dårlig samvittighet

[Gjest ikke mitt nick]

Går rundt med konstant dårlig samvittighet.for meg selv ,for mine foreldre,mine søsken og venner,jeg klarer ikke å stille opp for alle hele tiden,dårlig samvitttighet for alle mine dårlige perioder,for mitt sinne og frustrasjon som jeg ofte lar gå ut over andre,at jeg ikke klarer å tilfredsstille andre selvom jeg er på randen av å gi fullstendig opp mange ganger.Følelsen av å være totalt ubrukelig,spesielt nå når våren og sommeren er her snart.jeg gruer meg noe forferdelig og vet ikke hvordan jeg skal takle det.er så trist nå så må jeg nok en gang tvinge meg på arbeid.

[bibben]

Ønsker deg en så god dag som mulig!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"jeg klarer ikke å stille opp for alle hele tiden" "jeg ikke klarer å tilfredsstille andre selvom jeg er på randen av å gi fullstendig opp mange ganger."

Ingen kan stille opp for alle andre hele tiden. Ei heller tilfredsstille andre. Prøv å ikke ha dette som mål. Ingen andre har rett til å forvente dette av deg.

Bruk derimot energien din på å oppføre deg korrekt mot andre. Prøv å unngå å være sur, aggressiv og destruktiv. Det kan andre forvente av deg.

[bouenas]

Slik var jeg også før! Gikk hele tiden rundt og trodde jeg ikke strakk til ovenfor andre. Ufattelig slitsomt. Var rimelig ødlagt av mange år med min voldelige mann, som nå takk og lov "bare" er min eks-mann. Men nok om det. En av tingene jeg strevde med i tillegg var altså denne altoppslukende dårlige samvittigheten.

Min skjønne, skjønne psykiater lærte meg noen "egoistiske" triks, og de funket. Det gikk rett og slett ut på noe så "enkelt" som å _slutte_ å føle sånn dårlig samvittighet. Jeg måtte forstå at demmes ve og vel ikke stod på meg i en slik grad jeg innbilte meg. Lære meg å si NEI!! Heller ta mye mer ansvar for meg selv, for å bli sterkere og trygg på meg selv. For så igjen å kunne ta meg bedre av mine nærmeste. Men ikke i så stor grad som tidligere, og altså - meg selv først. Med moderasjoner, selvsagt

Det gjelder å finne en balanse mellom å ta seg mye av andre - og det å være komplett egoist. Ikke alltid enkelt, men med litt sunn fornuft kommer du langt.

Selv sa jeg ifra til mine nærmeste at "nå slutter jeg å være snillere med dere enn meg selv, jeg har fått i oppgave å lære meg å si nei" - med en humoristisk undertone Dette ble hos de aller fleste tatt veldig godt imot, og ble nok en aldri så liten tankevekker for de også. De hadde nok brukt meg som "hvilepute" fordi jeg alltid stilte opp, og alltid var parat til å hjelpe.

Tenker i ettertid at det er ikke rart jeg var tvers-igjennom-sliten, etter mange år med vold, og i tillegg _alltid_ hjelpe andre! Aldri en tanke for meg selv, eller hva _jeg_ faktisk trengte.

Lykke til i din søken på å bli snillere med deg selv, og samtidig med god samvittighet - kutte ut din dårlige samvittighet!!