angst anfall

[Silje80]

I dag fikk jeg et angstanfall da jeg var ute. Jeg opplevde at det var som om noen fulgte etter meg. Noen som føler det samme når de har angstanfall?

[FINGERPRINT]

Hei Silje. Jeg har slitt med angst, deprisjon og angstanfall i 15 år. Jeg vil begynne med at din beskrivelse virker ikke som du får angstanfall da dette utarter seg som det blir kastet på deg uten noe forvarsel. Angstanfall vil jeg beskrive som og miste fullstendig kontroll på kroppen etter hvor sterke annfall du opplever. Noen siger sammen og blir liggende sammenkrøllet på bakken uten og kunne kontrolere kroppen. Annfalla er ikke farlige, men opplevelsen er ett rent helvete. Jeg får fobier og pustebesvær men har lært meg og mestre situasjonen ganske bra etter forholdene. Jeg har gått gjenom prossesen med mesteparten av medisiner for og fungere i det daglige liv, selv om jeg er uføretrygdet pga plagene som ofte kommer der det er folkemengder eller i situasjoner der du skal utføre oppgaver sammen med andre menesker. Mesteparten som opplever sitt første angstannfall ringer sykehus og tilkaller sykebil, dette pga opplevelsen er så sterk at du tror du er døende og tror din siste time er kommet. Jeg går i dag på 3 mg xanor og 60 mg Tolvon. Dette er siste og beste medesinen som jeg har nådd frem til. Mine annfall klarer jeg og mestre med disse medisinene og livet ble mye lettere for meg selv om jeg er langt fra frisk. Dine plager hørest mer ut som forfølgeses vannvidd eller paranoia. Har du brukt rusmiddler eller bruker dette skjønner jeg hvorfor du har dine plager som du utaler. Ett angstannfall vil jeg ikke si minner om forfølgelses vannvidd, men det og miste kontroll på kroppen og føle du er ved siden av deg selv og får kvelnings fornemelser, da er du nærere ett skikkelig angstanfall. Håper dette svaret hjalp deg litt på dine tanker. Men tenk deg skikkelig om om det er noe som gjør at du kommer i denne situasjonen som ofte rusmissbrukere får. Hilsen en dagsliter, men som har lært mye om minn kropp som andre menesker uten disse plagene ikke har peiling på.

[Silje80]

Hei Silje. Jeg har slitt med angst, deprisjon og angstanfall i 15 år. Jeg vil begynne med at din beskrivelse virker ikke som du får angstanfall da dette utarter seg som det blir kastet på deg uten noe forvarsel. Angstanfall vil jeg beskrive som og miste fullstendig kontroll på kroppen etter hvor sterke annfall du opplever. Noen siger sammen og blir liggende sammenkrøllet på bakken uten og kunne kontrolere kroppen. Annfalla er ikke farlige, men opplevelsen er ett rent helvete. Jeg får fobier og pustebesvær men har lært meg og mestre situasjonen ganske bra etter forholdene. Jeg har gått gjenom prossesen med mesteparten av medisiner for og fungere i det daglige liv, selv om jeg er uføretrygdet pga plagene som ofte kommer der det er folkemengder eller i situasjoner der du skal utføre oppgaver sammen med andre menesker. Mesteparten som opplever sitt første angstannfall ringer sykehus og tilkaller sykebil, dette pga opplevelsen er så sterk at du tror du er døende og tror din siste time er kommet. Jeg går i dag på 3 mg xanor og 60 mg Tolvon. Dette er siste og beste medesinen som jeg har nådd frem til. Mine annfall klarer jeg og mestre med disse medisinene og livet ble mye lettere for meg selv om jeg er langt fra frisk. Dine plager hørest mer ut som forfølgeses vannvidd eller paranoia. Har du brukt rusmiddler eller bruker dette skjønner jeg hvorfor du har dine plager som du utaler. Ett angstannfall vil jeg ikke si minner om forfølgelses vannvidd, men det og miste kontroll på kroppen og føle du er ved siden av deg selv og får kvelnings fornemelser, da er du nærere ett skikkelig angstanfall. Håper dette svaret hjalp deg litt på dine tanker. Men tenk deg skikkelig om om det er noe som gjør at du kommer i denne situasjonen som ofte rusmissbrukere får. Hilsen en dagsliter, men som har lært mye om minn kropp som andre menesker uten disse plagene ikke har peiling på.

Takk for svar. Har ikke brukt rusmidler, men ble litt klokere på angstanfallene.