Finnes følelser?

[Gjest Ellipse]

Følelser er vel bare noe mennesket har funnet opp. Som alle andre begrep for abstrakte ting. Må liksom sortere alt inn i båser, vi mennsekedyr.

Eller MÅ vi? Er det nødvendig å vite hva vi føler? Og hvordan kan jeg vite at den følelsen du kaller sint, er den samme jeg kaller sint? Kan jo ikke krype inn i hjernen din for å sjekke akkurat...

Jeg tror ikke jeg har noen "rene" følelser, jeg. Som tristhet, sinne, glad osv. Alt er bare et sammensurium hos meg. En klump, udefinerbar masse. Jeg kan bli litt frustrert over at jeg aldri vet hva jeg føler. Når jeg prøver å "rydde" og putte i skuffer, må jeg bare gi opp. Jeg er og blir et følelseskaos. Men kanskje jeg bare skal akseptere det? At jeg er som jeg er? En eneste stor røre? Nei, altså...vet ikke hva jeg mener selv..er totalt forvirra.

Help...:´(

[Gjest Bloodline]

Hvis det er noen trøst for deg så er det ikke så flott å vite hva man føler eller, når det bare er sinne og tristhet om hverandre.

Skulle ønske jeg klarte å holde meg nøytral, om alt var en smørje som du sier, ingen høye topper av noen av de, bare skli igjennom som en zombie uten at noen la merke til meg.

Merkelig det der, folk legger merke til noen som hater seg selv og alle andre like mye, blir lagt merke til åp en negativ måte.

Skal vi bytte?

[frosken]

Å akseptere de følelser du har, enten de er lett å tyde eller ikke, er et godt utgangspunkt. Å klare å bare være slik du er, i stedet for å bruke mat som et middel til å slippe å føle.

Vonde følelser er ikke farlige, men de er vonde...

[Gjest Ellipse]

Hvis det er noen trøst for deg så er det ikke så flott å vite hva man føler eller, når det bare er sinne og tristhet om hverandre.

Skulle ønske jeg klarte å holde meg nøytral, om alt var en smørje som du sier, ingen høye topper av noen av de, bare skli igjennom som en zombie uten at noen la merke til meg.

Merkelig det der, folk legger merke til noen som hater seg selv og alle andre like mye, blir lagt merke til åp en negativ måte.

Skal vi bytte?

Heia Bloodline..Takk for svaret. Men jeg tror ikke du forsto meg helt rett..Er ikke så flink til å forklare,ser du:-/

Problemet mitt er at det er så mye følelser på en gang, et eneste stort kaos som herjer inni meg, så det kjennes som jeg sprenger...Bare lyst til å skrike og flykte, men vet ikke hvor hen. Blir helt desperat. Ikke mye nøytral her i gården, nei..

Men, så klart, jeg sier ikke at det hadde vært så mye enklere om jeg kunne konstatert at "nå er jeg trist, pga. det og det". Eller at nå er jeg sint. Men hvis jeg hadde klart å identifisere hva jeg følte og grunnen til følelsene, så hadde jeg kanskje forstått meg selv og mine behov litt bedre.

Når alt er et rot inni meg, blir jeg helt maktesløs og bare tyr til mat og oppkast for å få litt fred og ro for en liten studn. Men det tar ikke lang tid før monsteret begynner å skrike igjen, og så har vi det gående. Ikke så lurt i lengden:(

Håper du får kjenne på andre følelser enn bare sinne og tristhet snart! Vet du hvorfor du er så trist og sint?

Hilsen og forsiktig smil til deg fra

[Gjest Ellipse]

Å akseptere de følelser du har, enten de er lett å tyde eller ikke, er et godt utgangspunkt. Å klare å bare være slik du er, i stedet for å bruke mat som et middel til å slippe å føle.

Vonde følelser er ikke farlige, men de er vonde...

Ja, du har så rett, frosken. Jeg vet, jeg vet..:-/

Og i teorien høres det lett ut...Men praksis og teori er to ulike ting. Dessverre. Kan det meste i teorien, ser du;)

Har forresten kontaktet legen (gjorde det på mandag) etter råd fra deg og NHD. (Takk, var så godt å få visshet om at jeg ikke bare er ei utålmodig masekjerring) Men h*n har ikke ringt tilbake, så jeg har ikke fått pratet med h*n ennå.

Triller en appelsin din vei, jeg frosken, ettersom jeg har skjønt at du -av uante grunner- er vill etter dem?

Jepp-jepp.