Skal jeg bare godta "skittkasting" imot meg nå?

[Gjest Jente31]

Jeg har nylig brutt et langvarig forhold med vold mot barna og meg. Jeg har vært vennlig, men jeg har i økende grad opplevd at han kommer med "skittkasting"/usaklig kritikk imot meg.

Det går egentlig ikke langt innpå meg, for det er usaklig kritkk mener jeg. Jeg har mer behov for å "bearbeide" det, få støtte, og bli styrket til å komme videre/ikke gå tlbake.

Jeg ønsker rettferdighet og samarbeid. Strekker meg gjerne langt for det, og det vet han. Men det virker som han gjør alt for å bryte meg ned.. jeg vet ikke. Men enda har han ikke klart det. Ikke har jeg tenkt å la han gjøre det heller (men).

Jeg snur nå ryggen, og kommenterer ikke denne "skittkastingen". Det ville vært annerledes om det dreide seg om en saklig diskusjon. Men han vil ikke diskutere saklig (Det har han forresten aldri gjort, han har bare fleipa det bort).

Jeg er litt usikker på hvor langt skal jeg egenglig skal strekke meg for et samarbeid om barna. Hvor mye skal jeg tåle? Er det riktig av meg å bare godta denne skittkastingen? Eller vil jeg få det igjen senere/gå på en ny smell?

[Gjest kvinne 46]

Eg opplevde at min eks. prøvde å få kontroll på meg/situasjonen ved å bruke metoder han hadde erfaring i at eg kom til å gi meg/kapitulere. F.eks. gi meg skyldfølelse i forhold til barna. Eg trur ikkje det var bevisst frå hans side, men han kjente veldig godt mine svake punkt. Og eg gjekk i fella mange gonger. Gamle mønster er vanskeleg å kome bort frå. Eg måtte lære meg å bruke fornuft og avstand. Og sjølvsagt hadde eg masse dårleg samvittigheit i forhold til barna. Det var vondt for dei at mor og far skildest.

Det er to år sidan vi flytta frå kvarandre, og no greier eg å møte han utan å bli satt ut. Eg tenker det er han som har problemet, ikkje eg.

[Gjest Silver Fairy]

Ikke la det gå inn på deg. Som kvinne 46 skriver, han vil at du skal gå inn i det gamle mønsteret der du reagerer sånn du gjorde før, da han hadde kontroll over deg. Snakk med han om han er saklig, viss ikke går du. Begynner du også med skitkasting blir det verre og verre mtp samarbeid om barna.

[Gjest Rrose]

Jeg syns du skal lytte til deg selv og se hva du tåler. Du har kunn ansvar for deg selv og barna.

Jeg ville passet meg om jeg var deg.

Det kan godt være at total taushet er det eneste som hjelper. Det var det jeg fant ut med min eks.

Manipulerende personer er slik at de er ikke interessert i saken, de er interessert i å få kontroll på deg. Straks de har kontrollen enten fordi du blir så sliten at du gir deg eller at du faktisk blir så usikker på hva som er rett og galt oppe i det hele at du gir deg, kan de plutselig snu og være verdens søteste igjen...for en stund. Denne teknikken gjør at man kan bli totalt forvirra...iallefall så ble jeg det.

Du MÅ tror jeg slippe denne ideen om rettferdighet. Du tar virkelig endelig ansvar og flytter fra han fordi han ikke er bra hverken for deg eller barna.

Jeg syns kanskje at det er slik at det rette er å betrakte han som en syk mann og behandle han deretter.

Jeg vet at jeg uttaler meg utrolig krast og selvsikkert, men jeg føler at jeg har rett i forhold til det. Men det er jo bare du som vet svaret her.

Sett på deg krigsutstyret....og sørg for en minimal kommunikasjon dere imellom.

Ett annet råd er å kontakte advokat for å kunne ordne dette med samværet. Jeg vet ikke hvordan din økonomiske situasjon er men tjener du under 220 000 så har du krav på fri rettshjelp.

Snakk via advokat eller sms. Og si klart ifra at du ikke godtar noen annen form for kommunikasjon.

Det er mitt råd og det var dette som til slutt gjorde at jeg lyktes med å få litt orden i mitt eget liv.

Da hadde jeg i 6 år forsøkt å samarbeide godt....og ble totalt nedkjørt...så nedkjørt at jeg var ved en grense for hva som er forsvarlig.

Jeg er som deg...jeg vil også at alle sakl være glade og at alt skal være rettferdig. Når det kommer til slike saker så tror ikke jeg det er mulig. Du må ta syringen og styre utifra dine og barnas interesser. Så får han styre med sitt.

Det finnes juss på dette feltet som iallefall hjalp meg!!!

Det hjalp meg også til å bli sterkere og klarere og tørre å kalle en spade for en spade.

Du skal slett ikke godta skittkasting!!!

[Gjest Jente31]

Jeg syns du skal lytte til deg selv og se hva du tåler. Du har kunn ansvar for deg selv og barna.

Jeg ville passet meg om jeg var deg.

Det kan godt være at total taushet er det eneste som hjelper. Det var det jeg fant ut med min eks.

Manipulerende personer er slik at de er ikke interessert i saken, de er interessert i å få kontroll på deg. Straks de har kontrollen enten fordi du blir så sliten at du gir deg eller at du faktisk blir så usikker på hva som er rett og galt oppe i det hele at du gir deg, kan de plutselig snu og være verdens søteste igjen...for en stund. Denne teknikken gjør at man kan bli totalt forvirra...iallefall så ble jeg det.

Du MÅ tror jeg slippe denne ideen om rettferdighet. Du tar virkelig endelig ansvar og flytter fra han fordi han ikke er bra hverken for deg eller barna.

Jeg syns kanskje at det er slik at det rette er å betrakte han som en syk mann og behandle han deretter.

Jeg vet at jeg uttaler meg utrolig krast og selvsikkert, men jeg føler at jeg har rett i forhold til det. Men det er jo bare du som vet svaret her.

Sett på deg krigsutstyret....og sørg for en minimal kommunikasjon dere imellom.

Ett annet råd er å kontakte advokat for å kunne ordne dette med samværet. Jeg vet ikke hvordan din økonomiske situasjon er men tjener du under 220 000 så har du krav på fri rettshjelp.

Snakk via advokat eller sms. Og si klart ifra at du ikke godtar noen annen form for kommunikasjon.

Det er mitt råd og det var dette som til slutt gjorde at jeg lyktes med å få litt orden i mitt eget liv.

Da hadde jeg i 6 år forsøkt å samarbeide godt....og ble totalt nedkjørt...så nedkjørt at jeg var ved en grense for hva som er forsvarlig.

Jeg er som deg...jeg vil også at alle sakl være glade og at alt skal være rettferdig. Når det kommer til slike saker så tror ikke jeg det er mulig. Du må ta syringen og styre utifra dine og barnas interesser. Så får han styre med sitt.

Det finnes juss på dette feltet som iallefall hjalp meg!!!

Det hjalp meg også til å bli sterkere og klarere og tørre å kalle en spade for en spade.

Du skal slett ikke godta skittkasting!!!

Du har et veldig godt poeng.

Jeg er fortsatt litt blind, tror jeg, ift han. Jeg har litt vanskelig for å "se" at han manipulerer meg. Jeg prøver, det er ikke lett, men jeg merker jo at det gradvis går fremover. Kansje går det litt for sakte. Og i mellomtiden klarer han å manipulere meg. Sånn kan det oppleves. Det er bra å bli minnet på det.

Tror du har veldig rett i at jeg må legge fra meg denne rettferdighetsgreia også. Det er ikke enkelt det heller. Plutselig skal jeg stole på meg selv, og handle ut fra det jeg mener er best. For en med lav selvtillit (som han også er endel skyld i tror jeg) så er ikke det lett, alltid. Men jeg føler det går fremover! Men kansje må jeg prøve å bli enda hardere, tøffere. Jeg får jo ikke noe igjen for å være snill ser det ut som. Bare "dritt" tilbake, omtrent.

Men uansett går det fremover :-) Det er bra at du/dere hjelper meg med med å pushe meg fremover. Er kjempetakknemlig! Merker jeg trenger støtte nå. Takk for tips også. Kansje må jeg gå så langt, som å kontakte advokat.

Men akkurat nå tror jeg det viktigste er at jeg innser at han manipulerer meg, og være mer bestemt.

[Gjest Jente31]

Ikke la det gå inn på deg. Som kvinne 46 skriver, han vil at du skal gå inn i det gamle mønsteret der du reagerer sånn du gjorde før, da han hadde kontroll over deg. Snakk med han om han er saklig, viss ikke går du. Begynner du også med skitkasting blir det verre og verre mtp samarbeid om barna.

Et veldig godt tips, å be om, og godta, saklige diskusjoner. Jeg får bli klarere på det området. Er iallefall ikke interessert i skittkasting tilbake - det synes jeg er bare dumt. Man kommer ikke lenger med det. En voksen må kunne forholde seg til fakta, mener jeg, og holde på slik. Takk for tips :-)

[Gjest Jente31]

Eg opplevde at min eks. prøvde å få kontroll på meg/situasjonen ved å bruke metoder han hadde erfaring i at eg kom til å gi meg/kapitulere. F.eks. gi meg skyldfølelse i forhold til barna. Eg trur ikkje det var bevisst frå hans side, men han kjente veldig godt mine svake punkt. Og eg gjekk i fella mange gonger. Gamle mønster er vanskeleg å kome bort frå. Eg måtte lære meg å bruke fornuft og avstand. Og sjølvsagt hadde eg masse dårleg samvittigheit i forhold til barna. Det var vondt for dei at mor og far skildest.

Det er to år sidan vi flytta frå kvarandre, og no greier eg å møte han utan å bli satt ut. Eg tenker det er han som har problemet, ikkje eg.

takk for at du deler din erfaring. Det er nyttig det, skjønner du. Han kjenner meg vel så godt, at han vet hvilke knapper han skal trykke på, for å få meg der han vil ha meg.. Men! Det har ikke gått innpå meg enda. Jeg blir mest bare irritert, for jeg mener det er så barnslig og umodent å holde på slik. Det er så unødvendig. Men jeg kan også forstå at han er såret/lei seg. Men uansett burde jo ikke det gått utover meg... Nei, jeg får bare fortsette med rak rygg