Ubehag i selskapslivet...

[bibben]

Nå har det skjedd igjen.

Jeg har vært sammen med mennesker i hyggelig lag, og det er greit.

Det som ikke er greit, er at jeg igjen har opplevd at mennesker som jobber innen psykiatrien har så mange negative holdninger til psykiske pasienter.

Det skremmer meg. Det er beklemmende og ubehagelig når det legges ut om pasientgrupper og diagnoser i negative, nærmest fordømmende vendinger. Jeg blir lei meg på standens vegne.

Man burde kanskje ranke ryggen og holde hodet høyt hevet, men det oppleves litt ydmykende.

Helst ønsker man at de som jobber med mennesker som har psykiske lidelser, har en positiv og varm holdning til jobben og til pasientene.

[Gjest Been there, done that]

Kunne ikke vært mer enig med deg! Har selv vært innlagt og det skal aldri skje igjen! Det var svært ubehaelige opplevelser, og jeg følte at mange av de ansatte hadde fordommer mot pasientene. Mange av de ansatte er jo også tatt fra "gata", ekstravakter og lignende. Systemet burde få all mulig kritikk. Nei, det beste er å holde seg ute!!

[Gjest litle luna]

Det blir vel med (noen av) de som jobber i psykiatrien som med dem som f.eks jobber som slakter. Først tenker man litt "stakkars", men til slutt blir det gammel vane. Veldig synd at mange ufaglærte tror at alle med en viss diagnose er sånn som den første de møtte med tilsvarende diagnose.

Skjønte ikke helt hva dette hadde med selskapslivet å gjøre, men..?

[Melba1365380968]

Jeg har venner som jobber som ekstravakter på psykehuset. To av dem er snart ferdig utdannet lege og sykepleier. De snakker så dårlig om de innlagte! De snakker veldig nedlatende, og har også en holdning om at "de burde bare ta seg mer sammen". Men de snakker også nedlatende om de som jobber der. Siden mine venner er ekstravakter får de beskjed av de faste ansatte om å ta seg av de mest slitsomme og krevende pasientene, og det uten tilstrekkelig oppfølging eller støtte. Ekstravaktene føler at de får mer ansvar enn de klarer å håndtere.

I bunn og grunn sitter jeg igjen med inntrykket av at det må være særdeles ille å være innlagt der, i tillegg til at de som jobber der må slite med hverandres negative holdninger som ikke akkurat bidrar til et bedre arbeidsmiljø.

Nei, får håpe jeg klarer meg med bare poliklinisk behandling selv! Men det er ikke artig å sitte sammen med disse vennene mine når de prater om psykisk syke og skadde på denne måten - jeg prøver å gi dem et litt mer nyansert bilde av virkeligheten, men det er ikke alltid de hører etter, tror jeg.

[bibben]

Kunne ikke vært mer enig med deg! Har selv vært innlagt og det skal aldri skje igjen! Det var svært ubehaelige opplevelser, og jeg følte at mange av de ansatte hadde fordommer mot pasientene. Mange av de ansatte er jo også tatt fra "gata", ekstravakter og lignende. Systemet burde få all mulig kritikk. Nei, det beste er å holde seg ute!!

Ja, og når man så kommer ut av en innleggelse eller en behandlingssituasjon, og senere i middagsselskap eller på fest treffer folk som jobber i psykiatrien, får i alle fall jeg skikkelig zikk-zakk-smil og vondt i magen når disse snakker nedsettende om pasienter. De burde vite bedre enn å slenge ut nedsettende bemerkninger. De kan ikke vite hva slags bakgrunn andre har, og de burde vite at alle kan bli rammet av psykisk sykdom.

[Gjest Qtx]

Ja, og når man så kommer ut av en innleggelse eller en behandlingssituasjon, og senere i middagsselskap eller på fest treffer folk som jobber i psykiatrien, får i alle fall jeg skikkelig zikk-zakk-smil og vondt i magen når disse snakker nedsettende om pasienter. De burde vite bedre enn å slenge ut nedsettende bemerkninger. De kan ikke vite hva slags bakgrunn andre har, og de burde vite at alle kan bli rammet av psykisk sykdom.

Det er mulig jeg er ekstra nærtagende men jeg har også opplevd akkurat det du beskriver og måtte bare forlate hele selskapet.

Ble litt drama rundt da en venn skjønte jeg ikke syns det var noe gøy, han slo neven i bordet så hele bordet skvatt til og begynte å skjelle ut "radarparet" som satt og spydde ut eder og galle og moret seg med å snakke stygt om psykiatripasienter. De jobbet altså i psykiatrien.

Reiste meg opp og gikk, da skjønte sikkert alle tegninga Det ødela ihvertfall hele kvelden min. Kanskje skittkastingen tok seg opp etter vi gikk?! eller kanskje de lærte noe den kvelden...

Helt utrolig idioti å holde på sånn, som du sa, hvemsomhelst kan ha vært psyk.

[Gjest lillee_my88]

Jeg har venner som jobber som ekstravakter på psykehuset. To av dem er snart ferdig utdannet lege og sykepleier. De snakker så dårlig om de innlagte! De snakker veldig nedlatende, og har også en holdning om at "de burde bare ta seg mer sammen". Men de snakker også nedlatende om de som jobber der. Siden mine venner er ekstravakter får de beskjed av de faste ansatte om å ta seg av de mest slitsomme og krevende pasientene, og det uten tilstrekkelig oppfølging eller støtte. Ekstravaktene føler at de får mer ansvar enn de klarer å håndtere.

I bunn og grunn sitter jeg igjen med inntrykket av at det må være særdeles ille å være innlagt der, i tillegg til at de som jobber der må slite med hverandres negative holdninger som ikke akkurat bidrar til et bedre arbeidsmiljø.

Nei, får håpe jeg klarer meg med bare poliklinisk behandling selv! Men det er ikke artig å sitte sammen med disse vennene mine når de prater om psykisk syke og skadde på denne måten - jeg prøver å gi dem et litt mer nyansert bilde av virkeligheten, men det er ikke alltid de hører etter, tror jeg.

at de som har null erfaring når det gjelder psykiske problemer, som sitter og kritisere dem, så sier ikke jeg at det er greit, jeg har satt flere på plass jeg og bedt dem tenke seg litt om... men når de som faktisk JOBBER med saken! vet dere, jeg hadde gitt så faen i om alle hadde blitt sure på meg, jeg hadde skjelt dem ut foran alle under et slikt selskap! uten å nevne at jeg har slitt selv, men at man skal ha litt mer respekt for de man skal behandle. Spurt om de ville ledd om de var lege, om noen kom med beinbrudd? eller ledd av barna om de jobbet i barnehage og baksnakket dem?

noen folk er til å bli fysisk dårlige av..,.

[Gjest Been there, done that]

Jeg har venner som jobber som ekstravakter på psykehuset. To av dem er snart ferdig utdannet lege og sykepleier. De snakker så dårlig om de innlagte! De snakker veldig nedlatende, og har også en holdning om at "de burde bare ta seg mer sammen". Men de snakker også nedlatende om de som jobber der. Siden mine venner er ekstravakter får de beskjed av de faste ansatte om å ta seg av de mest slitsomme og krevende pasientene, og det uten tilstrekkelig oppfølging eller støtte. Ekstravaktene føler at de får mer ansvar enn de klarer å håndtere.

I bunn og grunn sitter jeg igjen med inntrykket av at det må være særdeles ille å være innlagt der, i tillegg til at de som jobber der må slite med hverandres negative holdninger som ikke akkurat bidrar til et bedre arbeidsmiljø.

Nei, får håpe jeg klarer meg med bare poliklinisk behandling selv! Men det er ikke artig å sitte sammen med disse vennene mine når de prater om psykisk syke og skadde på denne måten - jeg prøver å gi dem et litt mer nyansert bilde av virkeligheten, men det er ikke alltid de hører etter, tror jeg.

Æsj for noen venner du har. At du gidder å være sammen med dem. Vet de at du sliter psykisk? Sånne folk er bare dumme og enkle.

Kanskje det forresten det var der jeg var innlagt? Hehe

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Det er ukorrekt og uprofesjonellt å snakke om pasienter (og elever, klienter, kunder osv) i selskapslivet. Dette også når det skjer anonymisert.

2. Alle som jobber med mennesker opplever vel at noen er spesielt positive og andre negative. Det gjelder enten det er pasienter, behandlere, elever, lærere, kunder, selgere, klienter, saksbehandlere osv. Det betyr ikke at en skal snakke om dette til enhver.

[Gjest Been there, done that]

at de som har null erfaring når det gjelder psykiske problemer, som sitter og kritisere dem, så sier ikke jeg at det er greit, jeg har satt flere på plass jeg og bedt dem tenke seg litt om... men når de som faktisk JOBBER med saken! vet dere, jeg hadde gitt så faen i om alle hadde blitt sure på meg, jeg hadde skjelt dem ut foran alle under et slikt selskap! uten å nevne at jeg har slitt selv, men at man skal ha litt mer respekt for de man skal behandle. Spurt om de ville ledd om de var lege, om noen kom med beinbrudd? eller ledd av barna om de jobbet i barnehage og baksnakket dem?

noen folk er til å bli fysisk dårlige av..,.

Ja helt enig med deg. Da jeg var innlagt og møtte sånne folk spurte jeg dem ut om den terapeutiske verdien av handlingene sine. Og ba dem lese "Gjøkeredet".

Det verste er jo at de tar inn folk rett fra gata..

Er psykiatrien så nedprioritert at de må ta inn folk fra gata? Er ikke vi som sliter viktige? Jeg mener, skal folk som kommer fra gata være de rette til å snakke med folk som er inne i dype kriser?

har bare et ord for dette: Idiotisk!

[Melba1365380968]

Æsj for noen venner du har. At du gidder å være sammen med dem. Vet de at du sliter psykisk? Sånne folk er bare dumme og enkle.

Kanskje det forresten det var der jeg var innlagt? Hehe

Åja, de vet at jeg sliter. Derfor forundret det meg stort da de sist helg la ut i det vide og brede på denne måten, mer utbroderende enn tidligere. De er i utgangspunktet oppegående, men da tror jeg de kortsluttet litt i sin egen iver over å dele erfaringer fra jobbene sine på dette psykehuset.

Har tatt meg en pause fra dem nå, får se når de kontakter meg igjen om de har noe mer fornuftig å si. Mest sannsynlig la de ikke merke til selv hvordan de hørtes ut...

[Gjest jobbet i helsevesenet]

1. Det er ukorrekt og uprofesjonellt å snakke om pasienter (og elever, klienter, kunder osv) i selskapslivet. Dette også når det skjer anonymisert.

2. Alle som jobber med mennesker opplever vel at noen er spesielt positive og andre negative. Det gjelder enten det er pasienter, behandlere, elever, lærere, kunder, selgere, klienter, saksbehandlere osv. Det betyr ikke at en skal snakke om dette til enhver.

Det er kanske uproft, ja, men det gjøres dessvere i stort monn uansett. Og ikke bare i selskapslivet - ellers også

Jeg har jobbet sammen med mange psykiatriske sykepleiere f.eks, og nå nekter jeg å gå til en for jeg vet hvordan de snakker om pasientene sine og ønsker ikke de skal snakke slik om meg. Ikke ønsker jeg å snakke med dem heler dersom de virkelig mener alt det de gir uttrykk for.

Nå generaliserer jeg sikkert like mye, men det kan vel ikke være bra at man ikke vil gå til psyk.spl fordi man vet de snakker bare dritt. Jeg vet at fagpersoner iblent trenger å tømme seg osv, men likevel.

Ønsker ikke svar på innlegget :-)

[Gjest jobbet i helsevesenet]

at de som har null erfaring når det gjelder psykiske problemer, som sitter og kritisere dem, så sier ikke jeg at det er greit, jeg har satt flere på plass jeg og bedt dem tenke seg litt om... men når de som faktisk JOBBER med saken! vet dere, jeg hadde gitt så faen i om alle hadde blitt sure på meg, jeg hadde skjelt dem ut foran alle under et slikt selskap! uten å nevne at jeg har slitt selv, men at man skal ha litt mer respekt for de man skal behandle. Spurt om de ville ledd om de var lege, om noen kom med beinbrudd? eller ledd av barna om de jobbet i barnehage og baksnakket dem?

noen folk er til å bli fysisk dårlige av..,.

Høyst sannsynlig "baksnakker" og ler vel folk som jobber i barnehage av barna. Like mye som de i psykiatrien baksnakker og ler av pasientene. Jeg tror det er like utbredt i alle slike yrker. Men å le av barna gjør man på en søt måte fordi de sier så barnlig søte ting. Så det blir noe annet likevel. Tenker jeg.

[Gjest Been there, done that]

Høyst sannsynlig "baksnakker" og ler vel folk som jobber i barnehage av barna. Like mye som de i psykiatrien baksnakker og ler av pasientene. Jeg tror det er like utbredt i alle slike yrker. Men å le av barna gjør man på en søt måte fordi de sier så barnlig søte ting. Så det blir noe annet likevel. Tenker jeg.

Er du sikker på at det er forskjell på å le av "søte" små barn i en barnehage, og le av psykiatriske pasienter?

Har selv jobbet i helsevesenet og sånn dumskap la jeg av meg for mange år siden da jeg skjønte at det var barnslig. Og ikke minst da jeg ble mer voksen og fikk mer innsikt i hvor alvorlig det er for vedkommende å være alvorlig syk.

Hvor gammel er du?

[Gjest lillee_my88]

Er du sikker på at det er forskjell på å le av "søte" små barn i en barnehage, og le av psykiatriske pasienter?

Har selv jobbet i helsevesenet og sånn dumskap la jeg av meg for mange år siden da jeg skjønte at det var barnslig. Og ikke minst da jeg ble mer voksen og fikk mer innsikt i hvor alvorlig det er for vedkommende å være alvorlig syk.

Hvor gammel er du?

jeg er 19 (ikke døm for alderen min er så lei over at folk ikke tar meg alvorlig bare fordi jeg ikke er "gammel"!!!!) .. det jeg mener er at barn gjør jo morsomme ting, de sier mye rart osv, sånn er de bare. om barna fikk høre når de ble eldre at de hadde sagt/gjort noe andre syns var morsomt, ville de ikke blitt såret (kanskje flaue men ikke såret), alle har vel hørt en historie eller 2 fra de var små..

psykisk lidelse er ikke "morsomt", og da sitte og le/spøke av pasienter, finnes jo ikke ord for hvor tåpelig det er! Jeg ville ikke likt å høre etter jeg var innlagt at noen jeg sa i psykose osv ble sagt videre som en morsomhet, for det er ikke noe man spøker med. Og at de som jobber med slike pasienter daglig ikke har mer respekt for sine medmennesker, som da daglig ser konsekvensene av å behandle andre dårlig (mange er jo innlagt pga tunge depresjoner/angst pga mobbing..)... det finnes ikke ord..

[Gjest sjøstjerna]

jeg er 19 (ikke døm for alderen min er så lei over at folk ikke tar meg alvorlig bare fordi jeg ikke er "gammel"!!!!) .. det jeg mener er at barn gjør jo morsomme ting, de sier mye rart osv, sånn er de bare. om barna fikk høre når de ble eldre at de hadde sagt/gjort noe andre syns var morsomt, ville de ikke blitt såret (kanskje flaue men ikke såret), alle har vel hørt en historie eller 2 fra de var små..

psykisk lidelse er ikke "morsomt", og da sitte og le/spøke av pasienter, finnes jo ikke ord for hvor tåpelig det er! Jeg ville ikke likt å høre etter jeg var innlagt at noen jeg sa i psykose osv ble sagt videre som en morsomhet, for det er ikke noe man spøker med. Og at de som jobber med slike pasienter daglig ikke har mer respekt for sine medmennesker, som da daglig ser konsekvensene av å behandle andre dårlig (mange er jo innlagt pga tunge depresjoner/angst pga mobbing..)... det finnes ikke ord..

De ganger jeg har hørt fagfolk si anynome historier om psyke, så har det vært for å gi friske forståelse over psykdom.

Da har det vært lagt vekt på å gjengi fortelling en psykotisk pasient ga- med formål å få friske til å forstå at dette faktisk opplevdes som virkelig for den psyke.

Jeg har aldri opplevd noen fagfolk gjøre narr av de psyke.

Jeg må si jeg har lært mye av slike historier. Og jeg har fått økt forståelse for psykdom.

[Gjest jobbet i helsevesenet]

Er du sikker på at det er forskjell på å le av "søte" små barn i en barnehage, og le av psykiatriske pasienter?

Har selv jobbet i helsevesenet og sånn dumskap la jeg av meg for mange år siden da jeg skjønte at det var barnslig. Og ikke minst da jeg ble mer voksen og fikk mer innsikt i hvor alvorlig det er for vedkommende å være alvorlig syk.

Hvor gammel er du?

Ja, jeg er sikker på det. Det lages bøker med morsomme historier fra barnemunn. Heldigvis er det (ennå?) ikke kommet bøker med historier fra psykisk sykes munn.

[Gjest sjøstjerna]

Ja, jeg er sikker på det. Det lages bøker med morsomme historier fra barnemunn. Heldigvis er det (ennå?) ikke kommet bøker med historier fra psykisk sykes munn.

Tviler på at en slik bok kommer.

Det er jo ikke morsomt.

Barn er barn- og historiene da kan vi le av. Men det er frekt og ufint å le av historier sagt av et psykt menneske.

[Dorthe]

Tviler på at en slik bok kommer.

Det er jo ikke morsomt.

Barn er barn- og historiene da kan vi le av. Men det er frekt og ufint å le av historier sagt av et psykt menneske.

Jeg er ikke uten empati altså, men hvorfor kan vi ikke le egentlig? Latter er vel en måte å ufarliggjøre ting på. Nå har jeg ledd av Jesper på Rikets Røst i mange uker, jeg klarer ikke helt å se forskjellen.

Nå snakker jeg ikke om å være ondskapsfull men å le fordi det oppstår en komisk situasjon.

[Gjest Yahee]

Jeg er ikke uten empati altså, men hvorfor kan vi ikke le egentlig? Latter er vel en måte å ufarliggjøre ting på. Nå har jeg ledd av Jesper på Rikets Røst i mange uker, jeg klarer ikke helt å se forskjellen.

Nå snakker jeg ikke om å være ondskapsfull men å le fordi det oppstår en komisk situasjon.

du er ikke uten empati sier du, jeg begynner å lure....