Ønsker ikke barn

[Gjest sjøstjerna]

Visste ikke at så mange hadde problemer med det. Hva slags problemer er det snakk om? Jeg kan forstå det hvis de ikke ønsker å amme i offentlighet, i selskaper osv. Slenge fram puppen foran alle, liksom. Men hvis man er hjemme alene sammen med barnet i sofaen...

Det starter på barsel. Pleiere kan komme og dytte den nybakte mors pupp inn i babyens munn.

Mor må føre skjema på sykehuset for hver gang hun ammer. hun hører bare om jhvor viktig ammingen er. Alle må få det til. For amming er det beste for barnet.

Mor sliter kanskej med såre brystvorter. Barnet skriker. Mor har vondt i puppene pga brystvortene. barnet suger og drikker. Og gråter videre. Mor lurer på om barnet er mett eller ikke. Hun sitter der med de vonde brystene, og barnet gråter. Kanskje tar hun kontakt med barselavdelingen. De sier alt er normalt- og at hun skal fortsette som hun gjør- så vil ammingen gå seg til.

"Alle" forventer at mor skal amme. Det er utrolig tøft for en mor i dag å gi uttrykk for å ikke ville/kunne full-amme.

[morsan]

Visste ikke at så mange hadde problemer med det. Hva slags problemer er det snakk om? Jeg kan forstå det hvis de ikke ønsker å amme i offentlighet, i selskaper osv. Slenge fram puppen foran alle, liksom. Men hvis man er hjemme alene sammen med barnet i sofaen...

Jeg tok det for gitt at amming skulle være lett. Jeg hadde lest masse om temaet, og hadde all teorien inne. Og ikek minst: Jeg hadde bestemt meg for at jeg SKULLE amme!!

Jeg tror det var nettopp disse to tingene - god teoretisk kunnskap og stor vilje - som gjorde at jeg i det hele tatt klarte å "overleve" alle ammeproblemene!

Først etter 8 uker viste det seg at jeg hadde dårlig utdrivingsrefleks, altså at melka kom alt for sakte ut, og etter en times ammin sovna ungen av utmattelse - ikek fordi han var mett, og så var det på'n igjen etter bare 45-50 minutters pause.

Jeg måtte faktisk få medisin som jeg brukte hele resten av ammeperioden.

[Gjest Rrose]

Ja, man kan få mye rart. Ikke bare ett heller! Tenk hvis man har skrekkelig dårlig økonomi og får firlinger!! :-/

Jeg er glad jeg ikke har hverken tvillinger eller trillinger eller firlinger. Jeg syns det å ha barn er ganske krevende og jeg stiller vel også høye krav til meg selv. Men selv om det å ha barn kan være krevende, den største utfordringen jeg har hatt i livet iallefall så er det også noe av det mest utviklende og morsomste jeg har vært med på også. Jeg blir utfordret hver dag. Og den kjærligheten jeg føler ovenfor barna mine den er helt unik og noe helt spesielt. Nå mener jeg ikke i forhold til andre foreldre hehe så for meg at du tolket noe helt annet her. Men jeg tror det er ganske universelt den beskyttertrangen og toleransen en får for disse små kreka.

[Gjest kantaraman]

Hva tror du at menneskene er satt på jorden for? Om alle hadde tenkt slik, hadde det blitt ganske så tomt her om 100 år.. Dessuten er Norge et av verdens beste land å bo i.

Og nei, kjæresten din er ikke ego som hadde gått fra deg. Barn er en livsglede og en del av grunnen at man er satt på jorden mener nå jeg.

Men vil ikke du ha barn, så er det greit. Men fortell dette til dama di snarest. Om hun vil ha en familie en vakker dag, så er det hennes valg..

Du får det til å høres ut som om det er best å få barn...

"Og nei, kjæresten din er ikke ego som hadde gått fra deg. Barn er en livsglede og en del av grunnen at man er satt på jorden mener nå jeg."

Det har jeg ikke skrevet heller. Jeg er for øvrig enig i at reproduksjon er "en del", ja faktisk hele grunnen til at vi er her.

"Men vil ikke du ha barn, så er det greit. Men fortell dette til dama di snarest. Om hun vil ha en familie en vakker dag, så er det hennes valg.."

Har jeg ikke sagt at det ikke er. Selvsagt er det hennes valg. Selvsagt skal jeg si hva jeg mener om saken til henne. Går hun fra meg på flekken av den grunn, ser vi jo at jeg ikke var så viktig for henne likevel.

[Gjest kantaraman]

Det starter på barsel. Pleiere kan komme og dytte den nybakte mors pupp inn i babyens munn.

Mor må føre skjema på sykehuset for hver gang hun ammer. hun hører bare om jhvor viktig ammingen er. Alle må få det til. For amming er det beste for barnet.

Mor sliter kanskej med såre brystvorter. Barnet skriker. Mor har vondt i puppene pga brystvortene. barnet suger og drikker. Og gråter videre. Mor lurer på om barnet er mett eller ikke. Hun sitter der med de vonde brystene, og barnet gråter. Kanskje tar hun kontakt med barselavdelingen. De sier alt er normalt- og at hun skal fortsette som hun gjør- så vil ammingen gå seg til.

"Alle" forventer at mor skal amme. Det er utrolig tøft for en mor i dag å gi uttrykk for å ikke ville/kunne full-amme.

Ja, det høres ikke lett ut. Forventningspress, ja. Jeg skal i hvert fall ikke være den som ser ned på dama om hun ikke klarer å amme (hvis vi får barn om mange år, som sagt).

[morsan]

Det starter på barsel. Pleiere kan komme og dytte den nybakte mors pupp inn i babyens munn.

Mor må føre skjema på sykehuset for hver gang hun ammer. hun hører bare om jhvor viktig ammingen er. Alle må få det til. For amming er det beste for barnet.

Mor sliter kanskej med såre brystvorter. Barnet skriker. Mor har vondt i puppene pga brystvortene. barnet suger og drikker. Og gråter videre. Mor lurer på om barnet er mett eller ikke. Hun sitter der med de vonde brystene, og barnet gråter. Kanskje tar hun kontakt med barselavdelingen. De sier alt er normalt- og at hun skal fortsette som hun gjør- så vil ammingen gå seg til.

"Alle" forventer at mor skal amme. Det er utrolig tøft for en mor i dag å gi uttrykk for å ikke ville/kunne full-amme.

Jeg har tenkt en del på det der med hvorfor så mange kan føle det de ansatte på barsel gjør som "ammepress".

Jeg hadde problemer så det holdt der også jeg, barnet tapte seg i vekt og jeg fikk ett ekstra døgn på barsel fordi de ikke ville sende meg hjem før jeg hadde dreisen på amminga.

Jeg følte ikke deres "innblanding" som mas og press, selv omd e gjorde omtrent alt som du nevner i innlegget ditt. Jeg oppfattet det som om de og jeg hadde samme ønske og mål: Denne amminga skulle vi fikse!! :-)

[Gjest Kjenner deg igjen...]

zakkooo.......

[Gjest kantaraman]

Jeg tok det for gitt at amming skulle være lett. Jeg hadde lest masse om temaet, og hadde all teorien inne. Og ikek minst: Jeg hadde bestemt meg for at jeg SKULLE amme!!

Jeg tror det var nettopp disse to tingene - god teoretisk kunnskap og stor vilje - som gjorde at jeg i det hele tatt klarte å "overleve" alle ammeproblemene!

Først etter 8 uker viste det seg at jeg hadde dårlig utdrivingsrefleks, altså at melka kom alt for sakte ut, og etter en times ammin sovna ungen av utmattelse - ikek fordi han var mett, og så var det på'n igjen etter bare 45-50 minutters pause.

Jeg måtte faktisk få medisin som jeg brukte hele resten av ammeperioden.

Hehe, da er det kanskje like greit med morsmelkerstatning. Visste faktisk ikke at så mange kvinner sleit med dette.

Ja, morsmelk er sikkert best for barnet, men klarer man ikke så klarer man ikke. Ingen krise.

[Mrs. Wallace]

Det var litt satt på spissen. Poenget er at mange karrierebarn satser alt på karrieren, og at familielivet kommer i andre rekke. I hvert fall i praksis. Ungene hentes sent i barnehagen av slitne foreldre, som hopper rett i sengs når de kommer hjem.

Du kjenner ikke mange vanlige småbarnsforeldre, skjønner jeg.

[morsan]

zakkooo.......

Spiller ingen rolle! Det er mer enn interressant nok å diskutere i denne tråden selv om det skulle være en fiktiv spørsmålsstilling for trådstarter. Det er jo absolutt et reelt tema.

[morsan]

Du kjenner ikke mange vanlige småbarnsforeldre, skjønner jeg.

Tenkte det samme selv;-)

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har tenkt en del på det der med hvorfor så mange kan føle det de ansatte på barsel gjør som "ammepress".

Jeg hadde problemer så det holdt der også jeg, barnet tapte seg i vekt og jeg fikk ett ekstra døgn på barsel fordi de ikke ville sende meg hjem før jeg hadde dreisen på amminga.

Jeg følte ikke deres "innblanding" som mas og press, selv omd e gjorde omtrent alt som du nevner i innlegget ditt. Jeg oppfattet det som om de og jeg hadde samme ønske og mål: Denne amminga skulle vi fikse!! :-)

Personlig syntes jeg også oppfølgingen på barsel var fin. Jeg ammet egentlig uten noen store problemer.

Men jeg har hørt/lest andre som har opplevd det annerledes- og det var litt av det jeg skisserte.

(Dog...det med såre brystvorter.... det erfarte jeg - og det husker jeg _meget_ godt...!)

[Gjest sjøstjerna]

Spiller ingen rolle! Det er mer enn interressant nok å diskutere i denne tråden selv om det skulle være en fiktiv spørsmålsstilling for trådstarter. Det er jo absolutt et reelt tema.

Enig med deg.

Fokuser på tema. Mye morsommere enn å angripe/anklage trådstartere/debatanter.

[Gjest Kjenner deg igjen...]

Spiller ingen rolle! Det er mer enn interressant nok å diskutere i denne tråden selv om det skulle være en fiktiv spørsmålsstilling for trådstarter. Det er jo absolutt et reelt tema.

Samma for meg. Vil bare ikke at folk skal la seg lure.

[Gjest kantaraman]

Jeg er glad jeg ikke har hverken tvillinger eller trillinger eller firlinger. Jeg syns det å ha barn er ganske krevende og jeg stiller vel også høye krav til meg selv. Men selv om det å ha barn kan være krevende, den største utfordringen jeg har hatt i livet iallefall så er det også noe av det mest utviklende og morsomste jeg har vært med på også. Jeg blir utfordret hver dag. Og den kjærligheten jeg føler ovenfor barna mine den er helt unik og noe helt spesielt. Nå mener jeg ikke i forhold til andre foreldre hehe så for meg at du tolket noe helt annet her. Men jeg tror det er ganske universelt den beskyttertrangen og toleransen en får for disse små kreka.

Ja, det er sikkert givende. Men kanskje vil man også bli mer redd og engstelig etter at man har fått barn?

Per i dag preges sinnet mitt av indre ro og relativ harmoni. Hvis jeg får barn, ser jeg for meg at jeg kommer til å være konstant redd for at de skal skade seg, dø, bli misbrukt, ha det vondt osv. Man er jo foreldre for å sørge for overlevelsen til barna, så det er ganske logisk.

Mange finner nok likevel ut at de ønsker noen å ha ansvar for utenom seg selv. Kall det et slags maktbehov hvis du vil, men i positiv forstand. Man vil skape sitt eget lille samfunn.

[morsan]

Hehe, da er det kanskje like greit med morsmelkerstatning. Visste faktisk ikke at så mange kvinner sleit med dette.

Ja, morsmelk er sikkert best for barnet, men klarer man ikke så klarer man ikke. Ingen krise.

Tja, ikke for meg ihvertfall!

Jeg _ville_ jo amme, og med hjelp etter 2 slitsomme måneder hadde jeg særdeles vellykket amming i 15 måneder! :-)

[Gjest kantaraman]

Du kjenner ikke mange vanlige småbarnsforeldre, skjønner jeg.

Jo. Hvordan skjønner du det?

[Gjest Rrose]

Ja, det er sikkert givende. Men kanskje vil man også bli mer redd og engstelig etter at man har fått barn?

Per i dag preges sinnet mitt av indre ro og relativ harmoni. Hvis jeg får barn, ser jeg for meg at jeg kommer til å være konstant redd for at de skal skade seg, dø, bli misbrukt, ha det vondt osv. Man er jo foreldre for å sørge for overlevelsen til barna, så det er ganske logisk.

Mange finner nok likevel ut at de ønsker noen å ha ansvar for utenom seg selv. Kall det et slags maktbehov hvis du vil, men i positiv forstand. Man vil skape sitt eget lille samfunn.

Jeg smiler litt av ordbruken her. Men jo jeg liker å ha en familie.

Men du har helt rett en masse beskymringer følger med på lasset.

[Gjest kantaraman]

Jeg smiler litt av ordbruken her. Men jo jeg liker å ha en familie.

Men du har helt rett en masse beskymringer følger med på lasset.

Hvilke ord reagerer du på? Sitt eget samfunn?

[Gjest Rrose]

Hvilke ord reagerer du på? Sitt eget samfunn?

Nei du sier indirekte at vi får barn for å ha makt over dem....det syns jeg er litt merkelig....tror det er det jeg kunne ønske jeg slapp til tider...det å måtte sette grenser...men det må du om du har barn....