Grisebekymret

[Gjest må jeg se henne drepe seg?]

Nervene mine er virkelig tynnslitt. Jeg har en søster som går på heroin, GHB og alt mulig dritt. Hun startet en kriminell løpebane i fjor, er sammen med de tyngste narkomanene i byen. Hun har truet folk med kniv, startet branner, innbrudd og sikkert mye jeg ikke vet om. Jeg føler meg så vanvittig hjelpesløs og vet ikke om det er noe jeg kan si elller gjøre for å få henne ut av rennesteinen. Hun blir tett oppfulgt av sosialkontoret og et rusteam, men kan ikke akkurat se at det hjelper. For meg virker det mer som denne stadig fokusen på rus, gjør henne enda mer trigget.

Men det verste er tantungene mine som er plassert i fosterhjem. Jeg hadde tett kontakt med dem før. Nå har jeg sett dem to ganger siden jul. De lider over å ha mistet moren sin. Og jeg blir så forbannet på søsteren min uten at det hjelper. Hun er det mest egoistiske menneske jeg vet om. Alt virker så håpløst og jeg har en sterk følelse av at dette ikke ender før søsteren min ligger i graven. Hun har vært nære på noen ganger.

Hver gang hun gir lyd fra seg (et par ganger i måneden) er det for å melde at jeg må hente henne på politistasjonen eller at hun er innlagt enten på intensivavdelingen eller psykiatrisk.

Å, gi meg noen mirakelord!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det finnes ingen mirakelord.

Ta vare på deg selv.

Ingen kan hjelpe henne før hun vil det selv.