avhengig av foreldre

[Silje80]

Jeg føler jeg er så avhengig av foreldrene mine. Jeg må liksom fortelle dem alt, og er så avhengig å vite hva de mener om ting. Jeg får også dårlig samvittighet over at de ikke skal like det jeg gjør. Hvordan skal jeg klare å sette grenser mellom mitt og deres liv? Jeg klarer bare ikke å si det til dem. Jeg klarer heller ikke la være og involvere dem så mye i mitt liv. Noen forslag?

[Gjest Truxal]

Du sier ikke noe om hvor gammel du er og om du bor hjemme hos foreldrene dine.

Det kan jo være at du er utrygg og søker trygghet ved å få bekreftelse fra foreldrene dine

[Silje80]

Du sier ikke noe om hvor gammel du er og om du bor hjemme hos foreldrene dine.

Det kan jo være at du er utrygg og søker trygghet ved å få bekreftelse fra foreldrene dine

Jeg er 27 år og bor ikke hjemme, har samboer og greier.

[Gjest Truxal]

Jeg er 27 år og bor ikke hjemme, har samboer og greier.

Ja da tør ikke jeg gjette på hvorfor det er sånn, men du har vel antagelig mye kontakt med dine foreldre siden du føler deg avhengig av dem.

Hva med å tenke igjennom hva du tar opp med dem, og heller prøve om du kan klare det du tenker på uten støtte. Ta et lite skritt av gangen, så kanske du blir mer selvstenig etter hvert.

Ønsker deg lykke til

Mvh

[Lillemus]

Jeg er 27 år og bor ikke hjemme, har samboer og greier.

Eksen min hadde et avhengighetsforhold til sine foreldre, omtrent som du beskriver og jeg er ganske sikker på at samboeren din kan finne det frustrerende til tider...

I alle fall om de er som mine eks-svigerser var, ringte flere ganger om dagen og ville alltid vite hva vi holdt på med og hva vi gjorde. De levde gjennom ham i grunnen.

Jeg hadde blitt gal om min kjære hadde vært så avhengig av foreldrene sine som du er. Selvfølgelig skal man besøke dem, ringe og snakke og sånt, men å dele absolutt alt? Jeg hadde fått litt hetta tror jeg.

[Gjest også avhengig]

Jeg er 27 år og bor ikke hjemme, har samboer og greier.

Dere har sikkert et tett forhold hvor det er vanskelig å finne balasnsen på hva som er for mye av "det gode". Har det slik selv også. Mine foreldre ringer meg sikkert 4 minst ganger daglig, jeg ringer også dem når det er noe. Innimellom må jeg bare stramme det hele opp, og sier noen ganger i fra at det er for mye. Du trenger ikke kutte ned tvert, men sett deg et lite mål, om at du over tid ikke lenger er så avhengig. Forsøk å få dypere samtaler med din samboer eller en venninne, bruk dol mer aktivt. Så lenge du er obs på det selv, er det mye lettere å la være å fortelle de alt.

Noen familier er bare sånn, og på en måte skal vi være glade for det. Min far og farmor var sånn til hun døde 90 år gammell..

[Silje80]

Ja da tør ikke jeg gjette på hvorfor det er sånn, men du har vel antagelig mye kontakt med dine foreldre siden du føler deg avhengig av dem.

Hva med å tenke igjennom hva du tar opp med dem, og heller prøve om du kan klare det du tenker på uten støtte. Ta et lite skritt av gangen, så kanske du blir mer selvstenig etter hvert.

Ønsker deg lykke til

Mvh

Det er kanskje sånn at jeg må øve meg og ta små skritt av gangen som dere sier.... Jeg er veldig knyttet til dem, og det vil jeg nok alltid være. Men jeg føler det ofte går over streken. Jeg deler f.eks noenganger med mamma ting jeg har snakket om med psykologen... Og det blir jo galt. Det har jo ikke hun noe med.... Selv om vi skal være åpne med hverandre. Jeg må kanskje lære meg å sette mer grenser for meg selv...