Rutine..

[Gjest ferri]

Skal være hoss legen klokka 9 nå.. har dette ubehaget ett navn?

Synes angst er så vidt liksom, dette ubehaget, trykket, usikkerheten, svake armer, og magen som ikke helt vet hvor den skal gjøre av seg..

Og hvorfor har jeg denne rutinen med og alltid måtte gå på do før jeg skal ut av huset, eller når jeg er et sted så føles det ut som om jeg må på do, kan jeg avenne dette på en måte? Jeg må jo ikke på do, det bare føles ut som om jeg må..

aahh, ok, ut døra... møkka solskinn... kanskje han bestemmer seg for og gi meg noe så jeg sovner, kanskje jeg får noe som demper angsten idag?

brrrr...!!! Føler meg ok, bare nævrøs.. dette er ingenting!

[Gjest Jente31]

Hei ferri!

Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men det virker som du sliter veldig.

Hvordan gikk det med deg til legen?

[bibben]

Hvordan gikk det?

[Gjest ferri]

  Jente31 skrev (På 11.4.2007 den 12.04):

Hei ferri!

Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men det virker som du sliter veldig.

Hvordan gikk det med deg til legen?

Hei pærlene mine!

Bare hjernen min som leker litt med meg Jente31

Når tankene maler bildet om livet så går det fort i svart og frustrasjon og da frister det og gi opp. Barnslig føles det ut i etterkant, latskap.. men jeg blir møtt med forståelse!! hjertevarmende bare man husker og huske på det når det stormer.

Men de vil ikke legge meg inn, så jeg kan vel ikke slite så mye som det gjør vondt iblandt. Kanskje det ikke egentlig i virkeligheten gjør vondt, at jeg bare innbiller meg alt sammen! Simsallabim, der forsvant universet!

or not...hmmm... Det er vel meningen at man skal ha det litt vondt. Eller så lager jeg vel mye vondt for megselv ved og grave meg ned i giftige tanker som griper tak i meg alt for ofte..

Men.. Jo, takk ! Det gikk kjempebra hoss legen! Tror jeg da.. Kommer jo på så mye i etterkant som man ville si noe om.

Men jeg var alt for tidlig ute, 20 nærvepirrende minutter utenfor ventet jeg. Men det gikk, heldig som jeg er så får jeg lov til og gå(løpe.....) rett inn på kontoret hans! Så da er det lettere når man ikke må over alt for mange andre "hinder" for og komme til målet.

Jeg er alltid kjempe glad når jeg ikke blir kvalm/uvel, og det ble jeg ikke, det var bare ganske ubehagelig. Men når vi først starter og prate så forsvinner mye av ubehaget.

Bare det og være innendørs liker jeg egentlig ikke, ikke blandt andre folk i allefall. Men jeg synes det går mye bedre faktiskt.

For ett år siden så var bildet mitt av hvordan ett legebesøk ville føles synonymt med og være bilsjuk i en varm bil. Nå rummler det bare litt i magen, og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg

Fikk svar på blodprøver,kolesterol greier og ting og tang, med flere dingser. Alt var OK der..

så jeg grubbler litt på dette nå.. når ingenting er tilsynelatendes fysiskt galt med meg, å alle "prøver" som ble tatt ikke viser noe unormalt.. men jeg likevel føler meg dårlig alt for ofte.. Vel, trenger vel egentlig ikke grubble på det, han sa jo selv at det nok er endel psykiskt som spiller inn.

Så nå har jeg jo PÅ EN MÅTE fått det bekreftet at det er psyken som ikke er helt frisk.

Flere andre fysiske plager kunne han også forklare for meg.. Sånn som noen merkelige sanseforstyrrelser var migrene,og jeg husker ikke alt så detaljert nå liksom

Også hoppet vi litt rundt et leirbål med fjær i lua.

Snakket vel ikke alt for mye om så mye annet en det fysiske. Men jeg fortsetter og bli overasket over å bli forstått.

Litt frustrert er jeg over at de vil at jeg skal bruke her hjemme som en "base".. en stund til...

Jeg er ikke flink nok til og formidle det som gjør vondt face-to-face.. Redd for at jeg ikke fremstår så "lei meg" som jeg føler meg her til hverdagen at masken er for god. Jeg smiler (ukontrolert rundt folk , gir et fast håndtrykk tilbake, klarer og holde øyekontakt i korte stunder. Samtalen dør ikke helt selv om jeg mumler meg bort iblandt..

Får håpe de ser igjennom det alikevel, at det er meg de ser, og ikke masken det føles ut som jeg har på meg.

Ellers så har jeg oppgave nå om og legge meg og stå opp til litt faste tider.. jeg gruer meg, det er bare da alle tankene kommer når jeg legger meg uten og være utslitt, blir liggende våken i timer.. Det er ganske forjævlig.. men jeg skal jo gjøre det da, får vi se hva som skjer.. jeg tror ikke jeg kommer til og få sove..

Virket som om han var litt skeptiskt til sovemedisiner, tanke på at det kunne være vanedannende. Men var mere åpen for at noe angstdempende kunne hjelpe meg. Men ingen skremmende medisiner enda.

ny lege time om en måned igjen..! lenge til, men vi har satt opp så jeg har en hver 14' dag etter det..

Time hoss psyk.sykepleier på fredag... huff det blir jo 2 ting på en uke.. ;o

Tror ikke jeg tørr møte henne enda nå.. delte et par nye ting, og det er litt flaut og jeg vet ikke helt...

Kommer aldri til og lære meg Å & OG reglene, greit?

[bibben]

  ferri skrev (På 11.4.2007 den 19.41):

Hei pærlene mine!

Bare hjernen min som leker litt med meg Jente31

Når tankene maler bildet om livet så går det fort i svart og frustrasjon og da frister det og gi opp. Barnslig føles det ut i etterkant, latskap.. men jeg blir møtt med forståelse!! hjertevarmende bare man husker og huske på det når det stormer.

Men de vil ikke legge meg inn, så jeg kan vel ikke slite så mye som det gjør vondt iblandt. Kanskje det ikke egentlig i virkeligheten gjør vondt, at jeg bare innbiller meg alt sammen! Simsallabim, der forsvant universet!

or not...hmmm... Det er vel meningen at man skal ha det litt vondt. Eller så lager jeg vel mye vondt for megselv ved og grave meg ned i giftige tanker som griper tak i meg alt for ofte..

Men.. Jo, takk ! Det gikk kjempebra hoss legen! Tror jeg da.. Kommer jo på så mye i etterkant som man ville si noe om.

Men jeg var alt for tidlig ute, 20 nærvepirrende minutter utenfor ventet jeg. Men det gikk, heldig som jeg er så får jeg lov til og gå(løpe.....) rett inn på kontoret hans! Så da er det lettere når man ikke må over alt for mange andre "hinder" for og komme til målet.

Jeg er alltid kjempe glad når jeg ikke blir kvalm/uvel, og det ble jeg ikke, det var bare ganske ubehagelig. Men når vi først starter og prate så forsvinner mye av ubehaget.

Bare det og være innendørs liker jeg egentlig ikke, ikke blandt andre folk i allefall. Men jeg synes det går mye bedre faktiskt.

For ett år siden så var bildet mitt av hvordan ett legebesøk ville føles synonymt med og være bilsjuk i en varm bil. Nå rummler det bare litt i magen, og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg

Fikk svar på blodprøver,kolesterol greier og ting og tang, med flere dingser. Alt var OK der..

så jeg grubbler litt på dette nå.. når ingenting er tilsynelatendes fysiskt galt med meg, å alle "prøver" som ble tatt ikke viser noe unormalt.. men jeg likevel føler meg dårlig alt for ofte.. Vel, trenger vel egentlig ikke grubble på det, han sa jo selv at det nok er endel psykiskt som spiller inn.

Så nå har jeg jo PÅ EN MÅTE fått det bekreftet at det er psyken som ikke er helt frisk.

Flere andre fysiske plager kunne han også forklare for meg.. Sånn som noen merkelige sanseforstyrrelser var migrene,og jeg husker ikke alt så detaljert nå liksom

Også hoppet vi litt rundt et leirbål med fjær i lua.

Snakket vel ikke alt for mye om så mye annet en det fysiske. Men jeg fortsetter og bli overasket over å bli forstått.

Litt frustrert er jeg over at de vil at jeg skal bruke her hjemme som en "base".. en stund til...

Jeg er ikke flink nok til og formidle det som gjør vondt face-to-face.. Redd for at jeg ikke fremstår så "lei meg" som jeg føler meg her til hverdagen at masken er for god. Jeg smiler (ukontrolert rundt folk , gir et fast håndtrykk tilbake, klarer og holde øyekontakt i korte stunder. Samtalen dør ikke helt selv om jeg mumler meg bort iblandt..

Får håpe de ser igjennom det alikevel, at det er meg de ser, og ikke masken det føles ut som jeg har på meg.

Ellers så har jeg oppgave nå om og legge meg og stå opp til litt faste tider.. jeg gruer meg, det er bare da alle tankene kommer når jeg legger meg uten og være utslitt, blir liggende våken i timer.. Det er ganske forjævlig.. men jeg skal jo gjøre det da, får vi se hva som skjer.. jeg tror ikke jeg kommer til og få sove..

Virket som om han var litt skeptiskt til sovemedisiner, tanke på at det kunne være vanedannende. Men var mere åpen for at noe angstdempende kunne hjelpe meg. Men ingen skremmende medisiner enda.

ny lege time om en måned igjen..! lenge til, men vi har satt opp så jeg har en hver 14' dag etter det..

Time hoss psyk.sykepleier på fredag... huff det blir jo 2 ting på en uke.. ;o

Tror ikke jeg tørr møte henne enda nå.. delte et par nye ting, og det er litt flaut og jeg vet ikke helt...

Kommer aldri til og lære meg Å & OG reglene, greit?

Well done!

Flott at du dro, og at du fikk formidlet noe av det du hadde på hjertet. Et lite stalltips til neste gang er å komme med et brev. Da kan du på forhånd, i ro og mak, forberede det legen skal forholde seg til. Du er flink til å uttrykke deg skriftlig, så det skulle vel gå greit!?

Nå håper jeg at du klarer å få litt mer struktur på døgnet. Det kommer nok til å ta litt tid, men kanskje gi deg en positiv opplevelse av noen rammer.

Mellom linjene forstår jeg at det er en velmenende og grei lege som du kanskje kan få en nyttig dialog med. Am I right?

Håper det.

Ønsker deg alt godt ferri...du er i siget nå, er du ikke? :-)

Klem fra

[bibben]

  ferri skrev (På 11.4.2007 den 19.41):

Hei pærlene mine!

Bare hjernen min som leker litt med meg Jente31

Når tankene maler bildet om livet så går det fort i svart og frustrasjon og da frister det og gi opp. Barnslig føles det ut i etterkant, latskap.. men jeg blir møtt med forståelse!! hjertevarmende bare man husker og huske på det når det stormer.

Men de vil ikke legge meg inn, så jeg kan vel ikke slite så mye som det gjør vondt iblandt. Kanskje det ikke egentlig i virkeligheten gjør vondt, at jeg bare innbiller meg alt sammen! Simsallabim, der forsvant universet!

or not...hmmm... Det er vel meningen at man skal ha det litt vondt. Eller så lager jeg vel mye vondt for megselv ved og grave meg ned i giftige tanker som griper tak i meg alt for ofte..

Men.. Jo, takk ! Det gikk kjempebra hoss legen! Tror jeg da.. Kommer jo på så mye i etterkant som man ville si noe om.

Men jeg var alt for tidlig ute, 20 nærvepirrende minutter utenfor ventet jeg. Men det gikk, heldig som jeg er så får jeg lov til og gå(løpe.....) rett inn på kontoret hans! Så da er det lettere når man ikke må over alt for mange andre "hinder" for og komme til målet.

Jeg er alltid kjempe glad når jeg ikke blir kvalm/uvel, og det ble jeg ikke, det var bare ganske ubehagelig. Men når vi først starter og prate så forsvinner mye av ubehaget.

Bare det og være innendørs liker jeg egentlig ikke, ikke blandt andre folk i allefall. Men jeg synes det går mye bedre faktiskt.

For ett år siden så var bildet mitt av hvordan ett legebesøk ville føles synonymt med og være bilsjuk i en varm bil. Nå rummler det bare litt i magen, og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg

Fikk svar på blodprøver,kolesterol greier og ting og tang, med flere dingser. Alt var OK der..

så jeg grubbler litt på dette nå.. når ingenting er tilsynelatendes fysiskt galt med meg, å alle "prøver" som ble tatt ikke viser noe unormalt.. men jeg likevel føler meg dårlig alt for ofte.. Vel, trenger vel egentlig ikke grubble på det, han sa jo selv at det nok er endel psykiskt som spiller inn.

Så nå har jeg jo PÅ EN MÅTE fått det bekreftet at det er psyken som ikke er helt frisk.

Flere andre fysiske plager kunne han også forklare for meg.. Sånn som noen merkelige sanseforstyrrelser var migrene,og jeg husker ikke alt så detaljert nå liksom

Også hoppet vi litt rundt et leirbål med fjær i lua.

Snakket vel ikke alt for mye om så mye annet en det fysiske. Men jeg fortsetter og bli overasket over å bli forstått.

Litt frustrert er jeg over at de vil at jeg skal bruke her hjemme som en "base".. en stund til...

Jeg er ikke flink nok til og formidle det som gjør vondt face-to-face.. Redd for at jeg ikke fremstår så "lei meg" som jeg føler meg her til hverdagen at masken er for god. Jeg smiler (ukontrolert rundt folk , gir et fast håndtrykk tilbake, klarer og holde øyekontakt i korte stunder. Samtalen dør ikke helt selv om jeg mumler meg bort iblandt..

Får håpe de ser igjennom det alikevel, at det er meg de ser, og ikke masken det føles ut som jeg har på meg.

Ellers så har jeg oppgave nå om og legge meg og stå opp til litt faste tider.. jeg gruer meg, det er bare da alle tankene kommer når jeg legger meg uten og være utslitt, blir liggende våken i timer.. Det er ganske forjævlig.. men jeg skal jo gjøre det da, får vi se hva som skjer.. jeg tror ikke jeg kommer til og få sove..

Virket som om han var litt skeptiskt til sovemedisiner, tanke på at det kunne være vanedannende. Men var mere åpen for at noe angstdempende kunne hjelpe meg. Men ingen skremmende medisiner enda.

ny lege time om en måned igjen..! lenge til, men vi har satt opp så jeg har en hver 14' dag etter det..

Time hoss psyk.sykepleier på fredag... huff det blir jo 2 ting på en uke.. ;o

Tror ikke jeg tørr møte henne enda nå.. delte et par nye ting, og det er litt flaut og jeg vet ikke helt...

Kommer aldri til og lære meg Å & OG reglene, greit?

...en liten ting til:

Du skriver at legen ikke ville legge deg inn. Hvis det er slik at du trenger et avbrekk for å komme inn i noen rammer og rutiner, så finnes det Beredskaps- og avlastningsenheter. Disse sorterer under DPSn i kommunen. Nå vet jeg ikke om du bor i Oslo, men her finnes det i flere bydeler. Dette er et lavterskeltilbud for folk som trenger hjelp i en kort periode, men som ikke er så dårlige at de trenger skikkelig medisinsk oppfølging, slik man får på psykehuset.

For nylig så jeg et annet innlegg her på dol vedrørende dette tilbudet, og jeg har også nevnt det ved enkelte anledninger. Det kan være verd et forsøk hvis du føler behov for det. Der vil du bli møtt av proffe, vennlige og velmenende folk. It's worth a try!

Vel, du får kjenne etter hva som er riktig for deg, dette var bare en mulighet som du kan ha i bakhodet.

Take care!

[Gjest Jente31]

  ferri skrev (På 11.4.2007 den 19.41):

Hei pærlene mine!

Bare hjernen min som leker litt med meg Jente31

Når tankene maler bildet om livet så går det fort i svart og frustrasjon og da frister det og gi opp. Barnslig føles det ut i etterkant, latskap.. men jeg blir møtt med forståelse!! hjertevarmende bare man husker og huske på det når det stormer.

Men de vil ikke legge meg inn, så jeg kan vel ikke slite så mye som det gjør vondt iblandt. Kanskje det ikke egentlig i virkeligheten gjør vondt, at jeg bare innbiller meg alt sammen! Simsallabim, der forsvant universet!

or not...hmmm... Det er vel meningen at man skal ha det litt vondt. Eller så lager jeg vel mye vondt for megselv ved og grave meg ned i giftige tanker som griper tak i meg alt for ofte..

Men.. Jo, takk ! Det gikk kjempebra hoss legen! Tror jeg da.. Kommer jo på så mye i etterkant som man ville si noe om.

Men jeg var alt for tidlig ute, 20 nærvepirrende minutter utenfor ventet jeg. Men det gikk, heldig som jeg er så får jeg lov til og gå(løpe.....) rett inn på kontoret hans! Så da er det lettere når man ikke må over alt for mange andre "hinder" for og komme til målet.

Jeg er alltid kjempe glad når jeg ikke blir kvalm/uvel, og det ble jeg ikke, det var bare ganske ubehagelig. Men når vi først starter og prate så forsvinner mye av ubehaget.

Bare det og være innendørs liker jeg egentlig ikke, ikke blandt andre folk i allefall. Men jeg synes det går mye bedre faktiskt.

For ett år siden så var bildet mitt av hvordan ett legebesøk ville føles synonymt med og være bilsjuk i en varm bil. Nå rummler det bare litt i magen, og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg

Fikk svar på blodprøver,kolesterol greier og ting og tang, med flere dingser. Alt var OK der..

så jeg grubbler litt på dette nå.. når ingenting er tilsynelatendes fysiskt galt med meg, å alle "prøver" som ble tatt ikke viser noe unormalt.. men jeg likevel føler meg dårlig alt for ofte.. Vel, trenger vel egentlig ikke grubble på det, han sa jo selv at det nok er endel psykiskt som spiller inn.

Så nå har jeg jo PÅ EN MÅTE fått det bekreftet at det er psyken som ikke er helt frisk.

Flere andre fysiske plager kunne han også forklare for meg.. Sånn som noen merkelige sanseforstyrrelser var migrene,og jeg husker ikke alt så detaljert nå liksom

Også hoppet vi litt rundt et leirbål med fjær i lua.

Snakket vel ikke alt for mye om så mye annet en det fysiske. Men jeg fortsetter og bli overasket over å bli forstått.

Litt frustrert er jeg over at de vil at jeg skal bruke her hjemme som en "base".. en stund til...

Jeg er ikke flink nok til og formidle det som gjør vondt face-to-face.. Redd for at jeg ikke fremstår så "lei meg" som jeg føler meg her til hverdagen at masken er for god. Jeg smiler (ukontrolert rundt folk , gir et fast håndtrykk tilbake, klarer og holde øyekontakt i korte stunder. Samtalen dør ikke helt selv om jeg mumler meg bort iblandt..

Får håpe de ser igjennom det alikevel, at det er meg de ser, og ikke masken det føles ut som jeg har på meg.

Ellers så har jeg oppgave nå om og legge meg og stå opp til litt faste tider.. jeg gruer meg, det er bare da alle tankene kommer når jeg legger meg uten og være utslitt, blir liggende våken i timer.. Det er ganske forjævlig.. men jeg skal jo gjøre det da, får vi se hva som skjer.. jeg tror ikke jeg kommer til og få sove..

Virket som om han var litt skeptiskt til sovemedisiner, tanke på at det kunne være vanedannende. Men var mere åpen for at noe angstdempende kunne hjelpe meg. Men ingen skremmende medisiner enda.

ny lege time om en måned igjen..! lenge til, men vi har satt opp så jeg har en hver 14' dag etter det..

Time hoss psyk.sykepleier på fredag... huff det blir jo 2 ting på en uke.. ;o

Tror ikke jeg tørr møte henne enda nå.. delte et par nye ting, og det er litt flaut og jeg vet ikke helt...

Kommer aldri til og lære meg Å & OG reglene, greit?

Jeg også sier det; well done ferri.....!! Synes du er kjempeflink! :-)

Ang legebesøk så høres det jo ut som at du har kommet deg langt allerede, når du ikke opplever denne kvalmen lenger. Det sier litt, det, og det skal du være stolt av! Så du kan, og jeg har tro på deg! Mener det....

Jeg vet ikke hvordan det er å ha angst i samme grad som du opplever. Men jeg kjenner så godt igjen den maska du snakker om. Man får ikke uttrykt og vist hvordan man har det inni seg. Det ser bedre ut, utad.. Eller...? Er iallefall slik jeg opplever meg selv.

Synes bibben kom med et godt forslag til deg; skriv et brev.

Skriv ned tanker, hver dag. Og så skriver du et nytt, komprimert brev, som du tar med til legen din neste gang. På denne måten tror jeg at du når frem enda lenger. Skriv også om denne maska.

På denne måten kan legen din hjelpe deg mer også. For du mestrer skriving veldig bra. Jeg leser alltid innleggene dine, du har en humor som jeg synes er god, midt oppi allt det vonde du opplever, og de er lettleste.

Du høres ut som et flott menneske, du høres omtenksom og "god" ut. Har troen på deg, jeg. Keep on going! *klem*

[Gjest ferri]

  bibben skrev (På 11.4.2007 den 19.51):

Well done!

Flott at du dro, og at du fikk formidlet noe av det du hadde på hjertet. Et lite stalltips til neste gang er å komme med et brev. Da kan du på forhånd, i ro og mak, forberede det legen skal forholde seg til. Du er flink til å uttrykke deg skriftlig, så det skulle vel gå greit!?

Nå håper jeg at du klarer å få litt mer struktur på døgnet. Det kommer nok til å ta litt tid, men kanskje gi deg en positiv opplevelse av noen rammer.

Mellom linjene forstår jeg at det er en velmenende og grei lege som du kanskje kan få en nyttig dialog med. Am I right?

Håper det.

Ønsker deg alt godt ferri...du er i siget nå, er du ikke? :-)

Klem fra

Ja, liker legen, han har tett samarbeid med psykepleier også. Så da burte jeg være trygg.. i hope..

Jeg har ikke snakket med legen om og bli lagt inn, men har spurt psyk.sykepleier før, og da har hun avfeid det med at jeg ikke er syk nok. Men jeg føler meg ikke akuratt tipp topp da. Så tenker at det ville føltes trygt og få hjelp til og få gjort og kommet igang med ting litt fast..

husker jo at når jeg var innlagt i tenårene, så er det jo enkelte gode minner, og bli passet på og sånt.. Selv om det var mye kjipt også..

Skal skrive nye lister, hadde med en lang huske liste første gangen jeg var der, men får oppdatere den litt igjen

får se om jeg tør snakke med legen om innleggelse, tørr vel ikke det siden det ble avfeid sånn av psyk,sykepleier... føler det litt som og gå bak ryggen hennes på en måte?

tungt i natt, har ikke gått så bra, når tankene kommer faller rammen sammen

Men skriver i allefall forholdsvis sammenhengende, håper jeg..

beklager at jeg ikke har svart før. det er mye som skjer, delt nye ting med de jeg har kontakt med, og jeg vet ikke helt hvor jeg er

[Gjest ferri]

  Jente31 skrev (På 11.4.2007 den 20.23):

Jeg også sier det; well done ferri.....!! Synes du er kjempeflink! :-)

Ang legebesøk så høres det jo ut som at du har kommet deg langt allerede, når du ikke opplever denne kvalmen lenger. Det sier litt, det, og det skal du være stolt av! Så du kan, og jeg har tro på deg! Mener det....

Jeg vet ikke hvordan det er å ha angst i samme grad som du opplever. Men jeg kjenner så godt igjen den maska du snakker om. Man får ikke uttrykt og vist hvordan man har det inni seg. Det ser bedre ut, utad.. Eller...? Er iallefall slik jeg opplever meg selv.

Synes bibben kom med et godt forslag til deg; skriv et brev.

Skriv ned tanker, hver dag. Og så skriver du et nytt, komprimert brev, som du tar med til legen din neste gang. På denne måten tror jeg at du når frem enda lenger. Skriv også om denne maska.

På denne måten kan legen din hjelpe deg mer også. For du mestrer skriving veldig bra. Jeg leser alltid innleggene dine, du har en humor som jeg synes er god, midt oppi allt det vonde du opplever, og de er lettleste.

Du høres ut som et flott menneske, du høres omtenksom og "god" ut. Har troen på deg, jeg. Keep on going! *klem*

Hei Jent31!

Kan jeg døpe deg? GledeVannSpredern (eller bare GledeSpredern) burte være nicket ditt

Var godt og lese når du minte meg på at noen ting faktisk går bedre nå. Tungt i natt her, så det hjalp litt og få en påminnelse om at jeg har gjort noe jeg aldri trodde jeg skulle klare. Månevandring!

Vet ikke, men tror ikke angsten min er så mye verre en din eller en vilkensomhelst annen person som har det vondt. Når det gjør vondt, så gjør det liksom bare vondt og er ubehagelig.

Så takler vi vel dette vonde forskjellig, noen bedre en andre kanskje? Nei jeg aner ikke altså..

Nå har jeg fått mye skryt i det siste, hehe.. men fester seg ikke helt..

(se for deg kuler på superman sinn brystkasse) Det er skryr som treffer, men ellegant preller av og faller ned på marken forran meg... Men kanskje noe av det legger seg nederst i øyekroken? Vet ikke.. ahh.. jeg har bare en tøff natt med alt for mange tanker ikveld..

Unnskyld at jeg ikke har fått svart før.. mye som skjer oppe i topplokket for tiden.

Prøver og åpne meg ordentlig for lege,psykepleier og en annen person som jobber med noe annet jeg plages med.. er ikke så lett alltid og si det man føler, når det ligger mye skam og skyldføelse.. men det må bare ut selv om det tar litt tid... hjelper enormt her i allefall.. utrolig lettet over og nylig få delt noe jeg har gnagd på alene hele livet.. men ble sliten av og gjøre det.. har litt pause nå.. prøver

Kose deg ut April, så kommer Mai, og alt ordner seg.

[Gjest Jente31]

  ferri skrev (På 18.4.2007 den 2.13):

Hei Jent31!

Kan jeg døpe deg? GledeVannSpredern (eller bare GledeSpredern) burte være nicket ditt

Var godt og lese når du minte meg på at noen ting faktisk går bedre nå. Tungt i natt her, så det hjalp litt og få en påminnelse om at jeg har gjort noe jeg aldri trodde jeg skulle klare. Månevandring!

Vet ikke, men tror ikke angsten min er så mye verre en din eller en vilkensomhelst annen person som har det vondt. Når det gjør vondt, så gjør det liksom bare vondt og er ubehagelig.

Så takler vi vel dette vonde forskjellig, noen bedre en andre kanskje? Nei jeg aner ikke altså..

Nå har jeg fått mye skryt i det siste, hehe.. men fester seg ikke helt..

(se for deg kuler på superman sinn brystkasse) Det er skryr som treffer, men ellegant preller av og faller ned på marken forran meg... Men kanskje noe av det legger seg nederst i øyekroken? Vet ikke.. ahh.. jeg har bare en tøff natt med alt for mange tanker ikveld..

Unnskyld at jeg ikke har fått svart før.. mye som skjer oppe i topplokket for tiden.

Prøver og åpne meg ordentlig for lege,psykepleier og en annen person som jobber med noe annet jeg plages med.. er ikke så lett alltid og si det man føler, når det ligger mye skam og skyldføelse.. men det må bare ut selv om det tar litt tid... hjelper enormt her i allefall.. utrolig lettet over og nylig få delt noe jeg har gnagd på alene hele livet.. men ble sliten av og gjøre det.. har litt pause nå.. prøver

Kose deg ut April, så kommer Mai, og alt ordner seg.

Hei, ferri.

Jeg synes du er flink jeg da. Og ja, jeg mener det, selv om det kansje ikke er så lett for deg å ta det innover deg. Men du bør ta det innover deg, for det fortjener du. Er du ikke litt for streng med deg selv...?

Jeg kan ikke uttale meg om min eller din angst er verre enn den andre. Men at det er slitsomt, ja, det er det. Men det er kun vi som kan gjøre noe for å få det bedre..

Ja, døp meg gjerne om. Det nicket jeg har er så dumt alikkavel! :-) Men nei.. ikke gjør det. selv om det er dumt, er jeg vant til det nå. Det var et nick jeg bare tilfeldig valgte. Og sånn ble det værende.

Jeg vet alt om hvordan det er å sette ord på "møkka". Det er mye lettere å skrive det, ja. Men jeg er sikker på at øvelse gjør mester. Er det ikke sånn med det meste her i livet da?

Jeg sliter veldig selv for tida. I dag har jeg vært sint, og jeg klarte å få det ut, her på dol. Jeg var skikkelig sliten etterpå. Men det hjalp. Rart...Dette er en sak jeg må trene meg på i RL også, tror jeg.

Håper du får en så god natt som mulig, ferri. Klem fra meg!