Er litt redd jeg.. hva om han blir voldelig da!

[bouenas]

Jeg vil bare si tusen takk for ditt engasjement. Jeg skjønner du ble provosert. Hadde jeg vært på et annet stadie i denne prosessen, hadde jeg kansje blitt det selv, eller mistet alt av selvtillit og styrke til å gjennomføre dette. JEg forstår deg så absolutt, og det var et godt innlegg du kom med. Men jeg kan forstå at trissie reagerer også.

Men det går bra. Jeg er bestemt på dette, og er sikker på at jeg ikke skal tilbake, nå som jeg endelig har kommet meg utav dette.

Det er bra at det finnes slike som deg der ute, som tør å kjempe for en slik sak. Jeg har hatt veldig god nytte av dine svar til meg i denne prosessen, og er deg veldig takknemlig, bouenas. Jeg hadde aldri klart det uten din og andres hjelp!

Klem,

Wow - Tusen takk til deg også, det var mye godt å høre. Er glad om jeg kan være litt til hjelp. Du går nå igjennom en svært tøff tid, med en masse vanskelige, og gjerne motstridende følelser. Du har en fantastisk guts, og reiser deg styrket for hver motbakke. Du imponerer meg ofte!

Klem til deg også!

[bouenas]

:klapper:

Tusen takk for det!

[Gjest Wita]

Tusen takk for forslaget. Jeg har også tenkt på barnevernet. Egentlig synes jeg det er rart jeg ikke har hørt noe fra de allerede. Men jeg har tenkt tanken. Jeg har også funnet ut hvor jeg skal henvende meg for å be om meklingstime. Jeg tenker å ringe snart, føler tiden er inne for det nå. Så, det går fremover!

Takk for kjempestøtte, wita :-)

Bare hyggelig:)

[Gjest Jente31]

Du kan ikke bruke samme oppskriften på alle. Den oppskriften kan du bruke på meg og andre som stort sett har det bra i våre forhold, men som raser, er sure og misfornøyde innimellom. Da blir det riktig med slike innlegg som kan få oss til å se saken fra flere sider, åpnet øynene og fått satt ting på plass. Synes du har vært veldig flink til det og jeg har lært masse av deg:)

Men jeg er ikke enig i at den oppskriften blir riktig å bruke i dette tilfellet. Jente31 har slitt med psyken lenge. Det var det hun startet innleggene sine med. Etterhvert kom det mer og mer frem hvor kilden til problemene egentlig lå.

Mitt inntrykk av Jente31 er at hun er ei jente som har vært tålmodigheten selv og som virkelig har forsøkt å forstå, å forstå og forstå.

Hun har blitt usikker og mistet mye selvtillit underveis. Mannen har hatt fullstendig taket over både henne og ungene.

Hun skal ikke forsøke å hverken sette seg inn i sak eller hans personlighet. Hun skal bruke alle sine krefter på seg selv og ungene.

Hun skal ikke å bruke mer tid på å gruble og forstå seg på den personen. Jeg skulle ønske hun kunne bli sint. Ordentlig sint. Det er bortkastet tid og energi og føle omsorg for denne mannen. Det er hjelpeapparatet sin jobb. Ikke hennes.

Hun har da mer enn nok å ta tak i om hun ikke skal prøve å sette seg inn i saker og ting som gjelder han.

Nå får det være nok dulling og dalling.

wita, et rørende innlegg.... *snufs, snufs*.... Takk :-)

[Gjest Rrose]

Du kan ikke bruke samme oppskriften på alle. Den oppskriften kan du bruke på meg og andre som stort sett har det bra i våre forhold, men som raser, er sure og misfornøyde innimellom. Da blir det riktig med slike innlegg som kan få oss til å se saken fra flere sider, åpnet øynene og fått satt ting på plass. Synes du har vært veldig flink til det og jeg har lært masse av deg:)

Men jeg er ikke enig i at den oppskriften blir riktig å bruke i dette tilfellet. Jente31 har slitt med psyken lenge. Det var det hun startet innleggene sine med. Etterhvert kom det mer og mer frem hvor kilden til problemene egentlig lå.

Mitt inntrykk av Jente31 er at hun er ei jente som har vært tålmodigheten selv og som virkelig har forsøkt å forstå, å forstå og forstå.

Hun har blitt usikker og mistet mye selvtillit underveis. Mannen har hatt fullstendig taket over både henne og ungene.

Hun skal ikke forsøke å hverken sette seg inn i sak eller hans personlighet. Hun skal bruke alle sine krefter på seg selv og ungene.

Hun skal ikke å bruke mer tid på å gruble og forstå seg på den personen. Jeg skulle ønske hun kunne bli sint. Ordentlig sint. Det er bortkastet tid og energi og føle omsorg for denne mannen. Det er hjelpeapparatet sin jobb. Ikke hennes.

Hun har da mer enn nok å ta tak i om hun ikke skal prøve å sette seg inn i saker og ting som gjelder han.

Nå får det være nok dulling og dalling.

100% enig!!!!

[Gjest Jente31]

Om du debatterer generelt eller ei, mener jeg det samme.

Jeg har aldri sagt at f.eks jeg, eller Jente31 - eller andre for den saks skyld, har gjort alt riktig i forhold til (eks)menn.

Det er nyanseringen det ser ut som om du ikke vil(?) forstå.

Neida, det er fint å prøve å finne løsninger, istedenfor å bare se problemer. Men det er også viktig å se sine begrensninger.

Det du sier om å kjenne sine begresninger, er veldig viktig. Jeg kjente de iallefall ikke, og kunne vært spart for mye om jeg gjorde det. Men, lifes going on. Jeg er fortsatt ung, og fremtiden ligger for mine føtter. Forhåpentligvis og sannsynligvis en bedre framtid )

[bouenas]

Det er egentlig interessant det du skriver.

Spørsmålet jente 31 stiller er : Er litt redd jeg.... for vold...

Det hadde vært veldig interessant om hun ble spurt om noen av svarene har fått henne tryggere? Hvis mine svar og spørsmål har gjort henne reddere for VOLD fra han er det selvfølgelig betenkellig.

Det som er betenkelig er at du bagatelliserer vold.

En som har opplevd gjentatte episoder av grov vold fra en rasende mann, vil automatisk være faresignalene - og SELVFØLGELIG frykte hva han vil finne på. Uansett hvor mye du forklarer om årsaker, og til og med prøver å begrense frykten - så tar du ikke bort den høyst reelle _faren_ en voldsutøver representerer!!!!

[Gjest Rrose]

Bare så det er sagt: jeg vil aldri be deg forsvinne! :-)

Takker og bukker for ditt engasjement. Du er også en av de som har klart å åpne mine øyne. Som jeg sa til frosken, setter jeg stor pris på kritisk tilbakemelding. Men på saklig kritikk. Det må heller ikke du være redd for. Jeg lærer mye på den måten.

Det får opp øynene mine enda mer. Av og til trenger jeg å ha noen som kan stå der med slegga, og banke det inni hodet mitt, for å få meg til å forstå.

Jeg kan bli såret til å begynne med, har jeg merket, noen ganger, men jeg har klart å fatte poenget tilslutt.

Men det tror jeg kommer av at jeg alltid har blitt behandlet med silkehansker pga min vonde oppvekst. Var mye derfor jeg flyttet fra mitt hjemsted, for "alle" visste, og sa "stakkar deg". Klart, jeg kom ikke lenger på denne måten. Jeg forble vel en umoden jente som ikke torde si annet "ok"..

Men det er en annen sak :-)

Jeg mener bare å si at jeg setter stor pris på at andre sier meningen sin. Jeg har lært mye på den tiden jeg har brukt dol.

Det er naturlig å bli litt såret da:-) Det blir jeg også det om jeg får for mye kritikk.

Men det er sterkt at du klarer å fordøye det og ikke går i forsvar med det samme. Det er en god egenskap du tydeligvis har. Da kan man lære av konstruktiv kritikk. Jeg syns det er viktig når man fremsetter kritikk er den er gjort med varme og at det er godt ment.

For mye kritikk kan også virke mot sin hensikt. Du skal heller ikke tåle alt som blir slengt bort til deg:-) Tenker jeg.

Igjen får jeg denne merkelige følelsen av noen lignene temaer hos oss og det er tendensen til å la seg innvadere og unnvike konflikt. Det har sikkert vært veldig smart engang i livet når det lureste man kan gjøre for ikke å få for mye problem er å bli stille og usynelig. Det er kanskje derfor jeg iallefall endte i det forholdet jeg gjorde. Jeg klarte ikke å sette grensene der de skulle være.

[Gjest Jente31]

Det er naturlig å bli litt såret da:-) Det blir jeg også det om jeg får for mye kritikk.

Men det er sterkt at du klarer å fordøye det og ikke går i forsvar med det samme. Det er en god egenskap du tydeligvis har. Da kan man lære av konstruktiv kritikk. Jeg syns det er viktig når man fremsetter kritikk er den er gjort med varme og at det er godt ment.

For mye kritikk kan også virke mot sin hensikt. Du skal heller ikke tåle alt som blir slengt bort til deg:-) Tenker jeg.

Igjen får jeg denne merkelige følelsen av noen lignene temaer hos oss og det er tendensen til å la seg innvadere og unnvike konflikt. Det har sikkert vært veldig smart engang i livet når det lureste man kan gjøre for ikke å få for mye problem er å bli stille og usynelig. Det er kanskje derfor jeg iallefall endte i det forholdet jeg gjorde. Jeg klarte ikke å sette grensene der de skulle være.

Nja... det er ikke alle situasjoner jeg har taklet like godt, her på dol. Jeg har opplevd å gå i forsvar, også å gå rett i bare. Urettmessig kritikk liker jeg ikke. Men jeg har lært på det også, og alt dette har fått meg til å se ting annerledes.

Jeg skjønner hva du mener med det å være usynlig, og trekke seg tilbake i konflikter. For meg har det funket mange ganger. Men så lenge en diskusjon er saklig, og det er noe som opptar meg, liker jeg å være med å diskutere også.

Igår forsto jeg hva vedkommede mente. Det er som wita skrev, en god oppskrift å bruke på de som sliter med "vanlige" ekteskapsproblemer, men ikke i et slikt tilfelle som mitt. Sånn sett burde ikke vedkommede skrevet det. Men det er helt greit. Det forvirret meg ikke, men hadde jeg vært på et annet stadie i denne prosessen, kan det hende jeg hadde blitt forvirra. Kansje er jeg blitt sterker. Men som jeg også skrev, jeg har fått mer avstand til forholdet mitt, nå som jeg står mer på sidelinjen, og da ser jeg klarere, jeg også.

Vi hadde et mistenkelig dødsfall i familen for ikke lenge siden. Det var veldig dramatisk, full etterforskning, fengsling, skriverier i media, avhør, osv osv. Den som ordnet opp og var rolig, var meg.... Da var broren min mistenkt, fordi han hadde vært på "åstedet" samme kvelden. Ikke nok med det, men han lå over til meg den natten....Men jeg forholdt meg rolig hele veien.. rart. Men jeg synes det er god egenskap å ha (ikke for å skryte:)

Du har jo også opplevd mange konflikter?

[Gjest Jente31]

Det som er betenkelig er at du bagatelliserer vold.

En som har opplevd gjentatte episoder av grov vold fra en rasende mann, vil automatisk være faresignalene - og SELVFØLGELIG frykte hva han vil finne på. Uansett hvor mye du forklarer om årsaker, og til og med prøver å begrense frykten - så tar du ikke bort den høyst reelle _faren_ en voldsutøver representerer!!!!

Jeg vil bare kommentere noe, du sier noe veldig viktig, at man ikke skal bagatellisere vold.

Det var det jeg gjorde. Jeg undervurderte det hele, og det er ikke lenge siden jeg satte meg selv i fare heller, fordi jeg undervurderte situasjonen. Jeg torde ikke innse ovenfor meg selv engang, hvor alvorlig dette var. Eller, jeg forsto det ikke.

Jeg har levd med fysisk og psykisk vold hele livet, og trodde at det var "normalt"........ (Tragisk).

Kjempefint at du engasjerer deg, bouenas :-)

[Gjest Rrose]

Nja... det er ikke alle situasjoner jeg har taklet like godt, her på dol. Jeg har opplevd å gå i forsvar, også å gå rett i bare. Urettmessig kritikk liker jeg ikke. Men jeg har lært på det også, og alt dette har fått meg til å se ting annerledes.

Jeg skjønner hva du mener med det å være usynlig, og trekke seg tilbake i konflikter. For meg har det funket mange ganger. Men så lenge en diskusjon er saklig, og det er noe som opptar meg, liker jeg å være med å diskutere også.

Igår forsto jeg hva vedkommede mente. Det er som wita skrev, en god oppskrift å bruke på de som sliter med "vanlige" ekteskapsproblemer, men ikke i et slikt tilfelle som mitt. Sånn sett burde ikke vedkommede skrevet det. Men det er helt greit. Det forvirret meg ikke, men hadde jeg vært på et annet stadie i denne prosessen, kan det hende jeg hadde blitt forvirra. Kansje er jeg blitt sterker. Men som jeg også skrev, jeg har fått mer avstand til forholdet mitt, nå som jeg står mer på sidelinjen, og da ser jeg klarere, jeg også.

Vi hadde et mistenkelig dødsfall i familen for ikke lenge siden. Det var veldig dramatisk, full etterforskning, fengsling, skriverier i media, avhør, osv osv. Den som ordnet opp og var rolig, var meg.... Da var broren min mistenkt, fordi han hadde vært på "åstedet" samme kvelden. Ikke nok med det, men han lå over til meg den natten....Men jeg forholdt meg rolig hele veien.. rart. Men jeg synes det er god egenskap å ha (ikke for å skryte:)

Du har jo også opplevd mange konflikter?

Jeg kan ha ett heftig temperament jeg. Det har du merket i intensiteten min når jeg skriver vil jeg tro?

Jeg kan også si klart ifra. Som da jeg var nede på skolen til sønnen min og jeg hadde bedt rektor om et møte. Jeg hadde to A4 sider med punkter hvor jeg mente skolen hadde oppført seg hårreisende ovenfor både meg og min sønn. Jeg er sakelig og behersket men det hersker ingen tvil om at jeg er sinna som en veps.Hver gang rektor prøvde å si noe så avbrøt jeg henne, og sa at nå måtte jeg snakke ferdig. Du vil forstå hvorfor jeg var sint om du visste bakgrunnen for dette. Rektor og jeg er godt forlikte nå.

Andre ganger er jeg forsiktig og unnvikende og klarer ikke å slå neven i bordet.

Jeg er nok veldig dobbel.

Men når jeg virkelig skjønner at nå må jeg ta i slik at de andre skjønner hva jeg mener så kan jeg bli forbanna. Da gir jeg f i om jeg snakker med en rektor eller andre høye herrer:-)

Jeg er selvstendig i tankegangen.

Men jeg kan grue meg vanvittig for slike møter. Det koster meg enormt og noen ganger tar jeg letteste vei og blir mild og smilende og forståelsesfull. Selv om jeg vet at endel lærere må ha ting inn med teskje.

Jeg skal ha møte med de i neste uke. Jeg hadde en telefon til ppt igår, hvor jeg forklarte at jeg var misfornøyd med oppfølgingen av min sønn på skolen. Vi ble enige om å kalle inn skolen sammen. Jeg hadde ganske sterke følelser i meg den morgenen...hodet mitt har kokt rundt min datter og da jeg snakket med ppt så sa jeg min hjertens mening om hvordan forholdene var. Men jeg er ikke uforskammet bare sterk. Det er slik jeg bør være hele tiden syns jeg:-)

[Gjest Jente31]

Jeg kan ha ett heftig temperament jeg. Det har du merket i intensiteten min når jeg skriver vil jeg tro?

Jeg kan også si klart ifra. Som da jeg var nede på skolen til sønnen min og jeg hadde bedt rektor om et møte. Jeg hadde to A4 sider med punkter hvor jeg mente skolen hadde oppført seg hårreisende ovenfor både meg og min sønn. Jeg er sakelig og behersket men det hersker ingen tvil om at jeg er sinna som en veps.Hver gang rektor prøvde å si noe så avbrøt jeg henne, og sa at nå måtte jeg snakke ferdig. Du vil forstå hvorfor jeg var sint om du visste bakgrunnen for dette. Rektor og jeg er godt forlikte nå.

Andre ganger er jeg forsiktig og unnvikende og klarer ikke å slå neven i bordet.

Jeg er nok veldig dobbel.

Men når jeg virkelig skjønner at nå må jeg ta i slik at de andre skjønner hva jeg mener så kan jeg bli forbanna. Da gir jeg f i om jeg snakker med en rektor eller andre høye herrer:-)

Jeg er selvstendig i tankegangen.

Men jeg kan grue meg vanvittig for slike møter. Det koster meg enormt og noen ganger tar jeg letteste vei og blir mild og smilende og forståelsesfull. Selv om jeg vet at endel lærere må ha ting inn med teskje.

Jeg skal ha møte med de i neste uke. Jeg hadde en telefon til ppt igår, hvor jeg forklarte at jeg var misfornøyd med oppfølgingen av min sønn på skolen. Vi ble enige om å kalle inn skolen sammen. Jeg hadde ganske sterke følelser i meg den morgenen...hodet mitt har kokt rundt min datter og da jeg snakket med ppt så sa jeg min hjertens mening om hvordan forholdene var. Men jeg er ikke uforskammet bare sterk. Det er slik jeg bør være hele tiden syns jeg:-)

Ja, jeg har merket det :-)

Det er tydelig at du har bein i nesa, jeg ser opp til deg og synes du er kjempetøff! :-)

[Gjest Jente31]

Jeg synes det er helt riktig av deg å tenke på deg selv nå.

Den samme tanken slo meg også, at han kanskje var lei av deg også?

I mange tilfeller vet vi at vi ofte forsøker å forandre den andre, men at det hele blir feil. Vi utvikler oss derfor i motsatt retning noen ganger.

Jeg har ikke ment å klandre deg og det har du forstått i motsetning til andre.

Jeg var også litt opptatt av om mine innlegg har gjort deg mer redd for vold fra han?

Når du har gitt han tilgang til det du og vi har skrevet, er jeg ganske sikker på at han vil tenke både på det ene og det andre etter hvert. Gi han alt. Men siden vi har en viss stolthet i oss, er det selvfølgelig en mulighet for at du aldri vil se bedring i samarbeidet.

Likevel tror jeg det motsatte har størst sannsynlighet hvis du klarer å beholde roen. Håper du får det godt nå!

Jeg vil bare si at han vet ikke hvilket nick jeg har her inne da. Han har ikke brydd seg om å vite det heller. Det er kansje like greit.

[Gjest Jente31]

Wow - Tusen takk til deg også, det var mye godt å høre. Er glad om jeg kan være litt til hjelp. Du går nå igjennom en svært tøff tid, med en masse vanskelige, og gjerne motstridende følelser. Du har en fantastisk guts, og reiser deg styrket for hver motbakke. Du imponerer meg ofte!

Klem til deg også!

Wow tilbake, må jeg bare si :-) takk for komplimenten! Klem igjen.

[Gjest Rrose]

Ja, jeg har merket det :-)

Det er tydelig at du har bein i nesa, jeg ser opp til deg og synes du er kjempetøff! :-)

Jeg lurer på om jeg trenger ett råd fra deg...men det kan jeg ikke ta på nettet. Du vil forstå det om du leser litt på innleggene ikveld.

Jeg har hatt full oppvask her.....min datter.....

[Gjest Rrose]

Ja, jeg har merket det :-)

Det er tydelig at du har bein i nesa, jeg ser opp til deg og synes du er kjempetøff! :-)

Jeg skriver på email i løpet av morgendagen...jeg er for sliten nå...men jeg tror jeg vet hva jeg skal gjøre.

[Gjest Jente31]

Jeg lurer på om jeg trenger ett råd fra deg...men det kan jeg ikke ta på nettet. Du vil forstå det om du leser litt på innleggene ikveld.

Jeg har hatt full oppvask her.....min datter.....

Uffda.... Ja, bare send en mail du.

[Gjest Rrose]

Uffda.... Ja, bare send en mail du.

Jeg har sendt email til deg!

[Gjest Jente31]

Jeg har sendt email til deg!

Svar ligger i innboksen din.. støtter deg hundre prosent. Fortell meg hvordan det går.

[Gjest Rrose]

Svar ligger i innboksen din.. støtter deg hundre prosent. Fortell meg hvordan det går.

Det skal jeg gjøre! Jeg tror jo at jeg har taklet dette riktig til nå...men jeg blir fylt med en vanvittig redsel...og det å samle seg sammen å si de rette tingene krever enormt konsentrasjon...panikken lurer under....

Jeg er så glad for den enormt lange tråden du har fått istand her. ;-) det er mange som kjenner seg igjen og som bryr seg...det må jo være godt?