Pappaèn kommer ikke i datterens konfirmasjon....

[Gjest Snart konfirmert]

Datteren vår skal konfirmeres snart. I den forbindelse kommer ikke faren hennes i konfirmasjonen. Han begrunner det med at han ikke har fått invitasjon. Han sier han kan komme i kika, men ikke selskapet. Vi har gitt han beskjed i god tid, ca 1 mnd siden nårtid kl konfirmasjonen skal være og nårtid selskapet skal være. Hvorfor må han ha innbydelse? Han er jo en selvfølge siden han er pappa til datteren vår.

Hva skal jeg si til datteren vår?

[vanilje]

Synes pappa'en skal si det til henne, ikke du. Så kan han komme med en eller annen dårlig unnskyldning

[Sofline]

Hvorfor må han ha en invitasjon? Fordi han skal ha en eller annen unnskyldning for å være dust.

Jeg er enig med vanilje i at han selv kan si det til henne. Sannsynligvis blir det litt vanskeligere for ham, og det fortjener han.

[nick]

O'boy, her trenger vi de manglende 500 sidene som omhandler skilsmissen/bruddet mellom dere før vi overhodet kan begynne å tenke på et svar.

[morsan]

Hjelper det om dere sender ham en invitasjon _nå_?

[Gjest Snart konfirmert]

O'boy, her trenger vi de manglende 500 sidene som omhandler skilsmissen/bruddet mellom dere før vi overhodet kan begynne å tenke på et svar.

Dette hander da om vår datter, ikke vårt tidligere forhold. Det er hennes store dag, da bør alt annet legges til side mener nå jeg. Viktig at datteren vår får en dag hun kan minnes positivt, og ikke måtte ta hensyn til de voksnes følelser.

[Atene]

Hvorfor må han ha en invitasjon? Fordi han skal ha en eller annen unnskyldning for å være dust.

Jeg er enig med vanilje i at han selv kan si det til henne. Sannsynligvis blir det litt vanskeligere for ham, og det fortjener han.

Jeg er ikke sikker på om det er så lurt.

For her risikerer man da at historien blir "jeg kommer ikke, for mamma ville ikke invitere meg".

[Shadow 650]

Hvordan har samarbeidet og kontakten vært mellom dere etter at det ble slutt. Har han vært integrert i familiesammenkomster med dere for eksempel?

Si i fra hvis eg tar feil, hvis det er du som har kontrollen og bestemmer konfirmasjonen mtp lokale, mat, kjole etc..

Da skjønner eg på en måte hvorfor han føler han trenger en invitasjon til selskapet. Spesielt hvis han ikke føler seg som en del av sin eks-familie, og kanskje føler seg litt utenfor.

Men han burde også tenke på at han er konfirmantens far, og en selvfølge på hennes dag. Og det gjør han , siden han kommer i kirka.

Den eneste som kan få han til å komme er du. Ta deg en god samtale med han med formål om at dette bør dere oppleve sammen å se datteren bli "nesten voksen":

[Sofline]

Jeg er ikke sikker på om det er så lurt.

For her risikerer man da at historien blir "jeg kommer ikke, for mamma ville ikke invitere meg".

Det har du kanskje rett i. Men er han typen som sniker seg unna det meste er datteren antakelig allerede kjent med de dårlige forklaringene hans.

[Sofline]

O'boy, her trenger vi de manglende 500 sidene som omhandler skilsmissen/bruddet mellom dere før vi overhodet kan begynne å tenke på et svar.

Uansett foreldrenes fortid er det ingen unnskyldning for ikke å dukke opp i sin datters konfirmasjon.

[Elis31]

Ta en prat med faren først, og hvis han ikke vil si noe til datteren selv, må du jo si noe. Da kan eventuelt datteren ringe han selv etterpå. Hvis det bare er faren fra den siden som er ment å komme kan jeg skjønne at det faktisk kan være litt vanskelig.

Hvorfor har dere ikke samarbeidet om konfirmasjonen?

[tzatziki1365380058]

Kan du ikke sende invitasjon nå da - fortere enn svint? Selv om han oppfører seg urimelig - tatt i betraktning at det er datteren hans, og det er henne han sårer, selv om han sannsynligvis er ute etter deg - så får du oppføre deg voksent nok til å heve deg over ham og sende invitasjonen.

Så må han i det minste svare, og du slipper å finne på forklaring til datteren din selv.

Hvis du har holdt ham helt utenfor planleggingen, så bør du skjerpe deg dersom dere har flere felles barn som skal konfirmeres. Eller når datteren deres skal være russ, gifte seg osv. Han er pappa, han bør få delta - i det minste bli spurt om han vil delta.

[nick]

Uansett foreldrenes fortid er det ingen unnskyldning for ikke å dukke opp i sin datters konfirmasjon.

Dersom der er over 50% sjanse for at konfirmasjonsselskapet utvikler seg til et gateslag, så er det en gyldig unnskyldning.

Underlig at alle dere tantene umiddelbart går ut fra at han er en drittsekk, mens mor er en engel.

Som skilsmissebarn kan jeg si deg at mine foreldre ALDRI kunne være tilstede i det samme rommet uten at det ble bråk, uansett i hvilken anledning det måtte være.

Det er ganske enkelt umulig å si noe som helst uten utfyllede informasjon (fra begge parter).

[Gjest vær voksne]

Hvis han er vertskap (har vært med på å planlegge selskapet og alt det andre, og fungerer sm vert), skal han selvsagt ikke ha invitasjon. Men hvis alt er bestemt og planlagt av andre, kan jeg forstå at han føler han skal inviteres, på lik linje med bestemødre og tanter. Om ikke annet, som for å vise at han føler det vanskelig.

Jeg tror det er viktig at man bruker mye tid på å involvere den andre parten, for å åunngå slike situasjoner.

Når situasjonen først har oppstått, ville jeg gjort alt som stod i min makt for å hindre at det ble leit på konfirmantens store dag. Svelget ti kameler, og sagt at jeg beklaget at han ikke følte seg involvert (og ikke sier at du (med rette) mener det er hans skyld), og at du vil gjøre alt for å bruke de resterende ukene på å involvere ham nok til at han føler han er der som konfirmantens far og ikke en perifer person.

[Sofline]

Dersom der er over 50% sjanse for at konfirmasjonsselskapet utvikler seg til et gateslag, så er det en gyldig unnskyldning.

Underlig at alle dere tantene umiddelbart går ut fra at han er en drittsekk, mens mor er en engel.

Som skilsmissebarn kan jeg si deg at mine foreldre ALDRI kunne være tilstede i det samme rommet uten at det ble bråk, uansett i hvilken anledning det måtte være.

Det er ganske enkelt umulig å si noe som helst uten utfyllede informasjon (fra begge parter).

Jeg er selv skillsmissebarn og vet hva det er å ha foreldre som ikke kan snakke sammen, ettersom de nå snart tyve år etter skillsmissen ikke kan være i samme rom.

Kan du komme på en grunn som er god nok til at man nekter å komme bare fordi man ikke har fått en skriftlig invitasjon? Nei, det vitner bare om barnslighet.

[nick]

Jeg er selv skillsmissebarn og vet hva det er å ha foreldre som ikke kan snakke sammen, ettersom de nå snart tyve år etter skillsmissen ikke kan være i samme rom.

Kan du komme på en grunn som er god nok til at man nekter å komme bare fordi man ikke har fått en skriftlig invitasjon? Nei, det vitner bare om barnslighet.

Da må du nesten lese innlegget mitt en gang til.

[Sofline]

Da må du nesten lese innlegget mitt en gang til.

I så fall kunne han vel bare sagt: Jeg kommer ikke fordi jeg ikke orker noe krangling. Er det virkelig nødvendig å komme med en så teit unnskyldning?

[nick]

I så fall kunne han vel bare sagt: Jeg kommer ikke fordi jeg ikke orker noe krangling. Er det virkelig nødvendig å komme med en så teit unnskyldning?

Jeg har ikke anelse hva han har sagt, jeg har bare morens ord for det. Det er ikke nok for meg.

Jeg kan ikke konkludere med det ene eller det andre.

[Sofline]

Jeg har ikke anelse hva han har sagt, jeg har bare morens ord for det. Det er ikke nok for meg.

Jeg kan ikke konkludere med det ene eller det andre.

Hvis man skal lese alle innlegg som om det muligens kan være noe annet enn det som står som har skjedd, kan man jo ikke svare på noen innlegg....