Angst - hvordan arter det seg for deg?

[Bookworm]

Jeg har slitt med psykiske problemer til og fra i mange år og har fått behandling for dette. Jeg har mine egne erfaringer, men er også interresert i å høre deres. Angst er en veldig samlebetegnelse følger jeg - hvordan arter din angst seg?

[Silje80]

Min angst arter seg som en slags murring som er der nesten hele tiden.Den blir sterkere når jeg går på gaten og det er masse inntrykk, som lyder og masse mennesker. Da blir lydene høye og alt blir så tydelig. Jeg får iblant panikkanfall, men disse har det blitt mindre av siden jeg har blitt godt medisinert.

[Gjest melmøll]

Jeg grubler og gruer meg veldig mye, og det er da jeg kjenner angsten best. Det er nesten værre på forhånd enn i selve situasjonen. Våkner ofte om natta av at jeg er anspent og urolig i kroppen og så er det den angstfølelsen som er litt vanskelig å forklare da....Det er jo som frykt. Jeg ser for meg at jeg hadde hatt den samme følelsen om jeg satt på bussen og det kom inn en person med kniv. Det er liksom en vond følelse i magen og oppover brystet. Jeg blir også stiv i rygg, skuldre nakke, og får hodepine etterhvert hvis jeg er for mye i en angstfylt situasjon.

[Gjest melmøll]

Min angst arter seg som en slags murring som er der nesten hele tiden.Den blir sterkere når jeg går på gaten og det er masse inntrykk, som lyder og masse mennesker. Da blir lydene høye og alt blir så tydelig. Jeg får iblant panikkanfall, men disse har det blitt mindre av siden jeg har blitt godt medisinert.

-"En murring som er der nesten hele tiden"

Ja, sånn er det jeg har det også

[Gjest Jente31]

Jeg sliter med å være meg selv, ovenfor andre. Jeg er veldig glad i å omgås andre, men samtidig spenner jeg meg i angst og usikkerhet, så jeg klarer ikke å være meg selv, særlig på "vondt". Jeg viser bare mine positive sider..

Ellers har jeg også tlf angst deluxe! Da blir jeg stresset, og jeg kan "koble" helt ut. Om det blir stille i den andre enden, så blir jeg enda mer stresset. Jeg har alltid fått høre at jeg er kort i tlf, og bruker den vanligvis bare om jeg skal gi/ta imot beskjed.

Jeg synes det er mye bedre å skrive; sende sms eller mail, eller aller helst møte folk, enn å ringe.

[Gjest lumelia]

Jeg har så mange forskjellige reaksjoner poå min angst. Jeg liker ikke å bli sett på når jeg er ute, serlig ikke når jeg synes jeg ikke ser så bra ut.Og der det er mye folk er jeg sjelden midtpungtet, får angst i grupper med mennesker, enda menneskene vet hva det vil si å ha angst, rødmer, og da får jeg panikk angst.den kommer så plutselig at jeg blir helt slått ut. Angsten har mange armer som de sier..Jeg kan få angst om kveldene, gjerne mens jeg ser tv, aner ikke hvorfor, sliter med vondt i bringa, og innsnevra pust..musklene knyter seg.det er ganske vanlig for meg å ha angst, så jeg takkler det ganske greit, jeg forstår som regel at det ikke er farlig iallefall.men noneganger tror jeg det kan være hjertet, da blir jeg redd, og da er jeg i gang..typen min kan ha slik angst som plutseliug kommer, også om kvelden, noe som kroppen gjennkjenner som farlig eller noe stress, så blir han helt stille, rar, stiv i blikket, annspent, begynner å snakke om hjertet osv..og blanke øyne.rart det med angst, tårene kommer så fort..som en reaksjon..jeg pleier roe ned typen med å prate fornuft, sier mye om angst, mye jeg har lært av psykologen min og legen. Jeg pleier tenke slik når jeg er redd det kan være hjertet: " hvis jeg beveger på meg, går eller jogger, da hadde jeg fått vondt om det hadde vært hjertet,(vondrer.)" og pleier si til kroppen min: " hva er jeg redd for nå?, klarer jeg å kjenner på angsten? beskrive den eller tegne den? og sier til meg selv at, det er jo ingenting å være redd for her, allt er helt ok." Den angsten jeg kjenner på hver dag er den mest slitsomme egentlig fordi den aldri forandrer seg, så klart kan jeg ha en god dag..men oftest sliter jeg med å dra å handle og gå ut og være med på ting som 17 mai osv.må være med noen som drar meg litt med jeg, slik at jeg ikke kan tenke så mye..ellers får jeg plutselig helt "hetta."og må komme meg vekk i en fart..det rare er det at de gangene jeg har utfordret meg til å bli værende enda det føles som jeg skal dø, slutte å puste, besvime, drite meg ut..m.m. så skjer det jo ingenting, det går plutselig helt fint!! noe å tenke over!! slik er min angst..

[lof]

Jeg grubler og gruer meg veldig mye, og det er da jeg kjenner angsten best. Det er nesten værre på forhånd enn i selve situasjonen. Våkner ofte om natta av at jeg er anspent og urolig i kroppen og så er det den angstfølelsen som er litt vanskelig å forklare da....Det er jo som frykt. Jeg ser for meg at jeg hadde hatt den samme følelsen om jeg satt på bussen og det kom inn en person med kniv. Det er liksom en vond følelse i magen og oppover brystet. Jeg blir også stiv i rygg, skuldre nakke, og får hodepine etterhvert hvis jeg er for mye i en angstfylt situasjon.

hei melmøll

det var en beskrivelse som passer utmerket på meg også. hvor lenge har du hatt det slik? får du medisinering? det værste er all gruinga, gruer meg til å kjøre I barnehage, gruer meg til jobb, gruer meg til ditt og datt. hva mener du med murring? jeg har en summing I hodet som jeg tror kan være bivirkning av medisiner.

[Gjest De meste og de fleste]

Jeg har angst for å ta buss, gå ut av huset, ta telefonen(spesielt anonyme), å være midtpunkt eller bli lagt merke til, har angst for å ta sertifikatet(å kjøre bil, etter brors død), har angst for å reise til lege/psykolog, har angst for å sove, føler alle snakker stygt om meg, og for å drikke alkohol.. Har også angst for å ha lite energi merkelig nok, har en rar vane med å bruke flere hundelapper i måneden på vitaminer: Gerimax, rosenrot, b-vitaminer osv. Vet ikke om alt kan sies å være angst, er vel litt lav selvtillit og litt fobier..

Stort sett det meste egentlig, trist nok.. Får jo medisiner og hjelp, så håper det går over en eller annen gang

[Gjest melmøll]

hei melmøll

det var en beskrivelse som passer utmerket på meg også. hvor lenge har du hatt det slik? får du medisinering? det værste er all gruinga, gruer meg til å kjøre I barnehage, gruer meg til jobb, gruer meg til ditt og datt. hva mener du med murring? jeg har en summing I hodet som jeg tror kan være bivirkning av medisiner.

Hei lof,

Jeg har hatt det slik ca i sju år nå. Begynte på Cipralex i høst men synes ikke det hjelper så mye mot angst, mest for depresjon. Det er mer hjelp for meg i psykolog synes jeg.

Murring...Jeg vet ikke om det er det beste ordet likevel, ettersom jeg gjerne forbinder det med koselyd fra hund/katt :-) Men jeg tenker på den innvendige uroen.

Det er så vanskelig å forklare angst synes jeg. Det er så vanskelig for andre å forstå. Jeg blir så lei meg av å ikke bli tatt på alvor også, fordi jeg ikke klarer å forklare det godt nok.

Har nettopp hatt en samtale med moren min, og hun bagatelliserer alt. Hun mener at jeg overdriver, og tenker meg syk. Hun sier til meg at jeg skal tenke positivt og sånn. Det er vondt å ikke bli tatt på alvor. Hvordan kan man få andre til å forstå?

[lof]

Hei lof,

Jeg har hatt det slik ca i sju år nå. Begynte på Cipralex i høst men synes ikke det hjelper så mye mot angst, mest for depresjon. Det er mer hjelp for meg i psykolog synes jeg.

Murring...Jeg vet ikke om det er det beste ordet likevel, ettersom jeg gjerne forbinder det med koselyd fra hund/katt :-) Men jeg tenker på den innvendige uroen.

Det er så vanskelig å forklare angst synes jeg. Det er så vanskelig for andre å forstå. Jeg blir så lei meg av å ikke bli tatt på alvor også, fordi jeg ikke klarer å forklare det godt nok.

Har nettopp hatt en samtale med moren min, og hun bagatelliserer alt. Hun mener at jeg overdriver, og tenker meg syk. Hun sier til meg at jeg skal tenke positivt og sånn. Det er vondt å ikke bli tatt på alvor. Hvordan kan man få andre til å forstå?

vanskelig å få andre til å forstå, ja. det er vel noe jeg også gjerne ville vært I stand til å beskrive. den beste sammenligningen er å våkne midt på natta med mareritt. det er noe de fleste har opplevd, men den følelsen går rasskt over. hos oss er den vedvarende, og vi vet ikke om den noengang vil forsvinne.

[Gjest profile]

Jeg synes det er vanskelig å forklare hva angst er, og vet ikke om det jeg kjenner er angst eller noe annet. For meg gir det seg mer utslag i mangel på "mot" enn direkte angst, det er mye som jeg synes er skummelt, som jeg ikke tør å gjøre uten at jeg vet hvorfor eller kjenner spesielle symtomer. Det som jeg kan bli direkte nervøs av er når jeg blir oppmerksom på at at andre er oppmerskomme på meg.