Å få barn og suicidalitet / NHD?

[Gjest ikke nick nå helst]

Jeg er 24 år gammel nå (jente) og har veldig lyst på barn en dag! Nå sliter jeg mye med spiseproblemer, depresjon og er suicidal mye av tiden. Jeg blir nesten mer suicidal hvis jeg tenker på at jeg ikke kan bli mor en dag fordi jeg ser på det som noe som er nødvendig for meg fordi jeg er så glad i barn og ønsker meg egne barn. Jeg jobber som ergoterapeut med barn med funksjonshemninger.

Sitter masse barnevakt for venninners barn og har niesene mine (2 og 4 år) masse på besøk i hele helger og opptil en uke av gangen. Dette går kjempefint og det er ikke snakk om at jeg vurderer å ta livet av meg mens jeg har ansvar for barn. Men det blir kanskje annerledes når man har sine egne barn? Jeg er flink med andres barn og tror selv at jeg vil bli en god mor, men blir så usikker når mange sier at psykisk syke sliter i foreldrerollen...

Dette er selvsagt ikke aktuelt ennå, nå mens jeg sliter sånn, men hva med når jeg blir 30 for eksempel? Jeg er så redd for at jeg vil få et tilbakefall og bli deprimert og suicidal etter at jeg får barn! Jeg kan overhodet ikke tenke meg at jeg ville ha tatt livet av meg etter at jeg hadde fått barn, men jeg vet jo at noen gjør det.

Spørsmål: Er det mindre sjanse for å være suicidal mens man har barn enn når man ikke har barn? Og kan jeg bli en god mor om ca. 5 år selv om jeg allerede har slitt med spiseproblematikk og suicidalitet i 7 år allerede? (Har gått i terapi i 3 år.)

[Gjest LimemiL]

Prøv å få orden på de problemene du har før du får barn, så tror jeg ting vil bli mye lettere. Om du trør i samme suppa når du får barn vil suicidaliteten også snike seg på deg da. Problemene vil fortsette å henge ved deg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har fått spørsmålet før, og jeg svarer det samme selv om jeg har fått mye pepper.

Jeg synes en skal ha vært psykisk stabil og uten behov for hjelp i minst 2 år før en planlegger graviditet.

Suicidale tanker kommer sikkert like hyppig som før om en får barn, men barn er den sterkeste faktor som hindrer folk i å gjennomføre suicid.

[Gjest også anonym nå]

Jeg har barn. Jeg slet og sliter fortsatt med generalisert angst og tilbakevendende depresjoner. Og jeg må si meg enig med NHD. Jeg var inne i en god periode da jeg ble gravid og i lykkerusen over å ha fått barn trodde jeg aldri jeg noen gang igjen skulle bli deprimert igjen. Nå hadde jeg jo noen jeg hadde omsorgen for, noen som trengte meg fullt og helt, trengte en stabil mor. Desto verre var det da jeg innså at mine problemer ikke forsvant så enkelt som det.

I de senere årene har jeg hatt noen dype nedturer. Jeg er i perioder suicidal, og det blir ikke bedre av den konstant dårlige samvittigheten jeg har fordi ikke en gang det mest fantastiske som har skjedd meg, er nok til å få meg til å ønske å leve. Ofte lurer jeg på om jeg ikke burde fått barn, om jeg burde vært forutseende nok til å innse at mitt ønske om barn kanskje ikke var forenlig med mine svingninger.

Samtidig tror jeg at jeg er en god mor. Ikke en fantastisk, ufeilbarlig mor, men god *nok*. Jeg grubler, får ikke sove, orker ikke tanken på nok en dag - men morgenen etter står jeg opp, tar meg av barnet mitt, spiser frokost, leser bok, drar i barnehagen, tuller, koser, drar på jobb. Vissheten om at det er helt nødvendig med stabilitet hvis jeg skal være en god mor har fått meg til å ta meg selv hardt i nakken. Jeg har ingen symptomer på spiseforstyrrelser lenger, driver ikke lenger med selvskading eller annen destruktiv adferd. Og selv om jeg i perioder bare ønsker å dø, har jeg ikke forsøkt å ta livet av meg. Det er en umulighet - jeg ville fratatt barnet mitt moren sin.

Så det er mulig. Men uten mannen min vet jeg ikke om jeg hadde klart det. Og jeg er slettes ikke sikker på om jeg ville løpt samme risiko igjen. Samtidig er jeg uendelig takknemlig for å få oppleve gleden ved å ha barn.

Ønsker deg alt godt og lykke til med fremtiden

[Gjest ikke nick nå helst]

Jeg har fått spørsmålet før, og jeg svarer det samme selv om jeg har fått mye pepper.

Jeg synes en skal ha vært psykisk stabil og uten behov for hjelp i minst 2 år før en planlegger graviditet.

Suicidale tanker kommer sikkert like hyppig som før om en får barn, men barn er den sterkeste faktor som hindrer folk i å gjennomføre suicid.

Takk for svar! Jeg har ikke tenkt til å gi deg pepper for jeg kan si meg helt enig. Jeg håper at jeg en dag blir så frisk at jeg kan starte nedtellingen på 2 år ;-)