nhd

[Gjest megomdet]

kan du hjelpe en pasient du ikke liker?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det kan jeg. Hjelp kan gis på mange måter.

Men jeg har lojalt holdt meg til min psykoterapiveileders råd om ikke å ta en pasient jeg ikke liker i langvarig psykoterapi.

[Gjest megomdet]

Ja, det kan jeg. Hjelp kan gis på mange måter.

Men jeg har lojalt holdt meg til min psykoterapiveileders råd om ikke å ta en pasient jeg ikke liker i langvarig psykoterapi.

har det skjedd? går det utpå lidelser? sier du det rett ut til pasienten?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

har det skjedd? går det utpå lidelser? sier du det rett ut til pasienten?

Ja, det har skjedd noen ganger. Det går ikke på diagnose. Mest på personlighet og "fremtoning". Også på handlinger. I min poliklinikktid (1988 - 1998) hadde jeg svært mange pasienter som hadde vært/var utsatt for seksuelle overgrep. Jeg kunne ikke samtidig har overgripere i terapi.

Et annet eksempel er menn på min egen alder med cluster C og/eller somatiseringsproblemer. Det får jeg ikke til.

En terapeut må være ærlig også om sin egen personlighet. Alle pasienter har krav på gode behandlere. Det er en ikke om en ikke liker pasienten.

[Gjest megomdet]

Ja, det har skjedd noen ganger. Det går ikke på diagnose. Mest på personlighet og "fremtoning". Også på handlinger. I min poliklinikktid (1988 - 1998) hadde jeg svært mange pasienter som hadde vært/var utsatt for seksuelle overgrep. Jeg kunne ikke samtidig har overgripere i terapi.

Et annet eksempel er menn på min egen alder med cluster C og/eller somatiseringsproblemer. Det får jeg ikke til.

En terapeut må være ærlig også om sin egen personlighet. Alle pasienter har krav på gode behandlere. Det er en ikke om en ikke liker pasienten.

fint svar. vil du utdype "fremtoning"? da tar jeg sjansen på at behandleren min liker meg og ikke synes jeg er dum. jeg liker ikke å snakke om meg selv til en som ikke liker meg

[hvorfor skjer dette??]

Ja, det har skjedd noen ganger. Det går ikke på diagnose. Mest på personlighet og "fremtoning". Også på handlinger. I min poliklinikktid (1988 - 1998) hadde jeg svært mange pasienter som hadde vært/var utsatt for seksuelle overgrep. Jeg kunne ikke samtidig har overgripere i terapi.

Et annet eksempel er menn på min egen alder med cluster C og/eller somatiseringsproblemer. Det får jeg ikke til.

En terapeut må være ærlig også om sin egen personlighet. Alle pasienter har krav på gode behandlere. Det er en ikke om en ikke liker pasienten.

Interessant å også lese svar på slike spørsmål :-)

[Gjest sjøstjerna]

Interessant å også lese svar på slike spørsmål :-)

Enig.

Og betryggende- da tenker jeg kvalitetsikring. :-)

(Behandler kjenner på seg selv om h*n kan yte pasienten den hjelpen pasienten har krav på).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

fint svar. vil du utdype "fremtoning"? da tar jeg sjansen på at behandleren min liker meg og ikke synes jeg er dum. jeg liker ikke å snakke om meg selv til en som ikke liker meg

"Fremtoning". Måten en fremtrer på. Hvordan en snakker, hvilke ord en velger, nonverbal kommunikasjon.

Har du sett serien "Karl & Co"? Slike greier ikke jeg å være sammen med over mer enn 5 min. Da er psykoterapi umulig.

[Melba1365380968]

"Fremtoning". Måten en fremtrer på. Hvordan en snakker, hvilke ord en velger, nonverbal kommunikasjon.

Har du sett serien "Karl & Co"? Slike greier ikke jeg å være sammen med over mer enn 5 min. Da er psykoterapi umulig.

Djizez, den serien er uutholdelig. Får panikk dersom jeg svitsjer innom den på tv. Nei, skjær meg løs fra den ekstremt påtatte, kaukende "humoren"!

[Farmer]

Djizez, den serien er uutholdelig. Får panikk dersom jeg svitsjer innom den på tv. Nei, skjær meg løs fra den ekstremt påtatte, kaukende "humoren"!

He, he...Enig. Grusom TV-serie.

Men så er det jo bare en TV-serie også da... Regner ikke med at de personene er sånn i virkeligheten.

Ville også gi en komentar til det som er skrevet om ovenfor i tråden her.

Hvis en behandler ikke liker pasienten, så er det stor sjangs for at pasienten ikke liker behandleren heller. Så da skiller vel behandler og pasient lag ganske fort ville jeg tro.

En pasient som ikke liker behandleren avslutter gjerne behandlingen ganske fort likevel, så jeg vil tro det er sjelden dette utvikler seg til noe stort problem.

Syns det er veldig bra at NHD er ærlig på det omerådet.

En god behandler kjennetegnes også ved at h*n ser sine begrensninger, og sier "Beklager, jeg kan nok ikke hjelpe deg". Så slipper noen av partene å kaste bort tiden på hverandre. Et pluss ville det jo vært hvis denne behandleren kunne henvise en pasient videre til noen som kan hjelpe bedre.

Ja, ja, bare noen tanker om emnet fra meg.

[Gjest megomdet]

"Fremtoning". Måten en fremtrer på. Hvordan en snakker, hvilke ord en velger, nonverbal kommunikasjon.

Har du sett serien "Karl & Co"? Slike greier ikke jeg å være sammen med over mer enn 5 min. Da er psykoterapi umulig.

ja det har jeg. skjønner absolutt hva du mener:) herlig at du er så ærlig nhd

[22årgammel]

har det skjedd? går det utpå lidelser? sier du det rett ut til pasienten?

Jeg er emosjonell ustabil, og har av og til en tendens til å både elske og hate en behandler.....går mye i bølger. Er sta, og ganske negativ av meg (men henger vel mye sammen med sykdommen). Jeg har en tendens til å komme i krangel med helsevesenet. Med behandlere....ikke alle men. H*n jeg gikk hos da jeg var innlagt bare krangla jeg med det siste halve året. Men var mye fordi h*n såra meg, og når jeg sa fra om det og vedkommende sa at h*n skulle prøve å skjerpe seg, så ble det som oftes ikke bedre. H*n var sånn litt "høy på pære", virka som om h*n skulle briefe litt med at h*n hadde den utdanninga h*n hadde. "Jeg er psykiater, jeg har rett, husk det".

Jaja, glad jeg er kvitt h*n.

Hadde du takla meg tror du?

Bare lurer på om det kanskje er jeg det er problemer med?

Men jeg svinger mye i forhold til de som prøver å hjelpe meg også.....jeg liker dem og stoler på den en dag, så hater jeg dem og blir helt paranoid og mistenksom mot dem i neste. Slitsomt for begge parter egentlig. Kan nok ikke være lett å hjelpe meg.

MEN jeg kommer presist til timer og synes selv jeg (som oftes) er flink til å jobbe.....så.....

Bare nysgjerrig jeg

Selv tror jeg ikke du ville likt meg....vet ikk hvorfor men.

Vi virker litt sta begge to....hihi! Vi har sterke meninger, så jeg tror vi hadde krasja ganske så fort. Men jeg har jo tenkt ofte på hvordan det ville vært å hatt deg som behandler.....hadde vært moro å prøvd. Men jeg reiser ikke til Levanger for å begynne i terapi med deg......hehe....!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er emosjonell ustabil, og har av og til en tendens til å både elske og hate en behandler.....går mye i bølger. Er sta, og ganske negativ av meg (men henger vel mye sammen med sykdommen). Jeg har en tendens til å komme i krangel med helsevesenet. Med behandlere....ikke alle men. H*n jeg gikk hos da jeg var innlagt bare krangla jeg med det siste halve året. Men var mye fordi h*n såra meg, og når jeg sa fra om det og vedkommende sa at h*n skulle prøve å skjerpe seg, så ble det som oftes ikke bedre. H*n var sånn litt "høy på pære", virka som om h*n skulle briefe litt med at h*n hadde den utdanninga h*n hadde. "Jeg er psykiater, jeg har rett, husk det".

Jaja, glad jeg er kvitt h*n.

Hadde du takla meg tror du?

Bare lurer på om det kanskje er jeg det er problemer med?

Men jeg svinger mye i forhold til de som prøver å hjelpe meg også.....jeg liker dem og stoler på den en dag, så hater jeg dem og blir helt paranoid og mistenksom mot dem i neste. Slitsomt for begge parter egentlig. Kan nok ikke være lett å hjelpe meg.

MEN jeg kommer presist til timer og synes selv jeg (som oftes) er flink til å jobbe.....så.....

Bare nysgjerrig jeg

Selv tror jeg ikke du ville likt meg....vet ikk hvorfor men.

Vi virker litt sta begge to....hihi! Vi har sterke meninger, så jeg tror vi hadde krasja ganske så fort. Men jeg har jo tenkt ofte på hvordan det ville vært å hatt deg som behandler.....hadde vært moro å prøvd. Men jeg reiser ikke til Levanger for å begynne i terapi med deg......hehe....!

Ja, det hadde jeg. Synes det er utfordrende med eupf. Hvis en person med eupf i tillegg er litt smart og jobber i terapien, er det få områder hvor en kan oppnå så stor forbedring fra utgangspunktet som nettopp her.

Langt fra alle behandlere takler utfordrende eupf. De bør erkjenne det og holde seg til andre oppgaver.