Gjest Diis Skrevet 19. april 2007 Skrevet 19. april 2007 Jeg ble mobbet som barn/tenåring i skolen, noe som har hatt konsekvenser i voksen alder. Jeg er nå 31 år og har arbeidet hardt med å få livet mitt til å fungere, noe det også i stor grad gjør, men jeg har vansker med å være ute i arbeidslivet. Annerledes-følelsen etter mobbingen sitter hardt i. Jeg har problemer med å komme inn i fellesskapet og jeg trekker meg hver gang "inn i meg selv" og blir en "særing". Jeg må anstrenge meg for å "være som alle andre", noe som er slitsomt og som har medført stadig bytte av jobb. Jeg har ikke arbeidet på noen få år nå, men vært arbeidssøker og de to siste årene har jeg studert. Nå er økonomien anstrengt så jeg må ut i arbeidslivet igjen, men jeg gruer meg veldig og er redd for at det skal gå galt igjen. Spørsmålet er om det er mulig å få noe støtte ved siden av ordinært arbeid for å over tid kunne fungere normalt i arbeidslivet? Jeg har gått til psykolog, noe som har fungert veldig fint. Fastlegen min har kjent meg i flere år og vet endel om hva jeg sliter med. 0 Siter
Melba1365380968 Skrevet 19. april 2007 Skrevet 19. april 2007 Hei! Kan du ikke få støttesamtaler av legen/psykologen som du tidligere har hatt kontakt med? 0 Siter
double Skrevet 19. april 2007 Skrevet 19. april 2007 Har du gått bare til samtaler eller har du også hatt noen form for utredning? 0 Siter
Gjest Diis Skrevet 19. april 2007 Skrevet 19. april 2007 Har du gått bare til samtaler eller har du også hatt noen form for utredning? Jeg har gått til samtale. 0 Siter
Gjest Diis Skrevet 19. april 2007 Skrevet 19. april 2007 Hei! Kan du ikke få støttesamtaler av legen/psykologen som du tidligere har hatt kontakt med? Jeg avsluttet samtalene hos psykolog siden livet mitt fungerte relativt greit. Vi gikk litt opp for samtaleemner etterhvert. Det ville sikkert være en fordel å fortsette med samtalene, men tror også det er viktig at jeg tørr å utfordre meg selv i forhold til det jeg er redd for. Problemet er det at det hele blir noe "overveldende", skulle gjerne hatt et økonomisk sikkerhetsnett (siden det er økonomien som setter meg i denne situasjonen) som gjorde meg friere til å ta litt mindre skritt av gangen enn å bare hoppe ut i noe jeg stadig mislykkes i. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.