Deprimert?

[Gjest Anonym jeg...]

Hei, jeg er ei jente på 22 år....

Jeg føler meg selv deprimert... ikke hele tia, men d kommer i rykk å napp!

Jeg har en fantastisk samboer som holder meg oppe!!

Vet ikke helt hvordan jeg skal få fortalt en lang historie på en kort måte...

Men, jeg ar opplevd en del ting gjennom mine 22 år, både tragiske og ikke så tragiske... Vanskelig å forklare, litt komplisert!

Når jeg er på mitt værste så har jeg det så vondt at jeg tenker at døden hadd vært d beste! Men det går heldigvis over på noen dager!

Ellers sliter jeg med:

- Har mange følelser inne i meg som ikke har fått komme ut...

- Grubler og analyserer alt

- Sover en hel del, ingen motivasjon, ingen energi.

-Trekker meg selv ned, uansett hva... om det gjelder skole, utseende, penger.. o.l

-Sliten av alt....

Vanskelig å forklare, klarte det så bra til samboer i går i fortvilelse....

Men er det noen som sliter med noe lignende ??

Hva følte dere? Hva skal til for å føle seg bedre?

Jeg tør ikke en gang å si dette til legen min... men føler ting har gått så langt nå at jeg må!!

[basssee]

Hvor ofte har du disse deprimerte periodene? Er det bare i mens du er deprimert at du trekker deg selv ned, og blir grublingen markant sterke under disse periodene?

[Velouria]

Jeg syns helt klart du bør snakke med legen din om dette, det finnes mange ting som kan hjelpe. Du vil kanskje ha barn senere i livet og da burde du prøve å komme deg igjennom dette, eller iallefall ha bearbeidet en hel del før barna kommer.

I tiden du venter på å få time hos fastlegen så er dette en god start. Drikk masse vann, spis mye grønt og få i deg omega fettsyrer (fet fisk, tran eller liknende) mosjon er viktig, gå en tur om dagen så får du frisk luft på kjøpet, du blir ikke noe bedre av å ligge inne å sove, tvert i mot.

Flott at du kan snakke med samboeren din og for at dere skal fortsette å ha det fint så er det viktig at du får hjelp, du fortjener bedre enn å sitte å råtne i leiligheten din. Du er mer verdt enn som så og det er sikkert samboeren din enig med meg i.

Lykke til!

[Gjest Anonym jeg...]

Hvor ofte har du disse deprimerte periodene? Er det bare i mens du er deprimert at du trekker deg selv ned, og blir grublingen markant sterke under disse periodene?

Det kommer sånn på sitt verste en gang i halvåret... Men har masse tanker ang hva som har sjedd hele tia...

Grubler for alt hele tiden, så d virke som d bygge sæ opp til bristepunktet!!

Så får æ d ut ved å prat me samboer... så må æ begynn på nytt igjen me å bygg mæ oppover til bristepunktet!!

Det e akkurat som om at d e nå innvendig som prøve å si at æ ikke fortjene å ha d så bra som æ har d me samboer osv... æ må hele tia motsi mæ shøl(?)...

Det gjelds alt egentli... klare aldri å ta imot et komplemang..

D e sånn små ting som:

- æ kan drøm om å bygg hus, så si et eller anna inni mæ at nei d klare ikke du til å få til!

-Æ kan drøm om å bli ferdig me skolen, og der bryt et eller anna mæ ned... nei d klare du ikke. Null konsentrasjon... dett ut hele tia.. uansett ka æ tenke på så bryt d mer gjennom d å les skolearbeid!

D starte me grubling og nedbryting innvendig til æ kjæm opp til bristepunktet...

Men for all del, æ e ei bli og gla jente... utadvent og masse vænna!! En hærlig samboer:) Men så e d herre her da som ulme i bakgrunnen!!!

Æ veldig flink til å skjul kos'n æ har d å føle...

Men bli skremt over at æ tenke på døden på den måten æ gjør i en alder av 22 år.

Har full kontroll no, for d e kun tanken... men man vet aldri....

[Gjest Jente31]

Det kommer sånn på sitt verste en gang i halvåret... Men har masse tanker ang hva som har sjedd hele tia...

Grubler for alt hele tiden, så d virke som d bygge sæ opp til bristepunktet!!

Så får æ d ut ved å prat me samboer... så må æ begynn på nytt igjen me å bygg mæ oppover til bristepunktet!!

Det e akkurat som om at d e nå innvendig som prøve å si at æ ikke fortjene å ha d så bra som æ har d me samboer osv... æ må hele tia motsi mæ shøl(?)...

Det gjelds alt egentli... klare aldri å ta imot et komplemang..

D e sånn små ting som:

- æ kan drøm om å bygg hus, så si et eller anna inni mæ at nei d klare ikke du til å få til!

-Æ kan drøm om å bli ferdig me skolen, og der bryt et eller anna mæ ned... nei d klare du ikke. Null konsentrasjon... dett ut hele tia.. uansett ka æ tenke på så bryt d mer gjennom d å les skolearbeid!

D starte me grubling og nedbryting innvendig til æ kjæm opp til bristepunktet...

Men for all del, æ e ei bli og gla jente... utadvent og masse vænna!! En hærlig samboer:) Men så e d herre her da som ulme i bakgrunnen!!!

Æ veldig flink til å skjul kos'n æ har d å føle...

Men bli skremt over at æ tenke på døden på den måten æ gjør i en alder av 22 år.

Har full kontroll no, for d e kun tanken... men man vet aldri....

Ja, jeg synes dette høres ut som depresjon. Anefaler deg å snakke med fastlegen din. Det finnes god hjelp.

Hilsen en i samme båt :-)