Desimeter Skrevet 25. april 2007 Skrevet 25. april 2007 Ble innlagt igjen. Faenskapen begynte igjen, og ville ikke stoppe. Blir så redd når det skjer, og føles som om det er ute av kontroll. Blir borte hele tida, og igjen ble jeg paralysert, igjen hørte jeg latter og armene var som låst fast. Og her er det ingen som kan fortelle meg hvor lenge jeg skal være her, skal jo bare ha korte innleggelser i forbindelse med slike anfall. Men denne gangen er det ingen som har fått med seg hvorfor jeg er her, og ingen har snakket med meg, og ingen er her, og ny kontakt hver dag. Orker ikke fortelle alt igjen og igjen. Ingen her som skjønner en dritt. Nå er jeg lei og fortvila, og orker ikke stort mer av noenting. Har ikke engang snakket med behandleren min her. De som lovet gull og grønne skoger, de skulle gjøre ditt og datt.Lite hjelp i å være her. Tenker på å dra, men blir vel liggende i min egen verden igjen. På den andre siden kan jeg ikke la være å dra bare fordi jeg er redd for at det skal skje igjen. For det kommer til å skje.. Har sikkert blitt verre fordi jeg sluttet med endel piller. men var lei av å stappe i meg alt mulig. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Er livredd hjemme. Håper det går over.. Bare redd det aldri skal gjøre det. Redd jeg for alltid skal være sprengt i hodet. Er i det minste ikke paranoid lenger. Og kanskje ikke like deppa. skjønner ikke en skit jeg.. 0 Siter
frosken Skrevet 25. april 2007 Skrevet 25. april 2007 Av og til kan man føle seg enda mer alene på et sykehus enn man gjør alene hjemme. Det at du må forholde deg til så mange ulike mennesker, gjør det vanskelig å falle til ro og igjen begynne å tenke fremover. Synes du helt tydelig skal be om en samtale med din hovedbehandler, og forsøke å formidle det du har skrevet her. Be om råd i forhold til hva som er konstruktivt videre. Lykke til:-) 0 Siter
vanilje Skrevet 25. april 2007 Skrevet 25. april 2007 Uten å vite noe annet enn det du skriver her, så er mitt beste tips til deg å ta medisinene dine, uansett hvor bedritent urettferdig det føles. Og du har min fulle medfølelse og empati hva angår dustete avdelinger og manglende kommunikasjon mellom personalet etc. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.