Gjest nei til nick her Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 utdanne meg? Det mener en venninne. Jeg klaget litt på dårlig råd, og hun mener at mannen min er grei som lar meg utdanne meg (deltid + jeg jobber også deltid da). Jeg mener at jeg selvsagt har rett til å gjøre det når jeg ønsker det, og dessuten vil jeg ikke jobbe fullt når ungene er små. Nå kan jeg studere når de er i barnehage, og det passer meg fint! Hun mener jeg skal jobbe mer for at vi skal ha mer penger, og at han skal få bruke mer av lønna si på seg selv. Jeg mener utdanning vil gi meg bedre lønn om et par år, og jeg har ikke mye igjen nå. Så: er jeg egoistisk? Jeg har aldri tenkt tanken faktisk, men nå ble jeg litt lei meg av det hun sa. 0 Siter
mrxx Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Tja, rett og rett. Altså, det er jo slik i et forhold at man bør legge til rett for hverandre og forsøke å hjelpe hverandre. Så hvis du står på din rett, så synes jeg det også blir litt galt. Hvis du skulle trumfe i gjennom din utdannelse, uten å ta hensyn til han, som igjen førte til at han omtrent måtte jobbe seg i hjel for at dette skulle gå rundt, så blir jo det feil også. Med andre ord, burde dere snakke om det og se det i fra flere sider, så bør dere strekke dere så langt dere klarer for at du kan gjennomføre det. Det bør også være av begges interesse. Står du bare på din rett, så synes jeg det blir egoistisk. 0 Siter
Gjest nei til nick her Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Tja, rett og rett. Altså, det er jo slik i et forhold at man bør legge til rett for hverandre og forsøke å hjelpe hverandre. Så hvis du står på din rett, så synes jeg det også blir litt galt. Hvis du skulle trumfe i gjennom din utdannelse, uten å ta hensyn til han, som igjen førte til at han omtrent måtte jobbe seg i hjel for at dette skulle gå rundt, så blir jo det feil også. Med andre ord, burde dere snakke om det og se det i fra flere sider, så bør dere strekke dere så langt dere klarer for at du kan gjennomføre det. Det bør også være av begges interesse. Står du bare på din rett, så synes jeg det blir egoistisk. Han jobber ikke ekstra men har vanlig arbeidstid. 0 Siter
mrxx Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Han jobber ikke ekstra men har vanlig arbeidstid. Skjønte jo det forsåvidt, men det spørs da hvis du skal studere, vil dere ha økonomi til det? Men jeg tenkte ikke bare på økonomien, men også at det blir mer jobb på han i hjemmet, du skal jo studere og får mindre tid til ta deg av hjemmet, naturlig nok. Derfor er dette noe dere bør bli enig om og ikke noe du gjør fordi du mener du har rett til det. 0 Siter
Gjest nei til nick her Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Skjønte jo det forsåvidt, men det spørs da hvis du skal studere, vil dere ha økonomi til det? Men jeg tenkte ikke bare på økonomien, men også at det blir mer jobb på han i hjemmet, du skal jo studere og får mindre tid til ta deg av hjemmet, naturlig nok. Derfor er dette noe dere bør bli enig om og ikke noe du gjør fordi du mener du har rett til det. Jeg er i gang med utdanningen (deltid) og når snart en BA. Derfor er det viktig for meg å få fortsette, og han er vel enig i det. Husarbeid er det jeg som gjør, men jeg prøver å få ham til å også gjøre noe. Han gjorde like lite da jeg ikke studerte, for å si det slik. Jeg tar et par ekstravakter som jeg egentlig ikke har tid/ork til for å spe på økonomien, så jeg føler det er jeg som har det travelt nå. 0 Siter
Atene Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Ville du mene at mannen din også selvsagt har rett til å utdanne seg og la deg forsørge ham? Dere har vel diskutert dette og kommet frem til at det passer best å gjøre det sånn i deres situasjon, håper jeg. Men generelt synes jeg det er mange kvinner som ser ut til å mene at det er greit å si "jeg vil ikke jobbe fullt mens barna er små", for så å forvente at mannen deres sørger for at regningene blir betalt. I tillegg er det ikke rent få av dem som samtidig forventer at han likevel skal gjøre halvparten av husarbeidet. Det vesentlige, uansett hva man velger, er at det er noe begge er enige om, ikke noe den ene ser på som sin selvsagte rett. 0 Siter
Gjest nei til nick her Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Ville du mene at mannen din også selvsagt har rett til å utdanne seg og la deg forsørge ham? Dere har vel diskutert dette og kommet frem til at det passer best å gjøre det sånn i deres situasjon, håper jeg. Men generelt synes jeg det er mange kvinner som ser ut til å mene at det er greit å si "jeg vil ikke jobbe fullt mens barna er små", for så å forvente at mannen deres sørger for at regningene blir betalt. I tillegg er det ikke rent få av dem som samtidig forventer at han likevel skal gjøre halvparten av husarbeidet. Det vesentlige, uansett hva man velger, er at det er noe begge er enige om, ikke noe den ene ser på som sin selvsagte rett. Jeg forstår hva du mener. Nå er det jeg som tar meg av det meste her i huset, så det er ikke mye han gjør. Der jeg jobber nå kan jeg ikke få høyere stilling uten utdanning, og jeg har ikke mye igjen før jeg når mål. Jeg jobber litt ekstra for at vi skal få betalt alle regningene, og han jobber ikke mer enn han skal. 0 Siter
trissie Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Det er ikke galt av deg å ønske utdanning. Det er heller ikke galt å utdanne seg. Men hun mener kanskje at holdningen er egoistisk hvis du samtidig klager over dårlig råd? I en slik situasjon mener også jeg at det blir feil å snakke om hva du har rett på, i stedet for å være takknemlig for at du har muligheten. 0 Siter
mrxx Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Jeg er i gang med utdanningen (deltid) og når snart en BA. Derfor er det viktig for meg å få fortsette, og han er vel enig i det. Husarbeid er det jeg som gjør, men jeg prøver å få ham til å også gjøre noe. Han gjorde like lite da jeg ikke studerte, for å si det slik. Jeg tar et par ekstravakter som jeg egentlig ikke har tid/ork til for å spe på økonomien, så jeg føler det er jeg som har det travelt nå. Det bør jo gå begge veier, men det er det jeg har sagt og ment hele tiden. Det jeg sier er at man ikke kan ture frem som man vil i et forhold, men rett og slett ta hensyn til hverande. 0 Siter
Gjest nei til nick her Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Det bør jo gå begge veier, men det er det jeg har sagt og ment hele tiden. Det jeg sier er at man ikke kan ture frem som man vil i et forhold, men rett og slett ta hensyn til hverande. Jeg føler nå jeg gir ganske mye. Ikke kan jeg komme hjem fra jobb og ha fri resten av dagen. ;-) 0 Siter
fei1365380229 Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Nå er det jo ikke venninna de du skal høre på da. Dette må jo bli en sak mellom deg og mannen din. Hvis mannen din er enig og støtter deg så kan jeg ikke skjønne at venninna de har noe med det. Dårlig råd må man da få lov å ha, men hvis du klager støtt og stadig så kan det jo bli litt slitsomt å høre på. 0 Siter
Gjest nei til nick her Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Nå er det jo ikke venninna de du skal høre på da. Dette må jo bli en sak mellom deg og mannen din. Hvis mannen din er enig og støtter deg så kan jeg ikke skjønne at venninna de har noe med det. Dårlig råd må man da få lov å ha, men hvis du klager støtt og stadig så kan det jo bli litt slitsomt å høre på. Jeg klager ikke støtt og stadig. Det var en setning i en mail, og det var det. 0 Siter
Gjest nei til nick her Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Det er ikke galt av deg å ønske utdanning. Det er heller ikke galt å utdanne seg. Men hun mener kanskje at holdningen er egoistisk hvis du samtidig klager over dårlig råd? I en slik situasjon mener også jeg at det blir feil å snakke om hva du har rett på, i stedet for å være takknemlig for at du har muligheten. Jeg er glad for at jeg har muligheten selv om jeg skulle ønske vi hadde mer å rutte med. Men det er ikke så jeg går rundt og klager. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Tja, rett og rett. Altså, det er jo slik i et forhold at man bør legge til rett for hverandre og forsøke å hjelpe hverandre. Så hvis du står på din rett, så synes jeg det også blir litt galt. Hvis du skulle trumfe i gjennom din utdannelse, uten å ta hensyn til han, som igjen førte til at han omtrent måtte jobbe seg i hjel for at dette skulle gå rundt, så blir jo det feil også. Med andre ord, burde dere snakke om det og se det i fra flere sider, så bør dere strekke dere så langt dere klarer for at du kan gjennomføre det. Det bør også være av begges interesse. Står du bare på din rett, så synes jeg det blir egoistisk. Amen. 0 Siter
Lillemus Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Jeg er _litt_ enig med henne dersom det betyr at han må jobbe mer for å forsørge dere alle mens du studerer, men det er jo helt klart en investering dere begge til ha nytte av når du er ferdig! 0 Siter
Gjest nei til nick her Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Jeg er _litt_ enig med henne dersom det betyr at han må jobbe mer for å forsørge dere alle mens du studerer, men det er jo helt klart en investering dere begge til ha nytte av når du er ferdig! Han jobber som vanlig, også her hjemme (han gjør svært lite). 0 Siter
Sofline Skrevet 24. april 2007 Skrevet 24. april 2007 Jeg er enig med deg... Det går opp og ned hvem som tjener mest. Bare fordi du tjener mindre en periode betyr det da ikke at du skal leve på luftsuppe og venteboller mens mannen din går i dyre klær og reiser på ferie alene. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.