Dårlige veninner

[Gjest Utnyttet23]

Jeg hadde to gode veninner i barndommen, eller de utnyttet meg da også, men vi var mye sammen så da følte jeg at det var greit, venner hjelper jo hverandre, jeg trengte ikke så mye hjelp og da jeg trengte passet det ikke for de.

Hun ene har flyttet vekk og fått barn, blitt helt fjern, først tenkte jeg at det var pga ny livsstil, men hun sa det gikk helt fint og 1,5 år senere er hun verre en noen gang. Hun fikk låne noe av meg, etter 4 mnd skulle hun ta det med tilbake da hun var hjemmom hos moren (jeg bor i nærheten av henne) Vi skulle treffes, jeg sendte henne sms et par ganger, fikk ingen svar. Da hun var kommet hjem igjen skyldte hun på at mobilen hadde sviktet, var travel og hun hadde glemt det hun hadde lånt.

Vi skulle treffes neste gang hun kom ( snakket sammen på nettet flere ganger i mellomtiden) det var ca 5 mnd etter. Jeg har ny mobil og nytt sim kort, sendte henne noen sms, men tenkte at hun kansje ikke fikk de, pga jeg kan ha rotet med nr hennes, så sendte også mail med mitt nr i.

Fikk mail da hun var kommet hjem igjen, hun brukte samme undskyldning som meg og skrev at tingen min nå lå hos moren hennes og at jeg måtte hente den der! Hun hadde hatt det så travelt, bla bla bla.. Hvorfor blir hun her ikke lengre da?

Om hun ikke vil ha kontakt mer, så er det i grunn greit for meg, er lei brutte løfter, men hvorfor tar hun kontakt på nettet hele tiden og sier vi må treffes neste gang hun er her? Jeg tar ikke lengre så ofte kontakt med henne på nettet, hun tar initativet til samtalen.

Den andre veninnen min sdier hele tiden at hun er besteveninnen min og virker litt sjalu pga jeg har en ny nær veninne. Også hun har flyttet vekk, men har foreldre her. Ofte planlegger vi å gjøre ting når hun er her og jeg tilplasser planene mine etter det, men så endrer hun i siste liten. Feks hun kommer i morgen, skulle besøke meg, vi skulle planlegge noen greier vi skal gjøre sammen, ha vorspil bare meg og henne og dra på byn dersom hun fikk lønning. I nå sendte jeg henne sms angående det vi skulle planlegge og får tilbake kan ikke komme i morgen, skal passe tanten min sin unge. Men vi hadde jo en avtale!!

Hun er temmelig hjelpesløs og ringer og smser hele tiden med sine kriser, hvordan gjør man det, hjelp det har skjedd, hvordan løse, fikse, kan du hjelpe, vet du, klarer du..

Jeg føler meg temmelig utnyttet, og er lei. Har fått to nye veninner, vi hjelper og støtter hverandre og prøver å holde avtalene stort sett. Vil jo gjærne beholde de gamle, siden har ikke så mange. Men er lei av å føle meg utnyttet. Noen råd?

[Gjest lyspæra65]

2 venner er bedre enn 3 hvor en av dem sliter deg ut. du fortjener bedre! Er så lei av å høre om jenter som driver på slik mot venninnene sine! Gutter kan være slemme de og, men da er det stort sett en på trynet så går det over, ikke utnytting og manipulering og ryktespredning i åresvis..

La vær og svar henne, slik hun gjør med deg. Kanskje hun tar hintet at hun er "avslørt", at hun ikke svarer deg med vilje, og at du gjør det samme pga du er lei?

Når det gjelder folk som øser sine problemer utover andre (ikke misforstå meg her nå, les alt!) så frister det å hente et balltre og gi noen av dem ekte problemer, rett og slett. Jeg har hatt min del av problemer selv, men forteller det ikke til "alle". Forteller til dem jeg føler jeg har god kontakt med, som jeg gjerner merker at noe er galt med selv, slik at jeg kan si "jeg forstår" heller enn "så synd på deg". Ikke "alle andre". Føler ikke jeg trenger oppmerksomhet for slikt, men mange bruker "problemer" til å få oppmerksomhet.

Hadde ei slik venninne selv, etter å ha kjent hverandre i 2-3 måneder, så fikk jeg vite at hun ble mobba på skolen, var mye ensom, faren var narkoman og hun følte stefaren "var etter henne" eller noe.. Hvorfor trengte jeg å vite alt dette etter så kort vennskap? Hun visste ikke noe om meg og min familie, og det var heller ikke tydelig noe var galt.

Og det var liksom meg hun gikk til da for å "klage" hvis noe var galt, og etterhvert følte jeg for å fortelle litt av mitt, pga det ble litt mye akkurat da og trengte å høre fra noen at jeg hadde rett i føle at dette var galt gjort mot meg. Da kunne hun avbryte etter et par setninger, for å si "jamen så har jeg det også nå osv osv osv.."

Vennskap går begge veier, hun kunne ikke kreve av meg at jeg skulle høre på henne hele tida når hun "aldri" hørte på meg, jeg fikk iallefall ikke så mye svar tilbake ang det jeg faktisk snakket om.

Etterhvert lot jeg vær å svare, enda hun sa hei ofte på nettet/msn, jeg satte meg som opptatt da hun kom på f eks, slik at jeg hadde grunn til å ikke svare. Hjalp ikke, hun maste ennå. Kunne gjerne begynne å fortelle hvor fæl dagen var, uten at jeg faktisk hadde sagt hei, tydelig for å få meg til å få dårlig samvittighet og svare. Det viser ikke respekt for meg å lasse hennes problemer over på meg, spesielt ikke når jeg ikke har tid til å svare.

Endte med at hun (som alltid!) drakk seg full ei helg, gikk på byen, hvor min halvbror (som vet hvem hun er men ikke kjenner henne mer enn navn og ansikt) jobber i garderoben. Hun hadde da bedt ham snakke til den håpløse søstera si, og hva som feilte henne som aldri svarte og at søstera hans bare maste på henne og aldri lot henne snakke ferdig.

Han kjenner meg såpass godt at han skjønte at det måtte være omvendt, altså at hun maste på meg og avbrøt. Så han, som tross alt var på jobb, ignorerte henne mest mulig. Uka etter var hun tilbake og begynte på ny, og da visste jeg hva som hadde skjedd, og ba han få henne kastet ut om det skjedde igjen, jeg ga faen.

Får i blant sms fra henne, hvordan det går, håper det går bra med deg, osv, men jeg svarer ikke. Pga da vet jeg det blir det samme som før, jeg må høre på alle hennes problemer mens mine blir avbrutt. Så jeg sparer energi med å bry meg om de som faktisk bryr seg tilbake, ved å høre på meg om jeg trenger å snakke, og ikke lasser ting på meg når de vet at jeg har nok fra før.

Ikke ha dårlig samvittighet for henne, la henne finne noen andre å være slik mot.

[Gjest Utnyttet23]

2 venner er bedre enn 3 hvor en av dem sliter deg ut. du fortjener bedre! Er så lei av å høre om jenter som driver på slik mot venninnene sine! Gutter kan være slemme de og, men da er det stort sett en på trynet så går det over, ikke utnytting og manipulering og ryktespredning i åresvis..

La vær og svar henne, slik hun gjør med deg. Kanskje hun tar hintet at hun er "avslørt", at hun ikke svarer deg med vilje, og at du gjør det samme pga du er lei?

Når det gjelder folk som øser sine problemer utover andre (ikke misforstå meg her nå, les alt!) så frister det å hente et balltre og gi noen av dem ekte problemer, rett og slett. Jeg har hatt min del av problemer selv, men forteller det ikke til "alle". Forteller til dem jeg føler jeg har god kontakt med, som jeg gjerner merker at noe er galt med selv, slik at jeg kan si "jeg forstår" heller enn "så synd på deg". Ikke "alle andre". Føler ikke jeg trenger oppmerksomhet for slikt, men mange bruker "problemer" til å få oppmerksomhet.

Hadde ei slik venninne selv, etter å ha kjent hverandre i 2-3 måneder, så fikk jeg vite at hun ble mobba på skolen, var mye ensom, faren var narkoman og hun følte stefaren "var etter henne" eller noe.. Hvorfor trengte jeg å vite alt dette etter så kort vennskap? Hun visste ikke noe om meg og min familie, og det var heller ikke tydelig noe var galt.

Og det var liksom meg hun gikk til da for å "klage" hvis noe var galt, og etterhvert følte jeg for å fortelle litt av mitt, pga det ble litt mye akkurat da og trengte å høre fra noen at jeg hadde rett i føle at dette var galt gjort mot meg. Da kunne hun avbryte etter et par setninger, for å si "jamen så har jeg det også nå osv osv osv.."

Vennskap går begge veier, hun kunne ikke kreve av meg at jeg skulle høre på henne hele tida når hun "aldri" hørte på meg, jeg fikk iallefall ikke så mye svar tilbake ang det jeg faktisk snakket om.

Etterhvert lot jeg vær å svare, enda hun sa hei ofte på nettet/msn, jeg satte meg som opptatt da hun kom på f eks, slik at jeg hadde grunn til å ikke svare. Hjalp ikke, hun maste ennå. Kunne gjerne begynne å fortelle hvor fæl dagen var, uten at jeg faktisk hadde sagt hei, tydelig for å få meg til å få dårlig samvittighet og svare. Det viser ikke respekt for meg å lasse hennes problemer over på meg, spesielt ikke når jeg ikke har tid til å svare.

Endte med at hun (som alltid!) drakk seg full ei helg, gikk på byen, hvor min halvbror (som vet hvem hun er men ikke kjenner henne mer enn navn og ansikt) jobber i garderoben. Hun hadde da bedt ham snakke til den håpløse søstera si, og hva som feilte henne som aldri svarte og at søstera hans bare maste på henne og aldri lot henne snakke ferdig.

Han kjenner meg såpass godt at han skjønte at det måtte være omvendt, altså at hun maste på meg og avbrøt. Så han, som tross alt var på jobb, ignorerte henne mest mulig. Uka etter var hun tilbake og begynte på ny, og da visste jeg hva som hadde skjedd, og ba han få henne kastet ut om det skjedde igjen, jeg ga faen.

Får i blant sms fra henne, hvordan det går, håper det går bra med deg, osv, men jeg svarer ikke. Pga da vet jeg det blir det samme som før, jeg må høre på alle hennes problemer mens mine blir avbrutt. Så jeg sparer energi med å bry meg om de som faktisk bryr seg tilbake, ved å høre på meg om jeg trenger å snakke, og ikke lasser ting på meg når de vet at jeg har nok fra før.

Ikke ha dårlig samvittighet for henne, la henne finne noen andre å være slik mot.

Tusen takk for svar!!

Var redd ingen kom til å svare da det ble ganske langt. Ja du har rett i at det er ofte de med minst problemer som klager mest og høyset. De som virkelig lider orker ikke skrike. Takk for at du delte egne erfaringer.

Vudrerer å droppe de begge to jeg også. Forteller ingen av de de mest private tingene med meg, fordi jeg føler at de ikke hører etter og sammendligner og avbryter med sine ubetydelige problemer, som jeg alltid lykker til og støtter og gir råd til.

Jeg har lyst til å fortelle de hvordan jeg har det, slik at de får en sjangse til å bli bedre venner, men jeg tør liksom ikke.

[Gjest lyspæra65]

Tusen takk for svar!!

Var redd ingen kom til å svare da det ble ganske langt. Ja du har rett i at det er ofte de med minst problemer som klager mest og høyset. De som virkelig lider orker ikke skrike. Takk for at du delte egne erfaringer.

Vudrerer å droppe de begge to jeg også. Forteller ingen av de de mest private tingene med meg, fordi jeg føler at de ikke hører etter og sammendligner og avbryter med sine ubetydelige problemer, som jeg alltid lykker til og støtter og gir råd til.

Jeg har lyst til å fortelle de hvordan jeg har det, slik at de får en sjangse til å bli bedre venner, men jeg tør liksom ikke.

gode venner trenger ikke å bli fortalt hvordan de skal være.. tviler på de lytter, blir vel mer som venninna mi, at det er du som problemer og maser og klager på dem..

[Gjest Signert]

2 venner er bedre enn 3 hvor en av dem sliter deg ut. du fortjener bedre! Er så lei av å høre om jenter som driver på slik mot venninnene sine! Gutter kan være slemme de og, men da er det stort sett en på trynet så går det over, ikke utnytting og manipulering og ryktespredning i åresvis..

La vær og svar henne, slik hun gjør med deg. Kanskje hun tar hintet at hun er "avslørt", at hun ikke svarer deg med vilje, og at du gjør det samme pga du er lei?

Når det gjelder folk som øser sine problemer utover andre (ikke misforstå meg her nå, les alt!) så frister det å hente et balltre og gi noen av dem ekte problemer, rett og slett. Jeg har hatt min del av problemer selv, men forteller det ikke til "alle". Forteller til dem jeg føler jeg har god kontakt med, som jeg gjerner merker at noe er galt med selv, slik at jeg kan si "jeg forstår" heller enn "så synd på deg". Ikke "alle andre". Føler ikke jeg trenger oppmerksomhet for slikt, men mange bruker "problemer" til å få oppmerksomhet.

Hadde ei slik venninne selv, etter å ha kjent hverandre i 2-3 måneder, så fikk jeg vite at hun ble mobba på skolen, var mye ensom, faren var narkoman og hun følte stefaren "var etter henne" eller noe.. Hvorfor trengte jeg å vite alt dette etter så kort vennskap? Hun visste ikke noe om meg og min familie, og det var heller ikke tydelig noe var galt.

Og det var liksom meg hun gikk til da for å "klage" hvis noe var galt, og etterhvert følte jeg for å fortelle litt av mitt, pga det ble litt mye akkurat da og trengte å høre fra noen at jeg hadde rett i føle at dette var galt gjort mot meg. Da kunne hun avbryte etter et par setninger, for å si "jamen så har jeg det også nå osv osv osv.."

Vennskap går begge veier, hun kunne ikke kreve av meg at jeg skulle høre på henne hele tida når hun "aldri" hørte på meg, jeg fikk iallefall ikke så mye svar tilbake ang det jeg faktisk snakket om.

Etterhvert lot jeg vær å svare, enda hun sa hei ofte på nettet/msn, jeg satte meg som opptatt da hun kom på f eks, slik at jeg hadde grunn til å ikke svare. Hjalp ikke, hun maste ennå. Kunne gjerne begynne å fortelle hvor fæl dagen var, uten at jeg faktisk hadde sagt hei, tydelig for å få meg til å få dårlig samvittighet og svare. Det viser ikke respekt for meg å lasse hennes problemer over på meg, spesielt ikke når jeg ikke har tid til å svare.

Endte med at hun (som alltid!) drakk seg full ei helg, gikk på byen, hvor min halvbror (som vet hvem hun er men ikke kjenner henne mer enn navn og ansikt) jobber i garderoben. Hun hadde da bedt ham snakke til den håpløse søstera si, og hva som feilte henne som aldri svarte og at søstera hans bare maste på henne og aldri lot henne snakke ferdig.

Han kjenner meg såpass godt at han skjønte at det måtte være omvendt, altså at hun maste på meg og avbrøt. Så han, som tross alt var på jobb, ignorerte henne mest mulig. Uka etter var hun tilbake og begynte på ny, og da visste jeg hva som hadde skjedd, og ba han få henne kastet ut om det skjedde igjen, jeg ga faen.

Får i blant sms fra henne, hvordan det går, håper det går bra med deg, osv, men jeg svarer ikke. Pga da vet jeg det blir det samme som før, jeg må høre på alle hennes problemer mens mine blir avbrutt. Så jeg sparer energi med å bry meg om de som faktisk bryr seg tilbake, ved å høre på meg om jeg trenger å snakke, og ikke lasser ting på meg når de vet at jeg har nok fra før.

Ikke ha dårlig samvittighet for henne, la henne finne noen andre å være slik mot.

Det var et veldig godt innlegg:)