Nhd/andre: Manipulering - vil du si litt om det?

[Gjest Jente31]

Er det vanlig at det er vanskelig å se at/om man blir manipulert? Jeg har litt vanskelig for å fatte det.

[Gjest lyspæra65]

de som har "anlegg" for å drive å manipulere andre er ofte gode på å legge skylda på andre, eller gi andre skyldfølelse "greit det om du skal være sur på meg så går jeg bare jeg da! snakker aldri til deg mer!" osv.. og ofte velger de ut personer som er litt sårbare fra før, dette merker de ofte lett, og da har man jo enda lettere for å ta all skyld på seg selv.

jeg er god på å gjennomskue slike folk, pga jeg er vokst opp med det, men tok meg jo tid. Nå ignorerer jeg bare slike folk fullstendig, ev. svarer dem på deres nivå "går og tar selvmord om du ikke er venn med meg!" "ja vel kos deg da.." og de holder fint kjeft etter det, de skjønner at det ikke nytter å gi meg dårlig samvittig for deres løgner.

ikke misforstå, hadde noen andre sagt at de ville gjøre det, ville jeg tatt det på alvor, men enkelte mennesker bruker selvmord kun for å oppmerksomhet, spesielt slike trulser "gjør du ikke som jeg vil så dreper jeg meg!", og det er bare å ignorere stort sett..

[Lurer på det meste og de fleste...]

de som har "anlegg" for å drive å manipulere andre er ofte gode på å legge skylda på andre, eller gi andre skyldfølelse "greit det om du skal være sur på meg så går jeg bare jeg da! snakker aldri til deg mer!" osv.. og ofte velger de ut personer som er litt sårbare fra før, dette merker de ofte lett, og da har man jo enda lettere for å ta all skyld på seg selv.

jeg er god på å gjennomskue slike folk, pga jeg er vokst opp med det, men tok meg jo tid. Nå ignorerer jeg bare slike folk fullstendig, ev. svarer dem på deres nivå "går og tar selvmord om du ikke er venn med meg!" "ja vel kos deg da.." og de holder fint kjeft etter det, de skjønner at det ikke nytter å gi meg dårlig samvittig for deres løgner.

ikke misforstå, hadde noen andre sagt at de ville gjøre det, ville jeg tatt det på alvor, men enkelte mennesker bruker selvmord kun for å oppmerksomhet, spesielt slike trulser "gjør du ikke som jeg vil så dreper jeg meg!", og det er bare å ignorere stort sett..

Skulle ønske jeg var flink til å manipulere. Eller jeg mener... det er ofte jeg treffer på mennesker som er så gode til å snakke for seg, at jeg ikke klarer å stå opp imot de... der og da... etterpå går jeg å tenker på hva de har sagt, og finner problemer i deres argumentasjon... hisser meg veldig opp fordi jeg ikke klarte å gjøre det der og da.

For om man bringer dette på bane på nytt, vil man jo bare fremstå en dust.

Det er kanskje ikke akkurat manipulering... det dreier seg vel mer om å klare å kjempe mot andre som også kan kjempe...

Men jeg tror at om jeg var god til å manipulere, ville jeg også være flink til det jeg har nevnt.

[Gjest kvinne 46]

Viss du over lang tid har brukt konsentrasjonen din til å tilfredstille/vere redd andre, så har det gått på bekostning av det du vil/den du er. Du blir lett eit offer for andre sin vilje fordi du egentleg ikkje veit heilt kva du sjølv vil. Du blir forvirra. Du har ønsker og behov, men veit ikkje heilt kvar dei skal få plass.

Beskytt deg sjølv mot den du føler vil påvirke deg feil, og kjenn etter kva som er deg/dine ønsker. Då greier du etter kvart å skilne på sant/usant, rett/gale.

Har du planer for dagen?

Eg skal til byen og kjøpe ting til konfirmasjon i mai. Deileg å gå rundt i butikker heilt åleine :-)

[Gjest Rrose]

Du har levd i dette så lenge at det vil være vanskelig å se klart dynamikken imellom dere. Du trenger avstand for å kunne se dette klart.

Mannen din oppfører seg som en unge! Ok da behandler du han også som en unge! De skal slett ikke få lov til å skrike seg til ting!

Min eks er ekspert i å kaste ballen tilbake og snu enhver situasjon på hodet. Eksempel: Han kidnapper ungene og nekter å levere dem ifra seg. Jeg kontakter politi og barnevern og hele bøtteballeten. Han sender meg sms og forteller at det jeg nå gjør mot ungene ved å true med politi etc er det samme som psykisk vold mot han og barna. Hvordan kan du gjøre noe slikt????? Han har virkelig klart å utligne situasjoner ofte for meg slik at det går på sett og vis ikke an å finne ut hvem som har rett. Ikke la han kaste ballen over til deg og la deg bli temaet. Ikke la han gi deg skylden for elendigheten. Han har alle faktabevis mot seg. Ikke la han få taket på deg fordi du selv ikke føler deg helt "ren" i dette forholdet. Som det rene offer og han som den rene overgriper. DA får han taket på deg. Selvsagt har du også gjort og sagt dumme ting. DET ER NORMALT!!! Hadde du ikke gjort det hadde jeg blitt alvorlig beskymra. Jeg er helt sikker på at du bør ha stor avstand. Snakker han ikke ordentlig så bør du ikke snakke med han. Derer er ferdige og forholdet er slutt. Han er nødt til å forholde seg til realitene. Ikke syns SYND på han.

Det du trenger for å komme ut av slike manipulerende folk er normalt sunt vett! Og det normale sunne vettet får du fra oss her på dol...men kanskje også fra din bror?

[Gjest lyspæra65]

Skulle ønske jeg var flink til å manipulere. Eller jeg mener... det er ofte jeg treffer på mennesker som er så gode til å snakke for seg, at jeg ikke klarer å stå opp imot de... der og da... etterpå går jeg å tenker på hva de har sagt, og finner problemer i deres argumentasjon... hisser meg veldig opp fordi jeg ikke klarte å gjøre det der og da.

For om man bringer dette på bane på nytt, vil man jo bare fremstå en dust.

Det er kanskje ikke akkurat manipulering... det dreier seg vel mer om å klare å kjempe mot andre som også kan kjempe...

Men jeg tror at om jeg var god til å manipulere, ville jeg også være flink til det jeg har nevnt.

Mange mener jeg er god for å snakke for meg, pga jeg har mye kunnskap. Det er der den positive "manipuleringen" ligger. Jeg snakker ikke folk trill rundt, men ingen klarer å gjøre det med meg, jeg har svart til det meste, i de områdene jeg har intresse for. Så om du vil "vinne", lær deg masse om enkelte ting du er intressert i

[Gjest Jente31]

Jeg fant ut at jeg måtte stille dette spm. Jeg har søkt litt på nettet, men det er lett å bli forvirret av

Jeg har gått med denne usikkerheten lenge; hva vil det si å manipulere - er det det han gjør mot meg? Er jeg naiv og dum, som lar meg lure av han? Gjør han det bevisst, eller ubevisst? Hvordan skal jeg gå frem, skal jeg bare rive opp i det hele, rive sønnen min fra han og omvendt osv? Jeg har mange spm.

Jeg føler hele bruddet står på vent. Jeg tør ikke ta det endelige steget. Det blir garantert bråk, er jeg redd for. Det vil kansje bli baluba uten like. Det vil bli slikt et hat forhold fra hans side, tror jeg. Jeg er også redd for at drastiske ting skal skje. Jeg vet det ikke vil være mitt ansvar. men du verden, det er ikke lett.

Jeg har tenkt, at kansje er jeg livredd for å kjenne den smerten det sannsynligvis vil gi meg å ta det endelige steget, også. Men jeg vet også at dette er en nødvendighet, og at jeg må gjennom det for å komme videre. Det er vel der det ligger å skurer kansje. Jeg skal gå i meg selv, hva dette gjelder.

En ting er jeg 100 % sikker på nå - jeg skal ikke tilbake! Jeg synes jeg har kommet så langt nå, at jeg er dum om jeg gir han en sjanse til. De har han fått alt for mange av, oppgjennom årne. Dessuten har jeg ingen "riktige" følelser for han. Jeg må også begynne å leve litt selv, det har jeg vel aldri gjort. Det har alltid dreid seg om hans behov liksom. Det merket jeg jo i helgen, da jeg var borte. Det var godt, å kunne slå seg litt løs, uten å tenke på at jeg måtte trå varsomt.

Jeg har en mistanke om at han har en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, med psykopatiske trekk. Jeg kjenner han igjen i flere av disse beskrivelsene. Alt hadde vært så mye enklere for meg, om jeg forsto han litt mer. MEn jeg kjenner han ikke. Jeg vet derfor ikke om han lurer meg eller ikke, og om han evt gjør det ubevisst eller bevisst.

Men dere har et veldig godt poeng som jeg skal tenke mye på; at jeg må tenke på meg selv, og gjøre det som er best for barna først og fremst. Og meg. Det er ikke lett akkurat det, når du ikke har gjort annet enn å ta hensyn til andre hele livet, for husfredens skyld, og gitt f i deg selv.............. Men jeg skal virkelig tenke på det. For jeg kan ikke la dette stå på vent lenger, føler jeg. Tusen tusen tkk for kjempestøtte, til dere alle.

[Gjest kvinne 46]

Jeg fant ut at jeg måtte stille dette spm. Jeg har søkt litt på nettet, men det er lett å bli forvirret av

Jeg har gått med denne usikkerheten lenge; hva vil det si å manipulere - er det det han gjør mot meg? Er jeg naiv og dum, som lar meg lure av han? Gjør han det bevisst, eller ubevisst? Hvordan skal jeg gå frem, skal jeg bare rive opp i det hele, rive sønnen min fra han og omvendt osv? Jeg har mange spm.

Jeg føler hele bruddet står på vent. Jeg tør ikke ta det endelige steget. Det blir garantert bråk, er jeg redd for. Det vil kansje bli baluba uten like. Det vil bli slikt et hat forhold fra hans side, tror jeg. Jeg er også redd for at drastiske ting skal skje. Jeg vet det ikke vil være mitt ansvar. men du verden, det er ikke lett.

Jeg har tenkt, at kansje er jeg livredd for å kjenne den smerten det sannsynligvis vil gi meg å ta det endelige steget, også. Men jeg vet også at dette er en nødvendighet, og at jeg må gjennom det for å komme videre. Det er vel der det ligger å skurer kansje. Jeg skal gå i meg selv, hva dette gjelder.

En ting er jeg 100 % sikker på nå - jeg skal ikke tilbake! Jeg synes jeg har kommet så langt nå, at jeg er dum om jeg gir han en sjanse til. De har han fått alt for mange av, oppgjennom årne. Dessuten har jeg ingen "riktige" følelser for han. Jeg må også begynne å leve litt selv, det har jeg vel aldri gjort. Det har alltid dreid seg om hans behov liksom. Det merket jeg jo i helgen, da jeg var borte. Det var godt, å kunne slå seg litt løs, uten å tenke på at jeg måtte trå varsomt.

Jeg har en mistanke om at han har en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, med psykopatiske trekk. Jeg kjenner han igjen i flere av disse beskrivelsene. Alt hadde vært så mye enklere for meg, om jeg forsto han litt mer. MEn jeg kjenner han ikke. Jeg vet derfor ikke om han lurer meg eller ikke, og om han evt gjør det ubevisst eller bevisst.

Men dere har et veldig godt poeng som jeg skal tenke mye på; at jeg må tenke på meg selv, og gjøre det som er best for barna først og fremst. Og meg. Det er ikke lett akkurat det, når du ikke har gjort annet enn å ta hensyn til andre hele livet, for husfredens skyld, og gitt f i deg selv.............. Men jeg skal virkelig tenke på det. For jeg kan ikke la dette stå på vent lenger, føler jeg. Tusen tusen tkk for kjempestøtte, til dere alle.

Trur virkeleg du treng å ha personer som støtter deg rundt deg. Helvete kan bryte laust, som du er redd for. Kanskje lurt at ting ikkje går raskare enn du kan greie å henge med i heller.

Uansett er du på rett vei. Veien blir til medan du går.

Er det sol hos deg? Hos meg er det overskya, men mildt :-)

[Gjest Jente31]

Trur virkeleg du treng å ha personer som støtter deg rundt deg. Helvete kan bryte laust, som du er redd for. Kanskje lurt at ting ikkje går raskare enn du kan greie å henge med i heller.

Uansett er du på rett vei. Veien blir til medan du går.

Er det sol hos deg? Hos meg er det overskya, men mildt :-)

Er så herlig, når det er mildt ute. Er samme været her, som til deg )

Ja, jeg kan ikke gå for fort frem heller. Men jeg er absolutt på rett vei, føler jeg. BLir bare hengende litt fast, innimellom. Men det er kansje også meningen. Jeg har tennenser til å ta på meg for mye på en gang, skjønner du.

Har god støtte rundt meg, egentlig. Men jeg må være så forsiktig, med hva jeg sier, og til hvem. Men da er jo DOL god å ha :-)Har opplevd kjempestøtte her.

[Gjest kvinne 46]

Er så herlig, når det er mildt ute. Er samme været her, som til deg )

Ja, jeg kan ikke gå for fort frem heller. Men jeg er absolutt på rett vei, føler jeg. BLir bare hengende litt fast, innimellom. Men det er kansje også meningen. Jeg har tennenser til å ta på meg for mye på en gang, skjønner du.

Har god støtte rundt meg, egentlig. Men jeg må være så forsiktig, med hva jeg sier, og til hvem. Men da er jo DOL god å ha :-)Har opplevd kjempestøtte her.

Det er godt :-)

Vi liker å ha oversikt og kontroll, ikkje sant. Spesielt fordi vi er vant til ikkje å vite kor vi har eksen blir behovet for å ha kontroll/oversikt viktig.

Eg følte eg måtte ha kontroll over alt, for det var eg som måtte ordne opp i det som gjekk i stykker likevel. Så begynnte eg å sleppe taket, og han fekk ta ansvar sjølv. Eg er glad eg ikkje bor ilag med han i dag :-)

Skal snart gifte meg med den perfekte mann for meg. No har eg ikkje behov for å kontrollere, for han tar ansvar, og eg slapper av :-)

[Gjest Jente31]

Det er godt :-)

Vi liker å ha oversikt og kontroll, ikkje sant. Spesielt fordi vi er vant til ikkje å vite kor vi har eksen blir behovet for å ha kontroll/oversikt viktig.

Eg følte eg måtte ha kontroll over alt, for det var eg som måtte ordne opp i det som gjekk i stykker likevel. Så begynnte eg å sleppe taket, og han fekk ta ansvar sjølv. Eg er glad eg ikkje bor ilag med han i dag :-)

Skal snart gifte meg med den perfekte mann for meg. No har eg ikkje behov for å kontrollere, for han tar ansvar, og eg slapper av :-)

Nettopp!! Åh, takk for at du åpner øynene mine.....

Jeg har også vært vant til å ordne opp med alt og alle, hatt den totale kontrollen. Kansje er det den som er vanskelig å slippe? Står jeg virkelig fortsatt fast der? hmmm.. Jeg stiller meg disse spm. Takk for ditt engasjement!

Og så er det så godt å høre at du har det bra idag, og at du endelig kan slappe av... Jeg kommer sakte men sikkert etter jeg også :-)