Psykisk sykdom før og nå

[ban1977]

Faren min mener bestemt psykisk sykdom har blitt mer og mer utbredt i vårt "sytesamfunn". Nå mener ikke jeg alvorlige lidelser som psykoser, shizofren osv. men den generelle deppingen og slike ting.

Jeg sliter innimellom med tilbakefall på depresjonen min og får høre den der hver gang.

Før i tiden fantes det ikke noe sånt, det har blitt ett sutresamfunn hvor alle er deprimerte for hver minste ting og flyr ned dørene hos legene.

Har han noe rett i det? Begynner jo lure på om jeg bare sutrer.

[Gjest lillee_my88]

Jeg, med vond oppvekst og dermed VET hva problemer er, merker fort forskjell på folk som bare "sutrer og depper" og folk som faktisk HAR et problem eller to.. og ja det er ALTFOR mange "leke-syke" og "utbrente/tar et friår med betaling-folk". Klart mange blir utbrente og blir utslitt osv, jeg tviler ikke på det, men så mange? aldri...

Problemet med alle "sutrehuene" er jo da at,slik som hos deg, noen for nok og mener "alle" syter. Det er vanskelig å skille mellom syke og leke-syke, tror man må ha vært syk selv før man skjønner forskjellen. Og en "frisk" person som faren din vet da ikke om du bare syter eller ikke. Du kan jo gjerne forklare ham det jeg skriver her?

[ban1977]

Jeg, med vond oppvekst og dermed VET hva problemer er, merker fort forskjell på folk som bare "sutrer og depper" og folk som faktisk HAR et problem eller to.. og ja det er ALTFOR mange "leke-syke" og "utbrente/tar et friår med betaling-folk". Klart mange blir utbrente og blir utslitt osv, jeg tviler ikke på det, men så mange? aldri...

Problemet med alle "sutrehuene" er jo da at,slik som hos deg, noen for nok og mener "alle" syter. Det er vanskelig å skille mellom syke og leke-syke, tror man må ha vært syk selv før man skjønner forskjellen. Og en "frisk" person som faren din vet da ikke om du bare syter eller ikke. Du kan jo gjerne forklare ham det jeg skriver her?

Ja, skal prøve på det.

Vet egentlig inni meg jeg ikke sutrer men blir litt usikker når jeg får kjeft for å være deprimert.

Jeg gikk til psykolog i over ett år og brukte medisiner, tror han hadde avslørt meg om jeg bare faket sykdom. Har avlsuttet det og trappet ned medisinene, merker jeg begynner å bli fortvila igjen.

[frosken]

Sannsynligvis er det ikke slik at du bare sutrer.

Men jeg tror faren din har rett i at mennesker i vårt samfunn ikke forventer så mye motgang, og at vi i så måte tilhører et "sytesamfunn". Dersom forventningene om vellykkethet blir for store, så skal det lite til før vi føler at vi "mangler noe" og at vi ikke har det som skal til for å yte.

[Gjest Anna Belinda]

Nå har man mer viten om psykisk sykdom og derfor kan det virke som det er flere som er psyke. Flere blir diagnostisert. Før gjemte man bort de psyke, nå er det oppe i media. Tidligere var man mer avhengig av familien, nå er det 'meg-meg-meg' som muligens har ført til mer ensomhet. Bl.a.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Sykdom er en ting, syting er noe annet.

Etter min mening er det korrekt at det sytes mer for småting nå enn før i tiden. Vi er tross alt verdens rikeste land med generøse sosiale ordninger. Tross dette er vi langt nede på listen over de mest fornøyde i verden.

Denne sytingen er verken verre eller bedre blandt de psyke enn blant andre.

[Gjest Rrose]

Ja, skal prøve på det.

Vet egentlig inni meg jeg ikke sutrer men blir litt usikker når jeg får kjeft for å være deprimert.

Jeg gikk til psykolog i over ett år og brukte medisiner, tror han hadde avslørt meg om jeg bare faket sykdom. Har avlsuttet det og trappet ned medisinene, merker jeg begynner å bli fortvila igjen.

Kanskje pappan din egentlig bare er beskymret for deg?

Kanskje han kan føle skyld i forhold til at du er deprimert?

Jeg tror ikke vi lever i ett spesielt sytesamfunn. Blir du psyk så er ikke de generøse ordningene NHD her refererer til så innmari fete. Du blir fattig og klarer ikke betale regningene.

Det skal alvorlige ting til før folk velger å ha det slik.