Er jeg dum? Skal jeg våge stole på meg selv nå?

[Gjest Jente31]

Er jeg dum/naiv, som håper på et samarbeid og rettferdighet med en jeg tror har flere psykopatiske trekk? En som jeg tror prøver å bryte meg ned?

Skal jeg virkelig bare ta affære, og gjøre det _jeg_ mener er riktig nå? Skal jeg tørre å stole på meg selv, for en gangs skyld? Støtter dere meg i det?

Jeg føler tiden er inne for å gjøre noe med situasjonen, ta det endelige steget, og si klart og tydelig fra hva samlivsbruddet gjelder. Jeg har flyttet ut, men bruddet står på vent, synes jeg. Sånn kan vi ikkke fortsette, det er tross alt barn inni bildet, som også trenger stabilitet.

Mange takk for evt tilbakemelding på dette, og beklager masingen min.

[mariaflyfly]

Jeg tror du er naiv som tror det skal funke med et samarbeid med han. Og jeg snakker av erfaring.

[Gjest Jente31]

Jeg tror du er naiv som tror det skal funke med et samarbeid med han. Og jeg snakker av erfaring.

Takk, mairaflyfly. Jeg setter stor pris på ærlighet og oppriktighet. Trenger det nå, å høre sannheten, for å komme videre i dette.

[mariaflyfly]

Takk, mairaflyfly. Jeg setter stor pris på ærlighet og oppriktighet. Trenger det nå, å høre sannheten, for å komme videre i dette.

Vær så snill å huske på det jeg sa. Og sørg for å få full kontroll over begge barna dersom du har mulighet for det.

[Atene]

Jeg tror du er naiv som tror det skal funke med et samarbeid med han. Og jeg snakker av erfaring.

Enig.

[Gjest Jente31]

Vær så snill å huske på det jeg sa. Og sørg for å få full kontroll over begge barna dersom du har mulighet for det.

Ja, jeg skal huske på dette.

Jeg anser meg ikke som en god mor, heller, før jeg har gjort det jeg kan for å gi de en god fremtid og et trygt,godt og stabilt hjem.

[Gjest vil_ha _nikk]

Hei Jenta

Har fulgt litt med i hva du har skrevet her inne uten å ha svart deg før.

Men føler jeg har noe på hjertet fordi det er barn med i bildet her. Jeg har selv for noen år tilbake vært igjennom et samlivsbrudd, hvor et samarbeid med barnefaren var veldig vanskelig. Mye fordi han var så såret p.g.a bruddet.

Jeg vet ikke hvor vanskelig exen din er, eller om han er skadelig for barna, som har blitt hevdet her. Men han er og blir barnas far, og inntil noen eventuelt har bestemt at han ikke får ha samvær med barna, er det, det du og barna dine må forholde dere til.

Om han ikke er samarbeidvillig, så er det leit. ( vet hvordan det er) For ved et samlivsbrudd er det barna som må komme først. Deres behov skal og bør dekkes. Og at foreldrene ikke får dette til tror jeg skader barna.

Hva du mener med å stole på deg selv, er jeg usikker på. Men personlig tror jeg ikke det kommer noe godt ut av en stillingkrig dere i mellom.

Jeg synes ikke du er naiv. Synes heller du viser den rette ånden jeg da.

Ingen vinner på en krig dere i mellom. Og barna blir iallfall sittende i klem i mellom.

[Gjest kvinne 46]

Å vere tydeleg overfor eksen at du har valgt samlivsbrudd trur eg du må gjere. Men korleis du skal takle samværet hans med barna veit eg ikkje. Min eks. fann på så mykje rart i si forvirring. Det gjekk seg til både for han og meg etter kvart. Vi slappa av då vi såg at barna hadde det bra hos den andre.

Det er ikkje alltid så lett å sette barna først. Det greier vi ikkje i alle situasjoner heller.

[Gjest Jente31]

Hei Jenta

Har fulgt litt med i hva du har skrevet her inne uten å ha svart deg før.

Men føler jeg har noe på hjertet fordi det er barn med i bildet her. Jeg har selv for noen år tilbake vært igjennom et samlivsbrudd, hvor et samarbeid med barnefaren var veldig vanskelig. Mye fordi han var så såret p.g.a bruddet.

Jeg vet ikke hvor vanskelig exen din er, eller om han er skadelig for barna, som har blitt hevdet her. Men han er og blir barnas far, og inntil noen eventuelt har bestemt at han ikke får ha samvær med barna, er det, det du og barna dine må forholde dere til.

Om han ikke er samarbeidvillig, så er det leit. ( vet hvordan det er) For ved et samlivsbrudd er det barna som må komme først. Deres behov skal og bør dekkes. Og at foreldrene ikke får dette til tror jeg skader barna.

Hva du mener med å stole på deg selv, er jeg usikker på. Men personlig tror jeg ikke det kommer noe godt ut av en stillingkrig dere i mellom.

Jeg synes ikke du er naiv. Synes heller du viser den rette ånden jeg da.

Ingen vinner på en krig dere i mellom. Og barna blir iallfall sittende i klem i mellom.

Hei, takk for svar !

Det er akkurat dette jeg mener også, at barnas behov må komme først..

Å stole på meg selv = stole på min egen fornuft )

[Gjest Jente31]

Å vere tydeleg overfor eksen at du har valgt samlivsbrudd trur eg du må gjere. Men korleis du skal takle samværet hans med barna veit eg ikkje. Min eks. fann på så mykje rart i si forvirring. Det gjekk seg til både for han og meg etter kvart. Vi slappa av då vi såg at barna hadde det bra hos den andre.

Det er ikkje alltid så lett å sette barna først. Det greier vi ikkje i alle situasjoner heller.

Jeg skulle ønske det gikk an å kommunisere, holde seg til fakta og være voksen. Særlig når det gjelder barna. Det er dem jeg i økende grad bekymrer meg for..

[Gjest Rrose]

Du sier det jo selv i første avsnitt. Du mener han er psykopat. Kanskje er du litt redd for å trekke den konklusjonen. Det trenger du egentlig heller ikke.

Eksen din slår barn. Det er ett fakta du ikke kan overse.

Det er ikke du som skyver han vekk det er han som ekskluderer seg selv. Det skal ikke du ta ansvar for! Ditt ansvar er å trygge deg selv og trygge barna. Lar du han kjøre deg ned slik jeg lot min eks gjøre det etter brudd så kan du ikke være noen god mor for barna dine.

At du ser deg nødt til å ta noen grep er jo ikke og det er jeg helt brennsikker på etter å ha maila deg så lenge, det er ikke noe i deg som er vanskelig og lite samarbeidsvillig. Du må ikke snu situasjonen på hodet, som jeg gjorde da jeg anmeldte min eks for vold. Jeg følte meg slem for det var jo jeg som nmeldte han! Han stirret vantro på meg og sa: vil du at jeg skal i fengsel?

Ikke snu det på hodet. Det er ikke ditt ansvar at han ikke klarer å samarbeide på en adekvat måte. Selvsagt vil jeg si, får dere det til så er det best for barna. Barna vil jo lide under dette, særlig om det blir langvarig konflikt. Det aller beste for barna er at det er en ordning som er stabil og som ingen av foreldrene bryter eller stiller spørsmålstegn ved ovenfor barna, men da må du ha en eks som er istand til dette.

Jeg tror jeg ville tenkt ved meg selv at nå holder jeg avstand en stund til jeg finner mer ut av dette. Og få kontroll med sønnen din så fort som mulig.

Jeg ville uttrykt meg slik ovenfor din eks at jeg får ikke til å snakke med deg nå. Jeg trenger litt rom rundt meg selv for å få tenkt. Ikke si: Jeg kan jo ikke snakke med en sånn vriompeis som deg...du eier jo ikke ansvar ett sted etc...hehe kan den der;-) Legg skylden på deg selv tilsynelatende og HAN må respektere det. Om han ikke gjør det så må du avskjære hans kontaktmuligheter.

Men jeg maser og maser...j

[Gjest Jente31]

Du sier det jo selv i første avsnitt. Du mener han er psykopat. Kanskje er du litt redd for å trekke den konklusjonen. Det trenger du egentlig heller ikke.

Eksen din slår barn. Det er ett fakta du ikke kan overse.

Det er ikke du som skyver han vekk det er han som ekskluderer seg selv. Det skal ikke du ta ansvar for! Ditt ansvar er å trygge deg selv og trygge barna. Lar du han kjøre deg ned slik jeg lot min eks gjøre det etter brudd så kan du ikke være noen god mor for barna dine.

At du ser deg nødt til å ta noen grep er jo ikke og det er jeg helt brennsikker på etter å ha maila deg så lenge, det er ikke noe i deg som er vanskelig og lite samarbeidsvillig. Du må ikke snu situasjonen på hodet, som jeg gjorde da jeg anmeldte min eks for vold. Jeg følte meg slem for det var jo jeg som nmeldte han! Han stirret vantro på meg og sa: vil du at jeg skal i fengsel?

Ikke snu det på hodet. Det er ikke ditt ansvar at han ikke klarer å samarbeide på en adekvat måte. Selvsagt vil jeg si, får dere det til så er det best for barna. Barna vil jo lide under dette, særlig om det blir langvarig konflikt. Det aller beste for barna er at det er en ordning som er stabil og som ingen av foreldrene bryter eller stiller spørsmålstegn ved ovenfor barna, men da må du ha en eks som er istand til dette.

Jeg tror jeg ville tenkt ved meg selv at nå holder jeg avstand en stund til jeg finner mer ut av dette. Og få kontroll med sønnen din så fort som mulig.

Jeg ville uttrykt meg slik ovenfor din eks at jeg får ikke til å snakke med deg nå. Jeg trenger litt rom rundt meg selv for å få tenkt. Ikke si: Jeg kan jo ikke snakke med en sånn vriompeis som deg...du eier jo ikke ansvar ett sted etc...hehe kan den der;-) Legg skylden på deg selv tilsynelatende og HAN må respektere det. Om han ikke gjør det så må du avskjære hans kontaktmuligheter.

Men jeg maser og maser...j

Tusen takk for gode råd og støtte. Du har vært suveren...

Føler jeg tar litt av her nå, men jeg må gjøre noe, gripe fatt i situasjonen og gå videre. Du har gitt meg mange gode råd i denne prosessen, noen må jeg ha inn med teskje, som du sikkert har merket :-) Men det går da fremover!

Ja, jeg må tenke på at han er skadelig for oss, og ta hensyn til barna og meg, ikke han.

[Gjest Rrose]

Tusen takk for gode råd og støtte. Du har vært suveren...

Føler jeg tar litt av her nå, men jeg må gjøre noe, gripe fatt i situasjonen og gå videre. Du har gitt meg mange gode råd i denne prosessen, noen må jeg ha inn med teskje, som du sikkert har merket :-) Men det går da fremover!

Ja, jeg må tenke på at han er skadelig for oss, og ta hensyn til barna og meg, ikke han.

poenget er at ikke gi han muligheten til å skape konflikt....tenker på det siste jeg skrev til deg. Ikke gi han muligheten til å diskutere.

Dette må du nok øve på om du er enig i at det er det som trengs. Det er vankelig!:-)

[Gjest Jente31]

poenget er at ikke gi han muligheten til å skape konflikt....tenker på det siste jeg skrev til deg. Ikke gi han muligheten til å diskutere.

Dette må du nok øve på om du er enig i at det er det som trengs. Det er vankelig!:-)

Et veldig godt poeng, som jeg skal huske på. tusen takk :-)

[Gjest Rrose]

Hvis du virkelig tror det er mulig å komme frem til en ordning som er stabil og ansvarlig ovenfor barna, så kan du prøve familieterapi, hvor hensikten er at dere begge kommer frem til konklusjoner som er til det beste for barna.

Jeg er ikke sikker på om det er å anbefale, hvis du har rett i at dette er en mann med psykopatiske trekk. Da vil det alltid bety problemer og det det vil aldri forandre seg. Da kan du stå i en faresone. Da får du det vanskelig.

Men husk Jente 31. Jeg syns jeg kjenner deg litt etter all skrivingen vår, men likevel så gjør jeg jo ikke det. det er det som er så rart med nettet.

Jeg snakker utifra noe som er igjennkjennbart i meg selv. Jeg blir jo litt engstelig også da for at du skal føle deg totalt innvadert av råd .

Du må stoppe meg om du føler at jeg går for langt.

Når jeg skriver med deg renner det liksom ut av meg hele dette jeg har gått å båret på i forhold til min eks. Og nesten alt du skriver er som ett speilbilde av meg selv. Likevel så er det ikke likt, men skremmende likt.

Derfor sier jeg sånne ting som at det er på tide å bli rasende. jeg er selv treg i så måte.

Kritikk får vi uansett. Blir vi inne i destruktive forhold for å være "greie" og forsøke å være samarbeidsvillige etc - så vil noen si HVA!!! Hva slags mor er du som ikke beskytter deg selv og barna.

Tar vi opp kampen og virkelig setter en strek så vil noen si: Du må da være ett vanskelig menneske og alle konflikter har to sider og du må gå i deg selv for å bli mer fleksibel. dette er jo skadelig for barna at dere er så vrange begge to.

Den siste tror jeg slik jeg føler jeg kjenner deg er livsfarlig å si til deg. Du er altfor snill og kanskje også litt konfliktsky? Du vil bare at man skal snakke ordentlig sammen og legge dette bak dere nå.

Du må jo selv finne ut om det er mulig. Jeg tror du vet svaret inne i deg. Måten du stiller spørsmål her på dol viser meg at du vet svaret men tørr ikke tro ordentlig på din egen dømmekraft...du vil at noen andre skal si at du har rett.

Jeg tror du har rett:-)

Stopp meg om jeg er for krevende!