Time hos dps - ventet lenge

[Metallica]

Hei igjen.

I romjula sendte min fastlege en henvisning til dagpoliklinikken. Fikk brev fra dps der det sto at jeg skulle få "nødvendig helsehjelp" innen 8/4. I mellomtiden har jeg vært innlagt. Før jeg ble utskrevet fikk jeg vite at jeg ville beholde min plass i køen om å få en behandler.

I går fikk jeg et brev der jeg ble invitert på seminar på poliklinikken for å få vite mer om deres tilbud, samt å få en kartleggingssamtale. Skulle også fylle ut en mengde skjema som skulle hjelpe de å få en "oversikt" på meg. Dette følte jeg ikke var riktig, kartlegging og utredning er allerede gjordt. og jeg kjenner godt til tilbudet deres etter innleggelsen. Ringte de, og det var en feil at jeg hadde fått brevet. Damen sier videre at jeg vil bli tilbakeført på den "vanlige" ventelisten.

Lurer på: Er det vanlig å skrive ut pasienter etter 2 mnd opphold på psykiatrisk avd uten noe som helst tilbud etterpå, kun henvist til en venteliste? Og hvorfor har jeg ikke fått ett tilbud innen fristen som stod i brevet? Det ble tidligere sagt at personer som har vært innlagt er "litt" prioritert i køen.

Blir fortvila over dette, trenger sårt noen å snakke med. Skal også starte opp med ritalin når jeg får avtale på dps.

Er jeg kravstor, eller kan jeg ta en forsiktig tlf til de å høre hvordan jeg ligger an?

Beklager lang innlegg, håper noen har tanker/erfaringer rundt dette.

[Gjest Rrose]

hmm du sier at du var innlagt, men ikke hva du var innlagt for. Videre nevner du ritalin og jeg antar at du har diagnosen ADHD?

Jeg skal selv utredes for ADHD, men blir vel neppe innlagt av den grunn.:-)

Jeg syns ting tar forferdelig lang tid selv. Jeg er utolmodig og vil igang fort, slik at jeg får en endring, imellomtidn gjør jeg så godt jeg kan selv. Å ta en telefon må da være mulig!?!..Jeg synes ikke du skal være så redd for det. Noen ganger må man bare stå på i det norske helsevesent. Jeg tenker ikke bare på psykiatrien, men ellers også.

Jeg tenker f.eksempel da jeg måtte tvinge min ett år gamle sønn inn på sykehus med hjernehinnebetennelse. Legen så på petekiene og sa joda de går ikke bort nei. Trykket med glasset. Siden dro han til kontoret for å ringe å rådføre seg! Da ringte jeg sykehuset og forklarte situasjonen og sa meget bestemt at dette barnet vil ikke jeg ha ansvar for mer. Han er syk og nå må de hente han!! Da sendte de luftambulanse. Jeg fikk kjempeskryt etterpå. Det gikk heldigvis bra!

Jeg kan nevne mange slike episoder.

Poenget er at man må passe på selv! Men det er også slik at det er jo køer i Norge. Det hele blir en vurderingssak.

Kanskje de kan fortelle deg hva du skal gjøre i mellomtiden. Kanskje du kan få en å snakke med?

Lykke til!

[Metallica]

hmm du sier at du var innlagt, men ikke hva du var innlagt for. Videre nevner du ritalin og jeg antar at du har diagnosen ADHD?

Jeg skal selv utredes for ADHD, men blir vel neppe innlagt av den grunn.:-)

Jeg syns ting tar forferdelig lang tid selv. Jeg er utolmodig og vil igang fort, slik at jeg får en endring, imellomtidn gjør jeg så godt jeg kan selv. Å ta en telefon må da være mulig!?!..Jeg synes ikke du skal være så redd for det. Noen ganger må man bare stå på i det norske helsevesent. Jeg tenker ikke bare på psykiatrien, men ellers også.

Jeg tenker f.eksempel da jeg måtte tvinge min ett år gamle sønn inn på sykehus med hjernehinnebetennelse. Legen så på petekiene og sa joda de går ikke bort nei. Trykket med glasset. Siden dro han til kontoret for å ringe å rådføre seg! Da ringte jeg sykehuset og forklarte situasjonen og sa meget bestemt at dette barnet vil ikke jeg ha ansvar for mer. Han er syk og nå må de hente han!! Da sendte de luftambulanse. Jeg fikk kjempeskryt etterpå. Det gikk heldigvis bra!

Jeg kan nevne mange slike episoder.

Poenget er at man må passe på selv! Men det er også slik at det er jo køer i Norge. Det hele blir en vurderingssak.

Kanskje de kan fortelle deg hva du skal gjøre i mellomtiden. Kanskje du kan få en å snakke med?

Lykke til!

Takk for tilbakemld.

Jeg var innlagt for deperesjon i 8 uker. under oppholdet ble jeg utreda, og fikk adhd diagnosen.

Det var på dps'en jeg skulle få noen til å snakke med, samt starte på ritalin.

Snakka med de, ble tilslutt lova en tilbakemld på torsdag. Skulle da få navn på behandler og en noen lunde cirka tid for når jeg kunne forvente at de hadde tid til å ta meg inn. Huff. Får bare krysse fingrene.

Har ingen å snakke med, kun min mann som jeg har slitt ut for lenge siden. Psykiatrisk sykepleier i kommunen min har vi ikke pr nå, så det er heller ikke ett alternativ. Fastlegen min har tatt permisjon, og den nye danske vikaren har jeg ikke hatt time hos foreløpig.

[Gjest Rrose]

Takk for tilbakemld.

Jeg var innlagt for deperesjon i 8 uker. under oppholdet ble jeg utreda, og fikk adhd diagnosen.

Det var på dps'en jeg skulle få noen til å snakke med, samt starte på ritalin.

Snakka med de, ble tilslutt lova en tilbakemld på torsdag. Skulle da få navn på behandler og en noen lunde cirka tid for når jeg kunne forvente at de hadde tid til å ta meg inn. Huff. Får bare krysse fingrene.

Har ingen å snakke med, kun min mann som jeg har slitt ut for lenge siden. Psykiatrisk sykepleier i kommunen min har vi ikke pr nå, så det er heller ikke ett alternativ. Fastlegen min har tatt permisjon, og den nye danske vikaren har jeg ikke hatt time hos foreløpig.

Sånt er kjempefrustrerende!

Jeg kjenner selv at det å vente på at noe skal skje....særlig når jeg begynner å bli rimelig sikker selv. Jeg vil vite om jeg har denne firebokstavsdiagnosen.

Jeg har sympomer både på depresjon og angst. Noen dager er jeg så trett at jeg knapt for gjort en fornuftig ting.

Jeg må innrømme at jeg er nyskjerrig på hvordan de utredet deg?

Jeg kan komme med ett råd som ikke er det samme som å få skikkelig hjelp men kanskje ok i mellomtiden. Det er ett nett sted som heter www.sidetmedord.no hvor du kan skrive og folk vil kunne høre på deg. Du kan skrive lengere enn her.

[Metallica]

Sånt er kjempefrustrerende!

Jeg kjenner selv at det å vente på at noe skal skje....særlig når jeg begynner å bli rimelig sikker selv. Jeg vil vite om jeg har denne firebokstavsdiagnosen.

Jeg har sympomer både på depresjon og angst. Noen dager er jeg så trett at jeg knapt for gjort en fornuftig ting.

Jeg må innrømme at jeg er nyskjerrig på hvordan de utredet deg?

Jeg kan komme med ett råd som ikke er det samme som å få skikkelig hjelp men kanskje ok i mellomtiden. Det er ett nett sted som heter www.sidetmedord.no hvor du kan skrive og folk vil kunne høre på deg. Du kan skrive lengere enn her.

Utredningen ble gjordt av psykolog.

Første timen ble jeg spurt om jobb og utdanning. Alt fra barneskolen frem til nå. Han mener at hvordan ett menneske har taklet skole/jobb sier mye om mestringsnivå og personen du er.

Time to snakket vi om familien, familien man har vokst opp i, og den nye familien du stifter etterhvert som du gifter deg og får barn.

Disse to timene hjalp han til å få oversikt og bli litt kjent med meg. Fikk maaange skjema som skulle fylles ut. Han var også veldig opptatt av gitte situasjoner som skulle sammenlignes med hvordan du var som barn. Feks. glemmer du ofte nøkler ol , og var du like glemmsom som barn? sliter du med konsentrasjon, hvordan var det som barn osv osv. Banale eksempler men du tar tegningen.

Konkrete eksempler er viktig, både fra nåtid og fortid. Må grave langt bak i tid, noe som kan være vanskelig. Derfor ville han snakke med mine foreldre. Det var kinkig for meg, men fant ut at når jeg endelig skulle få utredning var det like greit å gjøre jobben skikkelig.

Jeg hadde ikke trodd på forhånd at en adhd diagnose var riktig, men ser det nå i ettertid. Hadde ikke lest veldig mye om adhd fra før, men kjente til den typiske gutte diagnosen med hyperaktivitet osv.

Håper dette var litt forklarende.

[Gjest Rrose]

Utredningen ble gjordt av psykolog.

Første timen ble jeg spurt om jobb og utdanning. Alt fra barneskolen frem til nå. Han mener at hvordan ett menneske har taklet skole/jobb sier mye om mestringsnivå og personen du er.

Time to snakket vi om familien, familien man har vokst opp i, og den nye familien du stifter etterhvert som du gifter deg og får barn.

Disse to timene hjalp han til å få oversikt og bli litt kjent med meg. Fikk maaange skjema som skulle fylles ut. Han var også veldig opptatt av gitte situasjoner som skulle sammenlignes med hvordan du var som barn. Feks. glemmer du ofte nøkler ol , og var du like glemmsom som barn? sliter du med konsentrasjon, hvordan var det som barn osv osv. Banale eksempler men du tar tegningen.

Konkrete eksempler er viktig, både fra nåtid og fortid. Må grave langt bak i tid, noe som kan være vanskelig. Derfor ville han snakke med mine foreldre. Det var kinkig for meg, men fant ut at når jeg endelig skulle få utredning var det like greit å gjøre jobben skikkelig.

Jeg hadde ikke trodd på forhånd at en adhd diagnose var riktig, men ser det nå i ettertid. Hadde ikke lest veldig mye om adhd fra før, men kjente til den typiske gutte diagnosen med hyperaktivitet osv.

Håper dette var litt forklarende.

Tusen takk!

Det var forklarende! Mine foreldre har jeg varslet allerede. Mamma sa at jeg var veldig aktiv som barn...men stille..og dessuten hehe umulig å oppdra:-).

Hun hadde faktisk tenkt på det selv!

Jeg har en sønn som er henvist til BUP for utredning av diagnosen. Jeg har to andre barn også som er noen evige sosekopper...

Det begynner å bli mye å ta tak i! Men det må gjøres!

Tusen takk for svar!