Behandlere og "yrkesstolthet"

[basssee]

Herregud. Alle behandlere burde gjennomgått en test annenhvert år for å se om de framdeles var kvalifikasert. Om en rørlegger ikke kan jobben sin så sprekker bare rørene lekk igjen. Med en behander.......

Min mor var i poliklinisk behandling for åtte år siden. Da hun fant riktig kombinasjon av medisiner ble sykdomsbildet stabilt og svært mye bedre.

Nå følte hun at hun kunne trenge noen å prate med igjen sånn nå og da, som en "vedlikedsholdterapi", og bestillte time på samme poliklinikk.

Hun fikk tildelt en psykiatrisk sykepleier, og følte etter noen konsultasjoner at dette var absolutt riktig for henne.

Så nå, noen dager før påske, får hun en oppringning på hjemmetelefonen fra den forrige behanderen fra åtte år tilbake som, i et klart fornærmet tonefall, lurer på hvorfor hun ikke ba om behandling hos henne! . Min mor, veldig høflig på alle måter, visste knapt hva hun skulle si. Samtalen ble avsluttet ved at behandleren ytrer "Ja, da er nok toget gått mellom oss!"

Hun forteller om samtalen til sin nye behandler, som øyeblikelig tar den forrige behandleren i forsvar og sier "Du må huske at alle valg du tar får konsekvenser"

Hun forteller dette til meg i fortvilelse over at det kanskje er hun som er lett påtagelig og unormal, siden hun reagerte på dette.

Eneste måten jeg kan analysere dette på er : Den første behandleren blir fornærmet fordi min mor valgte en annen, derav telefonopprigningen. Den nye behandleren kjenner seg ubevisst igjen i denne skadelige formen for "yrkesstolhet" og tar henne øyeblikkelig i forsvar.

Når jeg nylig sa til min egen behandler at "vi to er sikkert kommet så langt vi kan komme",var han helt enig og skrev en søknad for meg til en annen behandler, uten en eneste sur mine. Det er jo selvfølgelig slik det skal være!

[22årgammel]

For en rar behandler hun gikk til da for 8 år siden. Har aldri hørt om noen som har ringt tidligere klienter å sagt sånne ting. Hm....kanskje h*n sliter selv....med dårlig selvbilde.Kanskje h*n er desperat etter nye klienter.....man vet aldri.

Typisk at de som er kollegaer, selv om de ikke behøver å kjenne hverandre en gang, støtter hverandre.

Jeg klikka på psykehuset en gang i gruppeterapien og sa til de som jobba der at e fleste var jo ikke flinke til å bry seg. Så sa han ene som jobba der etterpå at "eg synes du overdriver når du sier sånn og sånn......." Da svarte jeg bare "nei, det har ikke du noe rett til å si. Selvsagt sier du at jeg overdriver, for du vil jo forsvare kollegaene dine, men du er ikke pasient, så du kan ikke si at det ikke er sånn at folk ikke bryr seg....bla bla bla".

Jeg synes det er mange overlegne behandlere innen psykiatrien jeg. Blir kvalm av sånne. Gikk til en sånn behandler selv. For å bruke andre pasienter som også gikk til h*n ord: "h*n er en OVERLEGEN overlege" hehe.....bra sagt egentlig.