Har jeg lov å føle sinne nå?

[Gjest Jente31]

Meg igjen da.. Er det greit at jeg føler sinne nå?

Jeg har jo som noen vet, nylig gått fra eksen pga overgrep mot særlig dattern min. Jeg er fullstendig klar over at det er to sider i en sak, og at jeg nok har mine feil jeg også. Men det er ikke min feil at han mishandlet henne som han gjorde. Jeg gjorde så godt jeg kunne, for å avverge dette. Vel. Historien er lang.

Jeg har hatt et kaos av følelser. Ikke hatt kontroll - innvendig. Utad fungerer jeg. Jeg forsøker å være sterk. Jeg er også redd for å bli oppfattet som at jeg er ute etter å snakke drittt om eksen. Det er jeg ikke. Men jeg er fortvilet.

Sønnen min vil bo hos han. Og hittil har det fungert greit. Men jeg er bekymret, vet ikke om det er så bra. Han får nesten ingen grenser, og omtrent styrer seg selv. Dette for at pappan skal få fred til å se tv.

Og i går ringte han meg fordi pappan hadde latt sin frustrasjon gå utover han. Ikke fysisk, men psykisk. Likevel vil han være der. Han er så knyttet til pappan sin.

Hva skal jeg gjøre?

Jeg går og kjenner på et sinne og en bekymring om dagen. Merker det bygger seg opp. Har jeg lov til det nå?

[Gjest Rrose]

For det første dette er ikke noe sønnen din kan bestemme selv. Du vet hva din eks har gjort mot din datter, hva om han vil la det gå ut over din sønn når datteren din ikke er der lengere?

Jeg mener bestemt at folk som slår barn ikke skal ha dem!

Du er i en situasjon hvor du må vurdere hva slags kontakt han skal ha med barna. Muligens så må han ha tilsyn.

Din sønn kommer til å bli sint på deg, likevel så Må du for guds skyld ikke overlate dette ansvaret til han.

Jeg syns heller ikke det er riktig å skille en søskenflokk. Det ville ikke jeg gjort!

Jeg tror du snart bør bli rasende! Og jeg tror du bør holde deg unna din eks og prøve å få avstand. At du passet på han når han var operert f.eks. Ikke rot dette sammen nå. Vet det er vanskelig jeg har jo vært der selv.

[Lillemus]

Du sier ikke noe om hvor gammel sønnen din er, men noen ganger må foreldrene ta ansvaret selv om det er mot det ungene vil der og da. Jeg synes definitivt ikke det høres sunt ut for din sønn å bo hos sin far fast. Barn (og unge) trenger grenser og å vite hva de har å forholde seg til.

[Gjest Rrose]

Og jente 31

Slutt med det der at alle saker har to sider....

[Gjest Jente31]

Du sier ikke noe om hvor gammel sønnen din er, men noen ganger må foreldrene ta ansvaret selv om det er mot det ungene vil der og da. Jeg synes definitivt ikke det høres sunt ut for din sønn å bo hos sin far fast. Barn (og unge) trenger grenser og å vite hva de har å forholde seg til.

Tusen takk, Lillemus.

Han er 10 år, og har vennene sine i nærheten av pappan sin. Jeg bor foreløpig veldig usentralt til ift dette og skolen, men er på leting etter hus.

Er enig med deg i at barn trenger grenser. Dette har jeg jobbet for helt siden barna var små. Gikk bl.a på foreldrekurs i den byen jeg tror du bor i. Men han gir f*** i dette. Barna har på en måte vært i veien for han. Og for meg virker det som han nå vil ha sønnen vår der for selskap.

[Gjest Jente31]

For det første dette er ikke noe sønnen din kan bestemme selv. Du vet hva din eks har gjort mot din datter, hva om han vil la det gå ut over din sønn når datteren din ikke er der lengere?

Jeg mener bestemt at folk som slår barn ikke skal ha dem!

Du er i en situasjon hvor du må vurdere hva slags kontakt han skal ha med barna. Muligens så må han ha tilsyn.

Din sønn kommer til å bli sint på deg, likevel så Må du for guds skyld ikke overlate dette ansvaret til han.

Jeg syns heller ikke det er riktig å skille en søskenflokk. Det ville ikke jeg gjort!

Jeg tror du snart bør bli rasende! Og jeg tror du bør holde deg unna din eks og prøve å få avstand. At du passet på han når han var operert f.eks. Ikke rot dette sammen nå. Vet det er vanskelig jeg har jo vært der selv.

Tusen takk, igjen, Rrose!

Ja, jeg roter dette sammen. Kansje tør jeg ikke ta det "endelige" oppgjøret hva alt gjelder. Jeg er sikker på at det kommer til å bli bråk, og jeg skulle så gjerne ønske et samarbeid mht barna. Hittil har det gått bra, fordi sønnen vår får være der. Men jeg merker det ikke er helt bra for gutten.

Han har også sagt at han kommer til å flytte tilbake (40 mil). Han har jo jobben sin her, og ikke kan jeg skjønne hvorfor han vil flytte tilbake heller. For det første blir det vanskelig for han å få jobb der, og for det andre har han ingen interesse for familien sin.

For meg virker det som han lever for en ting: meg. Uten at jeg med det er innbilsk. Men han har på en måte sagt det, han sier han forguder meg. Og de siste 5 årene bar han meg virkelig på gullstol.

Ps. Det at jeg sier en sak har to sider; jeg er så redd for å bli oppfattet som at jeg er ute etter skittkasting. Det kommer man ingen vei med.

[Gjest Rrose]

Tusen takk, igjen, Rrose!

Ja, jeg roter dette sammen. Kansje tør jeg ikke ta det "endelige" oppgjøret hva alt gjelder. Jeg er sikker på at det kommer til å bli bråk, og jeg skulle så gjerne ønske et samarbeid mht barna. Hittil har det gått bra, fordi sønnen vår får være der. Men jeg merker det ikke er helt bra for gutten.

Han har også sagt at han kommer til å flytte tilbake (40 mil). Han har jo jobben sin her, og ikke kan jeg skjønne hvorfor han vil flytte tilbake heller. For det første blir det vanskelig for han å få jobb der, og for det andre har han ingen interesse for familien sin.

For meg virker det som han lever for en ting: meg. Uten at jeg med det er innbilsk. Men han har på en måte sagt det, han sier han forguder meg. Og de siste 5 årene bar han meg virkelig på gullstol.

Ps. Det at jeg sier en sak har to sider; jeg er så redd for å bli oppfattet som at jeg er ute etter skittkasting. Det kommer man ingen vei med.

Jeg skjønner at du er redd for å bli oppfattet som en som kaster shit. Og der lingner vi vel litt igjen. Men ingen forlanger at du skal være en engel og at han skal være demonen. Saken er at han er slettes ikke bra for deg. Og slik du forteller så er han heller ikke riktig frisk!!!

Han trurer deg med å flytte. Han vet han har litt taket på deg og ved å flytte kan du bli redd,du blir sittende igjen med to barn, helt alene og er slettes ikke sikker på om du klarer det.

Ikke la han få lov til å true deg slik.

Han forguder deg ikke, han liker å ha denne makten over deg...eller en blanding. Han høres virkelig ut som en mann med psykopatiske trekk, og om han har slike trekk så skal du bare være glad om han flytter, noe han aldri vil gjøre om denne diagnosen stemmer, om han da ikke får seg en annen dame han kan holde på med en stund.

Ikke la slike gullstol tendenser virke på deg.

Jeg kjenner ikke din eks....men jeg kjenner veldig sterkt at det du beskriver, viser meg en mann med ett eller annet, som ikke er på rett sted.

Da blir jobben din å få satt ting på rett sted.

Se på fakta. Se på hva han gjør. Skriv det gjerne ned. Han har slått datteren din. Han har slått deg. Han er ustabil og egoistisk. Han setter ikke grenser for barn fordi det er plagsomt og han er lat.

Dette er fakta!!!! Men du roter det til med å unnskylde han. Ikke gjør det. Du har jo til og med og nå er jeg litt streng, men jeg sier det for at du skal se hvor hoppende galt det blir...du har til og med gitt din egen datter skylden for at han slår henne, fordi hun er vanskelig!!!

Jeg har kjempe tro på deg jeg. Jeg hører hvordan du skriver at du er en varm jente. Selvfølgelig er du ingen engel og selvfølgelig har du tenner GUDSKJELOV....men du må ovenfor denne eksen din virkelig sette grenser og ikke la deg forvirre. Du skulle hatt kontinuerlig kontakt med noen nå som kunne høre på deg i en periode. Jeg nevner det igjen....sidetmedord....

Jo det er på tide at du blir skikkelig rasende nå Jente 31!!!...

[Gjest lumelia]

Mishandlet han datteren din?også lar du han få ha sønnen sin der? nå vet jo ikke jeg hele historien men utifra det som sto der lover det vel ikke så godt? Jeg tror jeg ville fått vekk barna mine fra han, han høres noe ustabil ut. Det kan umulig være lett å være deg oppi dette, barn forstår jo ikke allt. Er du sikker på at ikke faren "hjernevasker" sønnen din med mindre positive ting om deg, sølik at sønnen blir mere med på hans lag? Uff det hørtes virkelig ikke godt ut. Du har jo all grunn til å være sinnt og frustrert!! En frustrasjon er vel en blanding følelser som kommer av at vi står fast litt? Er det ingen som kan hjelpe deg der du bor? sosialtjeneste, psykolog, evt.advokat? Jeg synes du bør ta det opp med noen som kan hjelpe deg litt, noen som forstår problemstillingen din..

[Gjest lumelia]

Tusen takk, igjen, Rrose!

Ja, jeg roter dette sammen. Kansje tør jeg ikke ta det "endelige" oppgjøret hva alt gjelder. Jeg er sikker på at det kommer til å bli bråk, og jeg skulle så gjerne ønske et samarbeid mht barna. Hittil har det gått bra, fordi sønnen vår får være der. Men jeg merker det ikke er helt bra for gutten.

Han har også sagt at han kommer til å flytte tilbake (40 mil). Han har jo jobben sin her, og ikke kan jeg skjønne hvorfor han vil flytte tilbake heller. For det første blir det vanskelig for han å få jobb der, og for det andre har han ingen interesse for familien sin.

For meg virker det som han lever for en ting: meg. Uten at jeg med det er innbilsk. Men han har på en måte sagt det, han sier han forguder meg. Og de siste 5 årene bar han meg virkelig på gullstol.

Ps. Det at jeg sier en sak har to sider; jeg er så redd for å bli oppfattet som at jeg er ute etter skittkasting. Det kommer man ingen vei med.

Jeg håper virkelig du får orden på dette!! Lykke til ..

[Gjest Jente31]

Jeg skjønner at du er redd for å bli oppfattet som en som kaster shit. Og der lingner vi vel litt igjen. Men ingen forlanger at du skal være en engel og at han skal være demonen. Saken er at han er slettes ikke bra for deg. Og slik du forteller så er han heller ikke riktig frisk!!!

Han trurer deg med å flytte. Han vet han har litt taket på deg og ved å flytte kan du bli redd,du blir sittende igjen med to barn, helt alene og er slettes ikke sikker på om du klarer det.

Ikke la han få lov til å true deg slik.

Han forguder deg ikke, han liker å ha denne makten over deg...eller en blanding. Han høres virkelig ut som en mann med psykopatiske trekk, og om han har slike trekk så skal du bare være glad om han flytter, noe han aldri vil gjøre om denne diagnosen stemmer, om han da ikke får seg en annen dame han kan holde på med en stund.

Ikke la slike gullstol tendenser virke på deg.

Jeg kjenner ikke din eks....men jeg kjenner veldig sterkt at det du beskriver, viser meg en mann med ett eller annet, som ikke er på rett sted.

Da blir jobben din å få satt ting på rett sted.

Se på fakta. Se på hva han gjør. Skriv det gjerne ned. Han har slått datteren din. Han har slått deg. Han er ustabil og egoistisk. Han setter ikke grenser for barn fordi det er plagsomt og han er lat.

Dette er fakta!!!! Men du roter det til med å unnskylde han. Ikke gjør det. Du har jo til og med og nå er jeg litt streng, men jeg sier det for at du skal se hvor hoppende galt det blir...du har til og med gitt din egen datter skylden for at han slår henne, fordi hun er vanskelig!!!

Jeg har kjempe tro på deg jeg. Jeg hører hvordan du skriver at du er en varm jente. Selvfølgelig er du ingen engel og selvfølgelig har du tenner GUDSKJELOV....men du må ovenfor denne eksen din virkelig sette grenser og ikke la deg forvirre. Du skulle hatt kontinuerlig kontakt med noen nå som kunne høre på deg i en periode. Jeg nevner det igjen....sidetmedord....

Jo det er på tide at du blir skikkelig rasende nå Jente 31!!!...

Grøss.... skulle tro du kjente eksen min...! Du vet virkelig hva du snakker om, og det er jeg så utrolig glad for.

Jeg synes det er helt greit at du er streng. På denne måten kommer jeg lenger.

Jeg har jo hatt god hjelp av DOL også. Hadde aldri klart dette her, uten denne støtten. Jeg har prøvd, ja. Men ikke klart det. Han har alltid hatt et visst grep på meg.

Jeg har sett på sidetmedord. Kansje skriver jeg der. Jeg har også vært i kontakt på ny, med LL, men denne gangen med skjult svar. Han hadde prestasjonsangst for å svare meg påny, og det har jeg forståelse for. Jeg fikk noen gode råd av han.

Men jeg har også tatt kontakt med fast legen nå, og bedt om å få henvisning til psyk.spl. Jeg har grudd meg skikkelig til det. For jeg kjenner sekretæren hans privat, sønnen hennes har vært endel hjemme hos oss og omvendt.

Men!! Jeg beit tenna sammen, og ringte. Hun skulle snakke med legen om det. Jeg henviste fra nhd og legen på LL. Håper jeg ikke trenger å vente så lenge. En venninne fortalte at de proriterte om det var akutt. Men jeg vet ikke om jeg kan kalle dette akutt.

Ja, jeg trodde virkelig dattern min sin oppførsel var årsak til hans oppførsel. Grøss og gru. Jeg har virkelig vært blind, og gjett om jeg klandrer meg selv for dette. Men jeg forsøker å fokusere på at jeg nå gjør det som er riktig, iallefall mht henne. Hun har ikke vært hos han enda.

Hun har også forandret seg til det bedre. Og det er en god følelse.

Ikke lett dette her.

[Gjest Jente31]

Mishandlet han datteren din?også lar du han få ha sønnen sin der? nå vet jo ikke jeg hele historien men utifra det som sto der lover det vel ikke så godt? Jeg tror jeg ville fått vekk barna mine fra han, han høres noe ustabil ut. Det kan umulig være lett å være deg oppi dette, barn forstår jo ikke allt. Er du sikker på at ikke faren "hjernevasker" sønnen din med mindre positive ting om deg, sølik at sønnen blir mere med på hans lag? Uff det hørtes virkelig ikke godt ut. Du har jo all grunn til å være sinnt og frustrert!! En frustrasjon er vel en blanding følelser som kommer av at vi står fast litt? Er det ingen som kan hjelpe deg der du bor? sosialtjeneste, psykolog, evt.advokat? Jeg synes du bør ta det opp med noen som kan hjelpe deg litt, noen som forstår problemstillingen din..

Det er vanskelig ja. Jeg har levd inni en boble en god stund nå. En kaotisk boble. Men jeg tror også at jeg har forsøkt å flykte fra alt. Jeg har ikke hatt energi til å føle så mye på det heller, tror jeg.

Er to mnd siden jeg snakket med legen og helsesøster om dette nå. Jeg er ikke sikker på om legen vet hvordan han skal hjelpe meg i dette. Men han har iallfall tatt meg alvorlig, ved å henvise både meg og dattern min videre. Han har hørt på meg, når jeg har henvist fra nhd. Så det blir feil av meg å si at han ikke tar meg alvorlig.

Har bedt om å få snakke med psyk.sykepleier i påvente av time på dps nå. Håper det ikke tar så lang tid. Det er så mange tråder å dra i når det gjelder det her, og kunne vært greit å ha noen å forholde seg til. Jeg har venner og fam. som gjerne stiller opp. Men jeg vil ikke bry de for mye, dessuten kan jeg ikke snakke med hvem som helst om dette.

Hva sønnen min angår, har de alltid hatt et godt forhold. Han har vært pappas gullunge hele tiden. Han er så rolig osv. Men jeg tror ikke det er bra han bor hos pappan. Det bekymrer meg. Så jeg må bare ta tak i dette. Jeg vet bare ikke helt hvordan enda. Det føles så dramatisk.

Takk for kloke ord, lumelia

[Gjest Rrose]

Grøss.... skulle tro du kjente eksen min...! Du vet virkelig hva du snakker om, og det er jeg så utrolig glad for.

Jeg synes det er helt greit at du er streng. På denne måten kommer jeg lenger.

Jeg har jo hatt god hjelp av DOL også. Hadde aldri klart dette her, uten denne støtten. Jeg har prøvd, ja. Men ikke klart det. Han har alltid hatt et visst grep på meg.

Jeg har sett på sidetmedord. Kansje skriver jeg der. Jeg har også vært i kontakt på ny, med LL, men denne gangen med skjult svar. Han hadde prestasjonsangst for å svare meg påny, og det har jeg forståelse for. Jeg fikk noen gode råd av han.

Men jeg har også tatt kontakt med fast legen nå, og bedt om å få henvisning til psyk.spl. Jeg har grudd meg skikkelig til det. For jeg kjenner sekretæren hans privat, sønnen hennes har vært endel hjemme hos oss og omvendt.

Men!! Jeg beit tenna sammen, og ringte. Hun skulle snakke med legen om det. Jeg henviste fra nhd og legen på LL. Håper jeg ikke trenger å vente så lenge. En venninne fortalte at de proriterte om det var akutt. Men jeg vet ikke om jeg kan kalle dette akutt.

Ja, jeg trodde virkelig dattern min sin oppførsel var årsak til hans oppførsel. Grøss og gru. Jeg har virkelig vært blind, og gjett om jeg klandrer meg selv for dette. Men jeg forsøker å fokusere på at jeg nå gjør det som er riktig, iallefall mht henne. Hun har ikke vært hos han enda.

Hun har også forandret seg til det bedre. Og det er en god følelse.

Ikke lett dette her.

Det er ikke lett og du må nok trosse endel angst i din egen kropp for å få det til, slik jeg forestiller meg det.

jeg tror at det du har levd i er mye verre enn det du selv klarer å uttrykke. Dessuten igjen ett likhetstrekk oss imellom aner ikke hvorfor men du må få kontakt med dit sinne.

Noen ganger så skal man bruke den kraften og si høyt og tydelig og klart! HOLD DEG UNNA MEG!!!!

Du blir ikke sint og det er slett ikke positivt. Du bør bli sint. Tror jeg.

[Gjest Jente31]

Det er ikke lett og du må nok trosse endel angst i din egen kropp for å få det til, slik jeg forestiller meg det.

jeg tror at det du har levd i er mye verre enn det du selv klarer å uttrykke. Dessuten igjen ett likhetstrekk oss imellom aner ikke hvorfor men du må få kontakt med dit sinne.

Noen ganger så skal man bruke den kraften og si høyt og tydelig og klart! HOLD DEG UNNA MEG!!!!

Du blir ikke sint og det er slett ikke positivt. Du bør bli sint. Tror jeg.

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan få det ut. Det har ingenting å gjøre med at jeg vil være bedre enn andre. Tvert imot..

Kansje er det sånn fordi jeg helt siden barnsben av, har måttet undertrykke følelser osv - I frykt for at bomben (far+eks) skulle smelle. Det har alltid handlet om å ta hensyn til de.. eller andre..

Hva skal jeg gjøre for å få det ut da? Det må nok være en angst, som hindrer meg, tror jeg også.

Senere i dag, kan jeg faktisk skamme meg, ovenfor meg selv, for at jeg skrev dette innlegget.... Huff!!!!!

[Gjest Rrose]

Grøss.... skulle tro du kjente eksen min...! Du vet virkelig hva du snakker om, og det er jeg så utrolig glad for.

Jeg synes det er helt greit at du er streng. På denne måten kommer jeg lenger.

Jeg har jo hatt god hjelp av DOL også. Hadde aldri klart dette her, uten denne støtten. Jeg har prøvd, ja. Men ikke klart det. Han har alltid hatt et visst grep på meg.

Jeg har sett på sidetmedord. Kansje skriver jeg der. Jeg har også vært i kontakt på ny, med LL, men denne gangen med skjult svar. Han hadde prestasjonsangst for å svare meg påny, og det har jeg forståelse for. Jeg fikk noen gode råd av han.

Men jeg har også tatt kontakt med fast legen nå, og bedt om å få henvisning til psyk.spl. Jeg har grudd meg skikkelig til det. For jeg kjenner sekretæren hans privat, sønnen hennes har vært endel hjemme hos oss og omvendt.

Men!! Jeg beit tenna sammen, og ringte. Hun skulle snakke med legen om det. Jeg henviste fra nhd og legen på LL. Håper jeg ikke trenger å vente så lenge. En venninne fortalte at de proriterte om det var akutt. Men jeg vet ikke om jeg kan kalle dette akutt.

Ja, jeg trodde virkelig dattern min sin oppførsel var årsak til hans oppførsel. Grøss og gru. Jeg har virkelig vært blind, og gjett om jeg klandrer meg selv for dette. Men jeg forsøker å fokusere på at jeg nå gjør det som er riktig, iallefall mht henne. Hun har ikke vært hos han enda.

Hun har også forandret seg til det bedre. Og det er en god følelse.

Ikke lett dette her.

Jeg ble kansklje litt overivrig på det siste innlegget her. Hehe....Det du går igjennom er så igjenkjennbart for meg at det renner litt ut av meg.

Men Den situasjonen din nå er akutt! Du trenger noen nå. Dette er så tøft og sånn skal du ikke ha det i lang tid før du vil svikte både deg selv og dine barn. Ta deg selv alvorlig og krev å få snakke med psykiatrisk sykepleier! Dette er viktig mener jeg! Du er inne i så mye tankekaos nå tror jeg og da tenker jeg jo selvsagt på hvordan jeg selv har hatt det. Jeg forsto heller ikke hvor alvorlig min situasjon var.

Hvis det hjelper deg så se det som en indirekte hjelp til barna dine. Du har plikt og ansvar til å få deg selv opp på beina for å kunne være mamma for dem. Det har jeg sagt til meg selv mange ganger.

[Gjest Rrose]

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan få det ut. Det har ingenting å gjøre med at jeg vil være bedre enn andre. Tvert imot..

Kansje er det sånn fordi jeg helt siden barnsben av, har måttet undertrykke følelser osv - I frykt for at bomben (far+eks) skulle smelle. Det har alltid handlet om å ta hensyn til de.. eller andre..

Hva skal jeg gjøre for å få det ut da? Det må nok være en angst, som hindrer meg, tror jeg også.

Senere i dag, kan jeg faktisk skamme meg, ovenfor meg selv, for at jeg skrev dette innlegget.... Huff!!!!!

Jeg skal ikke dra den likhetsgreia for langt....tror vi er ganske forskjellige også....men vi har åpenbart noen felles erfaringer også fra barnsben av. Selv om jeg kommer fra en rimelig familie uten store problemer så var vi selvfølgelig ikke problemfrie.

Jeg lærte å gå stille i dørene. Min mamma har et temperament som kunne skremme vannet av meg.

Likevel så er hun er klok dame også....hun var nok bare helt utslitt av denne søskenflokken på 8 barn:-)

Når jeg er så bredkjefta og sier at du må få kontakt med ditt sinne som jeg faktisk tror at du må så kan jeg jo si at jeg jobber med saken hos meg selv ennå:-)

Når dette ikke er på plass så kan folk innvadere oss. Det er skummelt!

[Gjest Jente31]

Jeg skal ikke dra den likhetsgreia for langt....tror vi er ganske forskjellige også....men vi har åpenbart noen felles erfaringer også fra barnsben av. Selv om jeg kommer fra en rimelig familie uten store problemer så var vi selvfølgelig ikke problemfrie.

Jeg lærte å gå stille i dørene. Min mamma har et temperament som kunne skremme vannet av meg.

Likevel så er hun er klok dame også....hun var nok bare helt utslitt av denne søskenflokken på 8 barn:-)

Når jeg er så bredkjefta og sier at du må få kontakt med ditt sinne som jeg faktisk tror at du må så kan jeg jo si at jeg jobber med saken hos meg selv ennå:-)

Når dette ikke er på plass så kan folk innvadere oss. Det er skummelt!

Vi har begge levd i et forhold med vold, det er et sikker likhetstegn mellom oss.

Du må ha jobbet utrolig mye med deg selv, for jeg synes du høres veldig oppegående ut. Bestemt. Og ikke minst klok.

Ja, jeg må lære meg å sette grenser, det er iallefall sikkert. For som du sier, så kan andre invadere oss om vi ikke gjør det. Og det er nok ikke bra. Men jeg har jo allerede begynt da..... Jeg har jo tatt steget ut av huset. Samt varslet helsevesenet.

Men jeg trenger hjelp for å komme meg videre, og det har jeg bedt om i dag. Vet ikke om jeg ropte høyt nok men. Det vil jo vise seg.

Merker sinnet roer seg. Jeg har mest lyst til å grine nå Er vel en prosess man skal igjennom, dette her.

[Gjest Rrose]

Vi har begge levd i et forhold med vold, det er et sikker likhetstegn mellom oss.

Du må ha jobbet utrolig mye med deg selv, for jeg synes du høres veldig oppegående ut. Bestemt. Og ikke minst klok.

Ja, jeg må lære meg å sette grenser, det er iallefall sikkert. For som du sier, så kan andre invadere oss om vi ikke gjør det. Og det er nok ikke bra. Men jeg har jo allerede begynt da..... Jeg har jo tatt steget ut av huset. Samt varslet helsevesenet.

Men jeg trenger hjelp for å komme meg videre, og det har jeg bedt om i dag. Vet ikke om jeg ropte høyt nok men. Det vil jo vise seg.

Merker sinnet roer seg. Jeg har mest lyst til å grine nå Er vel en prosess man skal igjennom, dette her.

Jeg syns du er kjempeflink. Jeg responderer på noe som er svært igjennkjennbart hos megselv. Jeg vet også hvor utrolig vansklig dette er og at du må ta så store skritt som du klarer.

Det kan ikke forventes at du skal ta alle skrittene på en gang. Det er jo en prosess. Det du gjør nå er faktisk veldig imponerende.

Jeg bare roper litt på sidelinjen jeg.

Jeg tenkte jeg skulle ringe deg men telefonen min er stengt. Jeg har betalt regningene nå. Så de åpner i løpet av ett par dager.

Jeg sender deg masse støttetanker.

Du er kjempeflink!!!!

Du har all grunn til å være stolt av deg selv.

[Gjest Jente31]

Jeg syns du er kjempeflink. Jeg responderer på noe som er svært igjennkjennbart hos megselv. Jeg vet også hvor utrolig vansklig dette er og at du må ta så store skritt som du klarer.

Det kan ikke forventes at du skal ta alle skrittene på en gang. Det er jo en prosess. Det du gjør nå er faktisk veldig imponerende.

Jeg bare roper litt på sidelinjen jeg.

Jeg tenkte jeg skulle ringe deg men telefonen min er stengt. Jeg har betalt regningene nå. Så de åpner i løpet av ett par dager.

Jeg sender deg masse støttetanker.

Du er kjempeflink!!!!

Du har all grunn til å være stolt av deg selv.

Tusen takk for gode ord, og for støtten :-)

[Gjest kvinne 46]

Då eg vart separert, prøvde mine barn seg litt fram til kven dei ville bo hos. Dei synst synd i faren fordi det var eg som flytta ut, og han var ensom.

Men dei fann fort ut at han ikkje hadde tid til dei. Og etter at han fekk kjærest har dei slått seg til ro hos meg. Heldigvis er dama bra for ungane mine, så no slapper eg av når dei er hos han.

Ting vil sikkert gå seg til for deg også :-) Ver åpen for at guten din kan kome til deg.

Det er heilt naturleg å føle sinne. Tenk alt du har å vere sint for - du hadde planer om eit godt ekteskap/liv, og slik blei det ikkje.

DOL er kjempefint å ha. Eg brukte det veldig mykje då eg sleit. Skreiv ikkje så mykje, men las og las. Fekk puffet til å gå ut av destruktivt ekteskap. (Hadde vore deprimert i 8 år og var "øydelagt" av langvarig slitasje.)

Tenker på deg :-)

[Gjest Jente31]

Då eg vart separert, prøvde mine barn seg litt fram til kven dei ville bo hos. Dei synst synd i faren fordi det var eg som flytta ut, og han var ensom.

Men dei fann fort ut at han ikkje hadde tid til dei. Og etter at han fekk kjærest har dei slått seg til ro hos meg. Heldigvis er dama bra for ungane mine, så no slapper eg av når dei er hos han.

Ting vil sikkert gå seg til for deg også :-) Ver åpen for at guten din kan kome til deg.

Det er heilt naturleg å føle sinne. Tenk alt du har å vere sint for - du hadde planer om eit godt ekteskap/liv, og slik blei det ikkje.

DOL er kjempefint å ha. Eg brukte det veldig mykje då eg sleit. Skreiv ikkje så mykje, men las og las. Fekk puffet til å gå ut av destruktivt ekteskap. (Hadde vore deprimert i 8 år og var "øydelagt" av langvarig slitasje.)

Tenker på deg :-)

Uff, det høres ut som du har slitt nok du også, ja. 8 år med depresjon pga slitasje... Tungt. Har du kommet deg utav depresjonen nå? Går det bra med deg nå, og er dette lenge siden?

Jeg er virkelig åpen for at sønnen min skal være hos meg. Men samtidig ønsker jeg rettferdighet. Så jeg håper at ting vil løse seg, til det beste for oss alle.

Jeg føler ikke sinne idag. Det hjalp meg å få det ut her igår! Jeg sliter med å få ut aggresjonen min, har undertrykt negative følelser hele livet, så jeg må jobbe med meg selv, for å klare å få det ut, ikke stenge dt inne.

Godt å høre at dol hjalp deg også. Internett er en fin ting å ha :-)