Ønsker ikke barn

[Gjest kantaraman]

Jeg er en relativt ung mann som ikke ønsker barn. Vil dette gjøre det svært vanskelig å beholde en kjæreste over tid?

Folk sier jo at man skal ikke sette barn til verden om man ikke har lyst, og det finnes nok av foreldre på kloden som aldri burde hatt ansvar for barna sine. Nå tror jeg nok at jeg kunne blitt en veldig god far, men jeg ønsker altså ikke barn. Men jeg må kanskje bare bite i det sure eplet, hvis det er slik at videreføring av egne gener er viktigere enn kjærlighet?

[Gjest ikke dårlig tid]

Vil du ikke ha så er det jo greit, men ville gjort dette klart for kjæresten/eventuelle kjærester. Men uansett er det mange menn som ombestemmer seg i senere alder. Når man ser de små ansiktene, føttene, ser dem tar de første stegene-da faller du pladask..Du kan jo få barn frem til du er 100, så du har ikke dårlig tid=)

[Gjest kantaraman]

Vil du ikke ha så er det jo greit, men ville gjort dette klart for kjæresten/eventuelle kjærester. Men uansett er det mange menn som ombestemmer seg i senere alder. Når man ser de små ansiktene, føttene, ser dem tar de første stegene-da faller du pladask..Du kan jo få barn frem til du er 100, så du har ikke dårlig tid=)

Mange finner ut at de vil ha barn sent i livet, ja. Men dette har jeg vært veldig sikker på så lenge jeg kan huske. Tåler ikke skriket til småunger, og vil aldri ha en storkreven og problematisk fjortis i huset, hehe.

Når det gjelder å bli foreldre seint i livet, har det både positive og negative konsekvenser. Er man yngre har man som regel mer energi og mer overskudd til å være med på ungenes fritidsaktiviteter osv, ikke bare sitte hjemme i sofaen og se på tv. Men de gamle har jo mer erfaring, da.

Jeg har ikke fortalt at jeg ikke vil ha barn til kjæresten, men vi er jo kun 24 år. Ser ingen grunn til å ta det opp heller, så lenge hun ikke spør. Synes det er fint at hun ikke spør om reproduksjon. Det viser at hun ikke ser på meg som en sædbank, men en mann.

[smekka]

Mange finner ut at de vil ha barn sent i livet, ja. Men dette har jeg vært veldig sikker på så lenge jeg kan huske. Tåler ikke skriket til småunger, og vil aldri ha en storkreven og problematisk fjortis i huset, hehe.

Når det gjelder å bli foreldre seint i livet, har det både positive og negative konsekvenser. Er man yngre har man som regel mer energi og mer overskudd til å være med på ungenes fritidsaktiviteter osv, ikke bare sitte hjemme i sofaen og se på tv. Men de gamle har jo mer erfaring, da.

Jeg har ikke fortalt at jeg ikke vil ha barn til kjæresten, men vi er jo kun 24 år. Ser ingen grunn til å ta det opp heller, så lenge hun ikke spør. Synes det er fint at hun ikke spør om reproduksjon. Det viser at hun ikke ser på meg som en sædbank, men en mann.

Synes definitivt du skal fortelle kjæresten din det. Jeg vet om mange som har blitt skilt etter å ha giftet seg fordi det først har kommet opp da. Jeg synes det er en selvfølge å fortelle den andre noe slikt selvom det pr i dag ikke er aktuelt for noen av dere å tenke tanken på barn engang. Hvis hun ser på deg som sitt livs kjærlighet, og det i fremtiden vil inkludere barn, er det synd om hun bllir lurt for å si det på den måten.

Når det er sagt tenkte jeg også i den alderen at jeg ikke ville ha barn. jeg var egoistisk, hadde det fint alene og så ikke for meg at jeg skulle ta ansvar for små barn noengang. Tenkte at det ikke kom til å bli aktuelt for meg. Ville ikke heller.

Nå har det gått noen år (men ikke så mange og jeg er snart 3-barns mor! Så ting skjer med alderen selvom det for deg virker som om "evigheten er nå".

[Lillemus]

Mange finner ut at de vil ha barn sent i livet, ja. Men dette har jeg vært veldig sikker på så lenge jeg kan huske. Tåler ikke skriket til småunger, og vil aldri ha en storkreven og problematisk fjortis i huset, hehe.

Når det gjelder å bli foreldre seint i livet, har det både positive og negative konsekvenser. Er man yngre har man som regel mer energi og mer overskudd til å være med på ungenes fritidsaktiviteter osv, ikke bare sitte hjemme i sofaen og se på tv. Men de gamle har jo mer erfaring, da.

Jeg har ikke fortalt at jeg ikke vil ha barn til kjæresten, men vi er jo kun 24 år. Ser ingen grunn til å ta det opp heller, så lenge hun ikke spør. Synes det er fint at hun ikke spør om reproduksjon. Det viser at hun ikke ser på meg som en sædbank, men en mann.

Jeg synes absolutt du skal snakke med henen om det - nå! Hva om hun ser for seg huset fullt av søte små i løpet av de neste 5 årene f.eks.? Hva om det å få barn for henne er ekstremt viktig? Bør hun ikke da få sjansen til å finne seg en mann som vil ha barn, eller skal hun gå gjennom livet barnløs fordi du vil det om hun veldig gjerne vil ha barn?

[Gjest kantaraman]

Synes definitivt du skal fortelle kjæresten din det. Jeg vet om mange som har blitt skilt etter å ha giftet seg fordi det først har kommet opp da. Jeg synes det er en selvfølge å fortelle den andre noe slikt selvom det pr i dag ikke er aktuelt for noen av dere å tenke tanken på barn engang. Hvis hun ser på deg som sitt livs kjærlighet, og det i fremtiden vil inkludere barn, er det synd om hun bllir lurt for å si det på den måten.

Når det er sagt tenkte jeg også i den alderen at jeg ikke ville ha barn. jeg var egoistisk, hadde det fint alene og så ikke for meg at jeg skulle ta ansvar for små barn noengang. Tenkte at det ikke kom til å bli aktuelt for meg. Ville ikke heller.

Nå har det gått noen år (men ikke så mange og jeg er snart 3-barns mor! Så ting skjer med alderen selvom det for deg virker som om "evigheten er nå".

Nja, det er ikke mer egoistisk å ikke få barn enn å få barn! Man får ikke barn for å gjøre barna en tjeneste, men fordi man vil det selv! Så å få barn for å være mindre egoist er et dårlig argument.

Jeg skal nok fortelle henne det en gang, men hun burde jo også fortelle meg om hun vil ha barn. Det er ingen selvfølge at man vil ha unger. Hvis hun vil gjøre det slutt med meg pga at jeg ikke vil ha barn, så er hun ikke noe å ta vare på etter min mening.

[Gjest kantaraman]

Jeg synes absolutt du skal snakke med henen om det - nå! Hva om hun ser for seg huset fullt av søte små i løpet av de neste 5 årene f.eks.? Hva om det å få barn for henne er ekstremt viktig? Bør hun ikke da få sjansen til å finne seg en mann som vil ha barn, eller skal hun gå gjennom livet barnløs fordi du vil det om hun veldig gjerne vil ha barn?

Hvis hun ser for seg huset fullt av barn, og dette er viktigere enn meg, har hun funnet feil mann, ja. Men hun har ikke nevnt barn enda, og det synes jeg som sagt er fint.

En gang var jeg på date med en dame som allerede første gang vi møttes, begynte å snakke om hvor vakre barn vi ville få, osv. Skikkelig turn-off! Jeg liker ikke damer som åpenlyst er interessert i meg fordi de ønsker seg barn.

Men jeg skjønner jo at mange ønsker seg barn mer enn noe annet. Det er jo naturlig. Mat, søvn, overlevelse og reproduksjon. Så når jeg ikke ønsker barn, kødder jeg på en måte med naturen. Og da fortjener man kanskje ingen livsledsager.

[Lillemus]

Hvis hun ser for seg huset fullt av barn, og dette er viktigere enn meg, har hun funnet feil mann, ja. Men hun har ikke nevnt barn enda, og det synes jeg som sagt er fint.

En gang var jeg på date med en dame som allerede første gang vi møttes, begynte å snakke om hvor vakre barn vi ville få, osv. Skikkelig turn-off! Jeg liker ikke damer som åpenlyst er interessert i meg fordi de ønsker seg barn.

Men jeg skjønner jo at mange ønsker seg barn mer enn noe annet. Det er jo naturlig. Mat, søvn, overlevelse og reproduksjon. Så når jeg ikke ønsker barn, kødder jeg på en måte med naturen. Og da fortjener man kanskje ingen livsledsager.

Det finnes da kvinner som ikke vil ha barn også. Dette er en så viktig ting at det er noe man absolutt bør snakke om i et forhold, i alle fall når man begynner å nærme seg midten av 20-årene og det begynner å bli naturlig å tenke på å få barn.

Selv kan jeg ikke få flere (har to fra før) og har vært åpen om det overfor potensielle partnere fra første stund og var så heldig at jeg traff en som godtok at han måtte være uten egne biologisk barn hvis han ville satse på meg. Heldigvis ville han det! ) Men det er klart - hadde egne barn vært et veldig høyt ønske hos ham så hadde det ikke blitt oss.

[Gjest kantaraman]

Det finnes da kvinner som ikke vil ha barn også. Dette er en så viktig ting at det er noe man absolutt bør snakke om i et forhold, i alle fall når man begynner å nærme seg midten av 20-årene og det begynner å bli naturlig å tenke på å få barn.

Selv kan jeg ikke få flere (har to fra før) og har vært åpen om det overfor potensielle partnere fra første stund og var så heldig at jeg traff en som godtok at han måtte være uten egne biologisk barn hvis han ville satse på meg. Heldigvis ville han det! ) Men det er klart - hadde egne barn vært et veldig høyt ønske hos ham så hadde det ikke blitt oss.

Tror nok barn er viktigere for menn enn for kvinner. Det er jo deres hovedoppgave i livet, sette barn til verden, mens det for menn også kan være viktig med barn, men også å skaffe mat og beskyttelse til familien, sett fra et darwinistisk synspunkt.

Dette med barn er jo viktig å snakke om etter hvert, men bare fint at man ikke prater om det på første daten. Og selv om man nærmer seg midten av 20-åra, betyr det ikke at det er på tide å snakke om barn. I dag er folk ungdommer mye lenger enn før. Å få barn i 30-åra er like vanlig.

[Gjest sjøstjerna]

Tror nok barn er viktigere for menn enn for kvinner. Det er jo deres hovedoppgave i livet, sette barn til verden, mens det for menn også kan være viktig med barn, men også å skaffe mat og beskyttelse til familien, sett fra et darwinistisk synspunkt.

Dette med barn er jo viktig å snakke om etter hvert, men bare fint at man ikke prater om det på første daten. Og selv om man nærmer seg midten av 20-åra, betyr det ikke at det er på tide å snakke om barn. I dag er folk ungdommer mye lenger enn før. Å få barn i 30-åra er like vanlig.

Like vanlig- ja, kanksje... I alle fall er gjennomsnittlig alder på førstegangsfødende oppadgående.

Men sett fra et biologisk perspektiv, tikker klokka fort i 30 årene for kvinner....

[Gjest kantaraman]

Like vanlig- ja, kanksje... I alle fall er gjennomsnittlig alder på førstegangsfødende oppadgående.

Men sett fra et biologisk perspektiv, tikker klokka fort i 30 årene for kvinner....

Ja, det gjør den for kvinner. Litt farlig, egentlig. Single kvinner har på en måte hastverk med å få barn. Så jeg skjønner godt at menn i 30-åra ofte går for litt yngre kvinner, som ikke har det så travelt med barn ennå.

Hva mener DU angående dette? Du har kanskje barn selv, ikke vet jeg. Det er jo poenget med livet å reprodusere, men er det SÅ viktig? Tror naturen må ha glemt å gi meg mekanismen som gjør meg desperat etter barn, hehe.

[Gjest sjøstjerna]

Ja, det gjør den for kvinner. Litt farlig, egentlig. Single kvinner har på en måte hastverk med å få barn. Så jeg skjønner godt at menn i 30-åra ofte går for litt yngre kvinner, som ikke har det så travelt med barn ennå.

Hva mener DU angående dette? Du har kanskje barn selv, ikke vet jeg. Det er jo poenget med livet å reprodusere, men er det SÅ viktig? Tror naturen må ha glemt å gi meg mekanismen som gjør meg desperat etter barn, hehe.

Jeg var totalt likegyldig ovenfor unger. Og hatet at folk måtte prate om de bråkmakerne (=barna). Det var så mye annet som var mer interessant å snakke om.

Dette mente jeg i tenårene, i begynnelsen av 20 årene, og helt fremtil jeg hadde vært i lag med mannen min i 3 år...og ble gravid. Plutselig fikk jeg øynene opp for de små...

Hvorvidt det er meningen å reprodusere- får vel bli et personlig valg. Ikke alle vil det- og det er greit.

[Gjest Rrose]

Tror nok barn er viktigere for menn enn for kvinner. Det er jo deres hovedoppgave i livet, sette barn til verden, mens det for menn også kan være viktig med barn, men også å skaffe mat og beskyttelse til familien, sett fra et darwinistisk synspunkt.

Dette med barn er jo viktig å snakke om etter hvert, men bare fint at man ikke prater om det på første daten. Og selv om man nærmer seg midten av 20-åra, betyr det ikke at det er på tide å snakke om barn. I dag er folk ungdommer mye lenger enn før. Å få barn i 30-åra er like vanlig.

Vanlig alder for førstegangsfødene i Oslo området er 34 år. Det betyr at gjennomsnittelig så vil menns debut som pappa være litt høyrer siden det tradisjonelt er slik.

Du har god tid!

Du er nå i en alder der få av dine jevnaldrene har barn. Det kan godt være dette vil forandre seg for deg når de fleste av vennene dine har barn og strever med det livet.

[Gjest kantaraman]

Jeg var totalt likegyldig ovenfor unger. Og hatet at folk måtte prate om de bråkmakerne (=barna). Det var så mye annet som var mer interessant å snakke om.

Dette mente jeg i tenårene, i begynnelsen av 20 årene, og helt fremtil jeg hadde vært i lag med mannen min i 3 år...og ble gravid. Plutselig fikk jeg øynene opp for de små...

Hvorvidt det er meningen å reprodusere- får vel bli et personlig valg. Ikke alle vil det- og det er greit.

Sett fra et uegoistisk synspunkt ville jeg heller ikke satt barn til verden. Det er ikke en bra verden å leve i, slik jeg ser det. Krig, vold, religion og voldtekter preger verden. Verdens mektigste mann støttes av folk som desperat ønsker atomkrig :-(

[Gjest sjøstjerna]

Sett fra et uegoistisk synspunkt ville jeg heller ikke satt barn til verden. Det er ikke en bra verden å leve i, slik jeg ser det. Krig, vold, religion og voldtekter preger verden. Verdens mektigste mann støttes av folk som desperat ønsker atomkrig :-(

Jeg synes livet er fint- og er veldig glad for å kunne gi det videre... :-)

Ikke alle blir voldtatt- og det er ikke krig og elendighet overalt. Jeg vil ikke la all galskap ellers i verden, få ødelegge MITT liv.

[Gjest kantaraman]

Vanlig alder for førstegangsfødene i Oslo området er 34 år. Det betyr at gjennomsnittelig så vil menns debut som pappa være litt høyrer siden det tradisjonelt er slik.

Du har god tid!

Du er nå i en alder der få av dine jevnaldrene har barn. Det kan godt være dette vil forandre seg for deg når de fleste av vennene dine har barn og strever med det livet.

Man vet aldri. Kanskje, ja. Jeg tror mange også får barn for at noen skal bry seg om dem når de blir gamle.

Men 34 år gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende? Høres utrolig ut. Jeg kjenner mange som har fått barn tidlig i 20-åra. Dvs at det sannsynligvis finnes MANGE kvinner som føder første gang når de er over 40.

[Gjest sjøstjerna]

Man vet aldri. Kanskje, ja. Jeg tror mange også får barn for at noen skal bry seg om dem når de blir gamle.

Men 34 år gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende? Høres utrolig ut. Jeg kjenner mange som har fått barn tidlig i 20-åra. Dvs at det sannsynligvis finnes MANGE kvinner som føder første gang når de er over 40.

Mange kvinner velger gjøre unna utdannelse før de får barn. Og dersom de feks tar en lang universitetsutdannelse... er de kanksje nærmere 30 år før de er ferdig utdannet...

[Gjest kantaraman]

Mange kvinner velger gjøre unna utdannelse før de får barn. Og dersom de feks tar en lang universitetsutdannelse... er de kanksje nærmere 30 år før de er ferdig utdannet...

Nettopp. Det tror jeg er fornuftig.

Dog er det mange som mener at kvinner bør få barn tidlig i 20-åra ideelt sett, og at med dagens tidsklemmeproblematikk er det like greit at kvinnen er hjemmeværende, evt i halv jobb. I dag har ikke folk tid til barna sine, og de blir henta i barnehagen kl sju på kvelden.

[morsan]

Mange finner ut at de vil ha barn sent i livet, ja. Men dette har jeg vært veldig sikker på så lenge jeg kan huske. Tåler ikke skriket til småunger, og vil aldri ha en storkreven og problematisk fjortis i huset, hehe.

Når det gjelder å bli foreldre seint i livet, har det både positive og negative konsekvenser. Er man yngre har man som regel mer energi og mer overskudd til å være med på ungenes fritidsaktiviteter osv, ikke bare sitte hjemme i sofaen og se på tv. Men de gamle har jo mer erfaring, da.

Jeg har ikke fortalt at jeg ikke vil ha barn til kjæresten, men vi er jo kun 24 år. Ser ingen grunn til å ta det opp heller, så lenge hun ikke spør. Synes det er fint at hun ikke spør om reproduksjon. Det viser at hun ikke ser på meg som en sædbank, men en mann.

Det er fullt mulig for en kvinne å være f eks 24 år og ikke ha spesielt lyst på barn, men at man så kan få den lysten senere i livet.

Det kan jo derfor skje at din kjære ikke bryr seg det spøtt om at du i dag sier nei til barn, men at dette kan bli et problem for henne med tiden.

Uansett synes jeg det er mest realt å dele med sin kjære viktige tanker og meninger, og så også denne.

Men husk: Det er lov å ombestemme seg senere i livet! Både for deg og for henne.

Selv om hennes kommentar til deg nå f eks skulle være at det gjør ingenting, for hun har heller ikke lyst på barn, så betyr ikke det at hun har inngått en "pakt" om å aldri få barn.

Du har selvsagt også retten til å IKKE skifte mening, så dersom det blir et problem en gang i fremtiden, må hun forholde seg til det, på den ene eller andre måten.

[Gjest Rrose]

Man vet aldri. Kanskje, ja. Jeg tror mange også får barn for at noen skal bry seg om dem når de blir gamle.

Men 34 år gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende? Høres utrolig ut. Jeg kjenner mange som har fått barn tidlig i 20-åra. Dvs at det sannsynligvis finnes MANGE kvinner som føder første gang når de er over 40.

Det er det jeg har hørt. Det er mange som får barn i tredveårene iallefall. Noen får barn tidlig sånn som meg:-) Jeg var 22 år da jeg fikk mitt første barn. Alle mine venner har ventet til de er rundt 33 til 35 år gamle. I alle klasse sammenhenger har jeg vært yngst av mødrene.

De fleste vil ha unna utdannelse og få etablert seg før de får barn, noe jeg syns er fornuftig!:-)

Jeg hørte de debattere dette i stortinget fordi alt er lagt opp til at du skal få barn sent. Du bør jo ha en jobb så du får fødselspenger osv. Problemet er at det sunneste er at du får barn i 20 årene sånn rent biologisk.