå har jeg en drøss med spørsmål, og jeg blir veldig engstelig og usikker. Så veldig fint om du og/eller andre kan gi meg noen svar:

Hva er forskjellen på DPS og kommunens psykiatri-team?

Hva tror du var årsaken til at jeg ble anbefalt overflyttet? Oppførte jeg meg ikke "riktig eller bra" nok?

Hvilken "støtte" kan disse psykepleierne gi?

Er det vanlig praksis for "håpløse tilfeller"?

Er jeg håpløs? Finnes det ikke håp?

(Forstår veldig godt om dette ikke går an å svare på. Ingen her kjenner jo meg... Men jeg ville bare forsøke... Føler meg litt ensom og fortapt, liksom...)

Mvh

[Gjest også unnvikende]

Jeg er selv unnvikende og skjønner lett tankegangen din. "Er det jeg som er håpløs?" Tenk heller at du har fått god oppfølging og at de vil gi deg et bedre tilbud. Ikke fordi du er håpløs, men fordi det vil passe deg bedre. Som f.eks at Mari Bjørgen skiftet treningsmetoder ett år og resultatene gikk nedover. Da ønsker man selvfølgelig å endre til noe som vil fungere bedre -for henne-. Det er dette de prøver å gjøre for deg.

[Gjest Hei33]

Jeg er selv unnvikende og skjønner lett tankegangen din. "Er det jeg som er håpløs?" Tenk heller at du har fått god oppfølging og at de vil gi deg et bedre tilbud. Ikke fordi du er håpløs, men fordi det vil passe deg bedre. Som f.eks at Mari Bjørgen skiftet treningsmetoder ett år og resultatene gikk nedover. Da ønsker man selvfølgelig å endre til noe som vil fungere bedre -for henne-. Det er dette de prøver å gjøre for deg.

Takk for svar. He he, føler det litt som om jeg liksom har kommet til det siste stadiet: "Beklager fru Olsen, det er ingenting mer vi kan gjøre for deg, bortsett fra pleie og smertelindring..." Den siste olje, om du vil... He he, men takk igjen for svar.

:-)