Ønsker ikke barn

[Gjest kantaraman]

Nei du sier indirekte at vi får barn for å ha makt over dem....det syns jeg er litt merkelig....tror det er det jeg kunne ønske jeg slapp til tider...det å måtte sette grenser...men det må du om du har barn....

Ja, men ikke "makt" i betydningen hensynsløs diktatormakt, mer i betydningen ansvar. Men man blir jo lei av alt, også makt.

[Lillemus]

Enig, slike "pakter" nytter ikke. Derfor vil jeg heller ikke gifte meg. Ikke bare fordi jeg er ateist, men fordi et løfte om å være sammen til døden er meningsløst.

Ingen kan eie hverandre, og både hun og jeg kan slå opp når vi måtte ønske. Selvsagt skal jeg fortelle henne hva jeg mener ang. barn en gang, faktisk kanskje allerede denne uka.

Men jeg synes det er dumt hvis en av oss gjør det slutt når vi er lykkelige om, la oss si 10 år, bare fordi vedkommende vil ha barn. Selv om jeg hadde fått den lysten, tviler jeg på om jeg ville klart å dumpe den jeg var mest glad i i hele verden. Da hadde jeg heller gått med på et adopsjonskomprimiss.

Og hva er forskjellen på å ha et adoptivbarn og å ha et eget biologisk barn?! Du sier du ikke vil ha barn, men at du kanskje kan adoptere om kvinnen insisterer på å få barn - er du redd for svangerskap og fødsel?!

[smekka]

Nja, det er ikke mer egoistisk å ikke få barn enn å få barn! Man får ikke barn for å gjøre barna en tjeneste, men fordi man vil det selv! Så å få barn for å være mindre egoist er et dårlig argument.

Jeg skal nok fortelle henne det en gang, men hun burde jo også fortelle meg om hun vil ha barn. Det er ingen selvfølge at man vil ha unger. Hvis hun vil gjøre det slutt med meg pga at jeg ikke vil ha barn, så er hun ikke noe å ta vare på etter min mening.

Jeg mente ikke at det nødvendigvis var mindre egoistisk å få barn. Ikke var det noe argument heller. Jeg sa bare at da jeg var 24 var jeg mer egoistisk og derfor kun tenkte på hva jeg ville og mine egne behov; leve livet, fest, full rulle, ingen bekymringer. I den tiden tenkte jeg også at jeg aldri ville kunne få barn, fordi jeg var for opptatt av mitt liv og egne behov hvis du skjønner. Typ: hvis jeg får barn må jeg gi slipp på en masse i livet mitt som betyr for mye for meg, jeg kan ikke feste når jeg vil, ikke dra på ferie når jeg vil, kroppen blir redusert osv. Man må jo si at det er en ego-sentrert tankegang. Dette endret seg heldigvis etterhvert. Jeg tror ikke det er bra å tenke utelukkende på egne behov -hvilket de fleste unge gjør. Som igjen gir visse utslag i samfunnet.

Man kan også si at det å ønske seg barn er egoistisk. Men ikke utelukkende. Man gjør faktisk noe for samfunnet ved å få barn også, uten nye individer fosvinner vi rett og slett. Dessuten kan man ikke være egoistisk når man har fått barn. Det funker dårlig...

Helt greit om du ikke vil ha barn altså, jeg ville bare påpeke at ting -kan- forandre seg selvom du føler at du nå har all innsikt i verden og at du kommer til å tenke på lik måte for alltid

[smekka]

Nja, det er ikke mer egoistisk å ikke få barn enn å få barn! Man får ikke barn for å gjøre barna en tjeneste, men fordi man vil det selv! Så å få barn for å være mindre egoist er et dårlig argument.

Jeg skal nok fortelle henne det en gang, men hun burde jo også fortelle meg om hun vil ha barn. Det er ingen selvfølge at man vil ha unger. Hvis hun vil gjøre det slutt med meg pga at jeg ikke vil ha barn, så er hun ikke noe å ta vare på etter min mening.

Glemte å nevne du siste du kommenterte; at hun ikke var noe å spare på hvis hun gikk ifra deg etter at du evnt fortalte at du ikke ønsket barn.

Jeg synes det viser hvor egoistisk du tenker. "Hvis hun ikke vil ha BARE meg, så er hun ikke noe å ha". Det å ønske seg barn i løpet av livet, er fortsatt mer vanlig enn å ikke ønske seg barn. Ar hun da ser for seg at hun skal få barn en eller annen gang er derfor høyst sannsynlig. Og av den grunn er hun da ikke noe å samle på? Fordi du ikke ønsker det samme....? Hun må med andre ord gi etter for dine behov hvis hun skal være sammen med deg. Er ikke det egoistisk så vet ikke jeg.

[Bookworm]

Hvis man ikke vil ha barn, så vil man ikke ha barn...sånn er det, og det er et valg som hver enkelt person har. Jeg respekterer dette fordi det KAN gå ut over et barn hvis du har motvilje mot det/tanken på å ha barn.

Men, så KAN det hende at når du treffer kvinnen i ditt liv, at du endrer mening, og ønsker å få barn sammen med henne likevel. Man skal aldri si aldri, men jeg synes også det er viktig at du luftet dine synspunkter når et forhold begynner å bli seriøst (men trenger ikke å informere om dette med én gang synes jeg).

Jeg har ett barn, og all skriking, bæsjebleier og konflikter jeg har hatt med henne er helt OK, men jeg grøsser inni meg og kan irritere meg temmelig over "andres barn", og har bestandig hatet ungeskriking og møkkete bleier (bortsett fra hos min datter) - så det jeg vil fram til er at du uansett reagerer annerledes på egne barn...

[Bookworm]

zakkooo.......

Spiller ingen rolle hvem det er eller om dette er en riktig problemstilling for denne personen vel? Interessant tema å diskutere, uansett....

[Bookworm]

Samma for meg. Vil bare ikke at folk skal la seg lure.

Takk, men vi klarer å passe på oss selv, tenker jeg... Se svaret mitt over...

[Gjest Rrose]

Du får det til å høres ut som om det er best å få barn...

"Og nei, kjæresten din er ikke ego som hadde gått fra deg. Barn er en livsglede og en del av grunnen at man er satt på jorden mener nå jeg."

Det har jeg ikke skrevet heller. Jeg er for øvrig enig i at reproduksjon er "en del", ja faktisk hele grunnen til at vi er her.

"Men vil ikke du ha barn, så er det greit. Men fortell dette til dama di snarest. Om hun vil ha en familie en vakker dag, så er det hennes valg.."

Har jeg ikke sagt at det ikke er. Selvsagt er det hennes valg. Selvsagt skal jeg si hva jeg mener om saken til henne. Går hun fra meg på flekken av den grunn, ser vi jo at jeg ikke var så viktig for henne likevel.

Kan jo være at hun ser anderledes på det, nemlig at hun ikke er så viktig for deg ettersom du ikke vil stifte familie med henne og vil det samme.

Men jeg syns for all del at om du ikke vil ha barn så kan du jo sterilisere deg...så er den problemstillingen løst!

[Gjest togli]

Det er heller ikke alle kvinner som ønsker seg barn, så kanskje er du heldig å treffe en slik kvinne:-)

Jeg har en venninne som var fast bestemt på å aldri få barn, helt til hun traff mannen i sitt liv! Da fikk hun plutselig tre barn på rappen (alle var planlagt) ;-)

[Gjest togli]

Enig, slike "pakter" nytter ikke. Derfor vil jeg heller ikke gifte meg. Ikke bare fordi jeg er ateist, men fordi et løfte om å være sammen til døden er meningsløst.

Ingen kan eie hverandre, og både hun og jeg kan slå opp når vi måtte ønske. Selvsagt skal jeg fortelle henne hva jeg mener ang. barn en gang, faktisk kanskje allerede denne uka.

Men jeg synes det er dumt hvis en av oss gjør det slutt når vi er lykkelige om, la oss si 10 år, bare fordi vedkommende vil ha barn. Selv om jeg hadde fått den lysten, tviler jeg på om jeg ville klart å dumpe den jeg var mest glad i i hele verden. Da hadde jeg heller gått med på et adopsjonskomprimiss.

Høh... du vil ikke ha barn, men å adoptere et kan være en mulighet. Nå blir jeg forvirra her...Hva er egentlig forskjellen. Et barn er et barn uansett?

Har du en eller annen arvelig sykdom e.l., så skjønner jeg hva du mener - men hvis grunnen kun er at du ikke liker barn, så må du nok forklare nærmere;-)

[Gjest et annet nick]

zakkooo.......

Du har nok rett. Han er vel ute på permisjon og har fått låne mammas pc.

For å svare på spørsmålet hans: ville anbefalt ham sterilisering på det sterkeste. :-)

[tzatziki1365380058]

Bite i hvilket eple? Få barn hvis du ikke har lyst, eller ikke leve med drømmedama fordi hun vil ha barn? Av disse alternativene, synes jeg du skal gå for nr. to.

Nå er det jenter som heller ikke vil ha barn, så det beste er å gå for å finne drømmedama blant disse. Du er ennå ung, og trenger ikke forhaste deg.

Det er frivillig å få barn, og det er frivillig å la være.

[Gjest this is a signature]

Jeg kjenner en del jenter som ikke vil ha barn..Så de finnes de også :-)

[jubalong70]

Hvis du ikke ønsker barn så må du i alle fall gjøre dette klinkende klart for en potensiell langtidskjæreste ganske tidlig i forholdet.

Jeg vil tro at majoriteten av kvinner ønsker seg barn på ett eller annet tidspunkt.

Det kan til og med hende at du endrer mening når du blir eldre.

Men uansett så må du spille med åpne kort hele veien

[Gjest Pontiac]

Det er da klart at det også finnes mange kvinner i verden som ikke ønsker seg barn, så mulighetene for å finne en "egnet" partner er da der.

Hvis det er ønskelig for deg så har du jo også en mengde kvinner med barn fra før.

Viktigst er vel å være åpen om dette fra første stund slik at du ikke ender opp med ei som faktisk svært gjerne ønsker seg barn.

Selv har jeg en partner som ikke har egne barn og som ikke ønsker seg det. Jeg har barn fra tidligere og som familie så fungerer dette helt topp. Vi nyter ungene og vi nyter fritiden som voksne uten barn.

Hadde jeg vært like gammel som nå og ikke hatt barn så tror jeg ikke at jeg ville satt noen til verden i dag. Skummel verden å gi barna synes jeg.

Har som sakt unger som betyr alt for meg, men flere blir det ikke på oss.

[Gjest kantaraman]

Kan jo være at hun ser anderledes på det, nemlig at hun ikke er så viktig for deg ettersom du ikke vil stifte familie med henne og vil det samme.

Men jeg syns for all del at om du ikke vil ha barn så kan du jo sterilisere deg...så er den problemstillingen løst!

Å sterilisere seg er jo idiotisk. Kanskje vil jeg ombestemme meg, ikke sant?

Og hvem vet hva en sterilisering vil føre med seg. Jeg steriliserte katten en gang, og han mistet all sexlyst etter det. Vil det samme skje med meg?

[Lillemus]

Å sterilisere seg er jo idiotisk. Kanskje vil jeg ombestemme meg, ikke sant?

Og hvem vet hva en sterilisering vil føre med seg. Jeg steriliserte katten en gang, og han mistet all sexlyst etter det. Vil det samme skje med meg?

I den grad menn mister sexlysten av sterilisering så sitter det mellom ørene.

[Gjest kantaraman]

Det er da klart at det også finnes mange kvinner i verden som ikke ønsker seg barn, så mulighetene for å finne en "egnet" partner er da der.

Hvis det er ønskelig for deg så har du jo også en mengde kvinner med barn fra før.

Viktigst er vel å være åpen om dette fra første stund slik at du ikke ender opp med ei som faktisk svært gjerne ønsker seg barn.

Selv har jeg en partner som ikke har egne barn og som ikke ønsker seg det. Jeg har barn fra tidligere og som familie så fungerer dette helt topp. Vi nyter ungene og vi nyter fritiden som voksne uten barn.

Hadde jeg vært like gammel som nå og ikke hatt barn så tror jeg ikke at jeg ville satt noen til verden i dag. Skummel verden å gi barna synes jeg.

Har som sakt unger som betyr alt for meg, men flere blir det ikke på oss.

Enig, skummel verden å gi barna. Selv om Norge er et bra land å leve i for de fleste.

Og den friheten som voksen uten barn må også være ubetalelig :-) Tenk å bare kunne reise på ferier med dama uten å måtte være bekymra for ungene!

[Gjest kantaraman]

I den grad menn mister sexlysten av sterilisering så sitter det mellom ørene.

Hm, ja, hva heter den effekten? Placebo, eller noe slikt.

Uansett, hvordan steriliserer man en mann?

[Gjest kantaraman]

Hva tror du at menneskene er satt på jorden for? Om alle hadde tenkt slik, hadde det blitt ganske så tomt her om 100 år.. Dessuten er Norge et av verdens beste land å bo i.

Og nei, kjæresten din er ikke ego som hadde gått fra deg. Barn er en livsglede og en del av grunnen at man er satt på jorden mener nå jeg.

Men vil ikke du ha barn, så er det greit. Men fortell dette til dama di snarest. Om hun vil ha en familie en vakker dag, så er det hennes valg..

Mennesket er ikke "satt på jorden", men vi har som formål å reprodusere oss selv, ja. Det betyr derimot ikke at jeg er forpliktet til å gjøre det. Synd for naturen, som vil ha de beste genene med seg videre, men pytt pytt.