Mitt enslige liv

[musikeren]

Du får tenke litt over det og svare i morgen da musikkmannen

Ser du ikke en slags form for dobbeltkommunikasjon der?

[Gjest Tilværelsen]

Hadde jeg trudd jeg kom noen vei med argumentasjon hos deg, så kunne jeg vel alltids spandert det på deg. Men det trur jeg altså ikke. Det er problemet med de som mangler sjølinnsikt.

Vel... er mange som mangler selvinnsikt og realitetsoppfatning... du er en av de...

Jeg kunne godt gjort som deg, å nekte å forklare hva man mener med sin kritikk, og begrunne det med at man ikke er mottagelig for kritikk allikevel. Hvorfor du da brydde deg med å kritisere (uten argumentasjon dog) i det hele tatt er jo et spørsmål. For meg virker det ærlig talt som du bare er ute etter å såre en person som blottstiller seg og spør om noen har et råd. Men jeg trenger ikke gå så langt, jeg kan godt nøye meg med at du liker å bruke hersketeknikker da du ikke eier intelligens nok til å føre en faktisk diskusjon.

Men så kjip er ikke jeg! Så la meg forklare deg hvorfor du mangler selvinnsikt og realitetsoppfatning.

Det lille jeg har sett til deg, har vært at du har kritisert meg, på grunn av mitt første innlegg, for å ikke ha selvinnsikt eller realitetsoppfatning. Men det holder. For i innlegget mitt har jeg faktisk ikke sagt at jeg er sikker på en eneste ting. Jeg har sagt at jeg tror det, og at jeg tror det, men har også kommet med motargumenter til dette, og reflektert holdningen "you never know". Så hittill kan vi jo slå fast at din kritikk av meg egentlig ikke kan være sann, da en person som mangler selvinnsikt eller realitetsoppfatning aldri opptrer reflekterende og drøftende. Dette er sikre tegn på at man har innsikt i både deg selv og "realitetene".

Du, derimot, i forhold til det lille jeg har fått sett til deg, vil ikke forklare hva du legger i begrepene du slenger ut om andre mennesker. Jeg kan ikke tro om deg at du ikke ønsker å fremstå som en tenkende og intelligent person, og følgelig så har du ingen argumentasjon.

Jeg leste nylig et halvgammelt Donaldblad. Der skulle Donald være kunskritikker, og han fikk faktisk stor respekt ved sine kryptiske utsagt som for eksempel "diagonalenes pitoreske eksistens frembringer en avant garde motsats til fargespillets melding om ensomhet". Ganske morsomt, egentlig.

Grunnen til at det er morsomt er jo såklart at Donald verken eier talent for analyse av kunst eller forstår innholdet i begrepene han bruker.

Så spør deg selv: hvordan kan et slikt menneske, som ikke forstår hva han sier engang, oppvise noen som helst form for innsikt i verken seg selv eller "realitetene"?

Ergo eier du verken selvinnsikt eller realitetsforståelse. Jeg ble ganske arg nå, men av og til liker jeg å synke ned til et nivå der moralen er "er du med på leken får du tåle steken".

[Gjest Du er ikke alene]

Takk for et velskrevet og interessant innlegg som du ville dele. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Særlig opplever jeg din beskrivelse av problemene i forhold til det å få til en kjærlighetsrelasjon som treffende. Selvom dette er langt fra mainstream, tror jeg ikke du/vi er alene om å ha det slik. Jeg tror det er knyttet mye skam til det å ikke klare å etablere nære og intime forhold til andre. Av den grunn generer slik ærlighet som du utviser en del flåsete bemerkninger.

Innlegget ditt vitner nettopp om selvinnsikt og refleksjon, ja du går nok dine medmennesker en høy gang nettopp i forhold til dette. Det er da ikke til å forundres over at du får slike svar som du gjør her i denne tråden.

Jeg håper både for deg og for meg selv at lykken en dag dukker opp, og at vi klarer å oppleve både kjærlighet og seksuell tiltrekning i forhold til en og samme person.

Inntil det, får vi være glad for at vi har interesser og studier som fenger.

Jeg ønsker deg all lykke til, og tenker at det nok finnes en jente ett eller annet sted der ute som vil oppdage din verdi og ting spesielle evne til klar selvinnsikt og refleksjon.

[Lillemus]

"Skjel"? Veita faen jeg vel.

Skulle vært morsomt om du for en gangs skyld kunne ta et poeng.

Om det var et poeng i vitsen din denne gangen så gikk det neg hus forbi ja, korrekt.

[Gjest begrepene i orden?]

Interessant! Du er en smågæern, antisosial, småsnobbete, intelligent, etc, person, som samtidig som du analyserer deg selv også gir nøkkelen for din egen frelse.

Mycket bra!

Les ditt eget innlegg noen ganger så finner du nok ut av det.

Mener du usosial? Antisosial er noe gangske annet, i alle fall når en skal beskrive en personlighet.

Når man ønsker å være så sjarmerende som deg i sine beskrivelser av andre, kan det kanskje være greit å holde tunga rett i munnen?

[Gjest Pontiac]

Jeg synes ikke det var så mye rart i innlegget ditt i det hele tatt.

Vi mennesker er forskjellige, noen av oss er "tenkere" noen av oss ikke.

Du er en av "tenkerne" som funderer, analyserer og grubler mer og dypere på ting.

Det du følte for denne jenta var nok forelskelse, og det er en deilig følelse. Noen av oss forelsker oss ofte, noen av oss sjelden. Du kan være en av dem som forelsker deg sjeldnere, men det betyr slettes ikke at du ikke vil føle dette ennå en gang, og nok flere gjennom livet.

At du ikke tenkte sexuellt om henne du var forelsket i synes ikke jeg er så merkelig. Forelskelse og sexuelle følelser er går gjerne hånd i hånd, men det er to forskjellige følelser og når du opplever forelskelsen sterkt for første gang så var det den følelsen du nøt, kjente og som fylte deg helt.

Hadde du kunnet gått videre med denne følelsen, altså blitt sammen med denne jenta så er jeg helt sikker på at du også underveis ville hatt tid til å føle følelsen sexuell lyst rundt henne.

Hvis du er av det slaget som gjerne finner tilfredsstillelse av å pusle hjemme mer enn ute blandt folk så er det klart at du "mister" en del sjangser for å møte nye mennesker, og potensielle folk å forelske seg i, som andre folk som er ute og treffer mye mennesker har større sjangser for å få.

Men så lenge du går på skole og beveger deg utenfor dørene i det hele tatt så er sjangsen der, det er jo klart. Kjærligheten kan en møte hvor som helst. På skolen, på butikken, på bensinstasjonen osv. Det er ofte slik at plutselig så er den der.

Det er jo ikke å glemme at selv om du føler deg aldri så voksen så er du veldig ung, i din alder så er det slettes ikke unormalt at skole og interesser tar mye av hverddagen. Det er ennå mange, mange år igjen hvor du kan føle forelskelse, møte nye mennesker, oppleve ting, ha tid til nye ting etc.

Det største problemet her er kanskje at du grunner for mye på dette, du er slettes ikke den første tyveåringen jeg har hørt om som omtrent ikke har "erfaringer med det motsatte kjønn".

Kjenner flere jeg som har hatt annet i livet sitt til forbi den alderen og hvor familien har trodd at de måtte være homosexuelle. Men neida, de har brukt tiden sin på interesser, skole, jobb, og når tiden var inne så har de riktet blikket utover og har funnet seg kjæreste og begynt på den stien som det innebærer.

Jeg synes du skal legge fra deg den grublinga, om det er noe galt med deg, om du er homosexuell, om livet stikker av med sjangsene dine.

Du er en av de som forelsker seg sjeldnere, so what, det er mange i båten din. Du har interesser, som skole og matlaging og annet som tar tiden din, det er helt klart ikke unaturlig eller usunt.

Tiden din kommer også, det ville være rart hvis ikke. Slapp av og la den komme når den vil, ikke gruble deg "syk" i mellomtiden.

Og livet kan være ganske så spennende, morsomt og deilig. Det er bare det at noen ganger så drøyer det litt før en får føle dette sånn skikkelig på kroppen. Din grubling er nok en liten brems på det der.

Lykke til videre.

[bibben]

Jeg synes ikke det var så mye rart i innlegget ditt i det hele tatt.

Vi mennesker er forskjellige, noen av oss er "tenkere" noen av oss ikke.

Du er en av "tenkerne" som funderer, analyserer og grubler mer og dypere på ting.

Det du følte for denne jenta var nok forelskelse, og det er en deilig følelse. Noen av oss forelsker oss ofte, noen av oss sjelden. Du kan være en av dem som forelsker deg sjeldnere, men det betyr slettes ikke at du ikke vil føle dette ennå en gang, og nok flere gjennom livet.

At du ikke tenkte sexuellt om henne du var forelsket i synes ikke jeg er så merkelig. Forelskelse og sexuelle følelser er går gjerne hånd i hånd, men det er to forskjellige følelser og når du opplever forelskelsen sterkt for første gang så var det den følelsen du nøt, kjente og som fylte deg helt.

Hadde du kunnet gått videre med denne følelsen, altså blitt sammen med denne jenta så er jeg helt sikker på at du også underveis ville hatt tid til å føle følelsen sexuell lyst rundt henne.

Hvis du er av det slaget som gjerne finner tilfredsstillelse av å pusle hjemme mer enn ute blandt folk så er det klart at du "mister" en del sjangser for å møte nye mennesker, og potensielle folk å forelske seg i, som andre folk som er ute og treffer mye mennesker har større sjangser for å få.

Men så lenge du går på skole og beveger deg utenfor dørene i det hele tatt så er sjangsen der, det er jo klart. Kjærligheten kan en møte hvor som helst. På skolen, på butikken, på bensinstasjonen osv. Det er ofte slik at plutselig så er den der.

Det er jo ikke å glemme at selv om du føler deg aldri så voksen så er du veldig ung, i din alder så er det slettes ikke unormalt at skole og interesser tar mye av hverddagen. Det er ennå mange, mange år igjen hvor du kan føle forelskelse, møte nye mennesker, oppleve ting, ha tid til nye ting etc.

Det største problemet her er kanskje at du grunner for mye på dette, du er slettes ikke den første tyveåringen jeg har hørt om som omtrent ikke har "erfaringer med det motsatte kjønn".

Kjenner flere jeg som har hatt annet i livet sitt til forbi den alderen og hvor familien har trodd at de måtte være homosexuelle. Men neida, de har brukt tiden sin på interesser, skole, jobb, og når tiden var inne så har de riktet blikket utover og har funnet seg kjæreste og begynt på den stien som det innebærer.

Jeg synes du skal legge fra deg den grublinga, om det er noe galt med deg, om du er homosexuell, om livet stikker av med sjangsene dine.

Du er en av de som forelsker seg sjeldnere, so what, det er mange i båten din. Du har interesser, som skole og matlaging og annet som tar tiden din, det er helt klart ikke unaturlig eller usunt.

Tiden din kommer også, det ville være rart hvis ikke. Slapp av og la den komme når den vil, ikke gruble deg "syk" i mellomtiden.

Og livet kan være ganske så spennende, morsomt og deilig. Det er bare det at noen ganger så drøyer det litt før en får føle dette sånn skikkelig på kroppen. Din grubling er nok en liten brems på det der.

Lykke til videre.

Flott svar til trådstarter!

[Lillemus]

Jeg synes ikke det var så mye rart i innlegget ditt i det hele tatt.

Vi mennesker er forskjellige, noen av oss er "tenkere" noen av oss ikke.

Du er en av "tenkerne" som funderer, analyserer og grubler mer og dypere på ting.

Det du følte for denne jenta var nok forelskelse, og det er en deilig følelse. Noen av oss forelsker oss ofte, noen av oss sjelden. Du kan være en av dem som forelsker deg sjeldnere, men det betyr slettes ikke at du ikke vil føle dette ennå en gang, og nok flere gjennom livet.

At du ikke tenkte sexuellt om henne du var forelsket i synes ikke jeg er så merkelig. Forelskelse og sexuelle følelser er går gjerne hånd i hånd, men det er to forskjellige følelser og når du opplever forelskelsen sterkt for første gang så var det den følelsen du nøt, kjente og som fylte deg helt.

Hadde du kunnet gått videre med denne følelsen, altså blitt sammen med denne jenta så er jeg helt sikker på at du også underveis ville hatt tid til å føle følelsen sexuell lyst rundt henne.

Hvis du er av det slaget som gjerne finner tilfredsstillelse av å pusle hjemme mer enn ute blandt folk så er det klart at du "mister" en del sjangser for å møte nye mennesker, og potensielle folk å forelske seg i, som andre folk som er ute og treffer mye mennesker har større sjangser for å få.

Men så lenge du går på skole og beveger deg utenfor dørene i det hele tatt så er sjangsen der, det er jo klart. Kjærligheten kan en møte hvor som helst. På skolen, på butikken, på bensinstasjonen osv. Det er ofte slik at plutselig så er den der.

Det er jo ikke å glemme at selv om du føler deg aldri så voksen så er du veldig ung, i din alder så er det slettes ikke unormalt at skole og interesser tar mye av hverddagen. Det er ennå mange, mange år igjen hvor du kan føle forelskelse, møte nye mennesker, oppleve ting, ha tid til nye ting etc.

Det største problemet her er kanskje at du grunner for mye på dette, du er slettes ikke den første tyveåringen jeg har hørt om som omtrent ikke har "erfaringer med det motsatte kjønn".

Kjenner flere jeg som har hatt annet i livet sitt til forbi den alderen og hvor familien har trodd at de måtte være homosexuelle. Men neida, de har brukt tiden sin på interesser, skole, jobb, og når tiden var inne så har de riktet blikket utover og har funnet seg kjæreste og begynt på den stien som det innebærer.

Jeg synes du skal legge fra deg den grublinga, om det er noe galt med deg, om du er homosexuell, om livet stikker av med sjangsene dine.

Du er en av de som forelsker seg sjeldnere, so what, det er mange i båten din. Du har interesser, som skole og matlaging og annet som tar tiden din, det er helt klart ikke unaturlig eller usunt.

Tiden din kommer også, det ville være rart hvis ikke. Slapp av og la den komme når den vil, ikke gruble deg "syk" i mellomtiden.

Og livet kan være ganske så spennende, morsomt og deilig. Det er bare det at noen ganger så drøyer det litt før en får føle dette sånn skikkelig på kroppen. Din grubling er nok en liten brems på det der.

Lykke til videre.

Kjempebra svar, Pontiac! Et veldig godt og fornuftig svar som jeg håper trådstarter leser og tar til seg.

[Gjest Pontiac]

Kjempebra svar, Pontiac! Et veldig godt og fornuftig svar som jeg håper trådstarter leser og tar til seg.

Takk Lillemus.

Det er synd at vi enkelte ganger grubler så mye at vi "finner problemer der de egentlig ikke er".

Vi skulle nok mange vært flinkere til å la livet gå sin gang og nyte dagen i dag.

Det er masse forskjellige mennesker i verden, takk og lov for det få en vel si og det er svært mangt som kan kalles "naturlig".

Håper trådstarter "tar til fonuft" og nyter tyveårene i steden for å bruke bort de flotte årene på å "finne feil ved seg selv".

Ha en flotters dag a

[Gjest Pontiac]

Flott svar til trådstarter!

Takk bibben

Håper trådstarter finner den harmonien som vi fortjener å ha når vi bare er i tyveårene.

Ha en fin dag.

[Lillemus]

Synes du høres ganske normal ut jeg. ) Og ikke minst - veldig reflektert!

Jeg er i grunnen litt som deg, kjæresten min også!; vi er begge litt asosiale, liker oss godt alene eller alene sammen, har aldri vært noen festløver noen av oss og *kremt* har vel litt av de samme tankene når det gjelder bleika-blonde berter med solariumsfarge...

Jeg hadde riktignok kjæreste fra jeg var (alt for) ung, min kjære hadde ingen seriøse forhold før han var nesten et tiår eldre enn du er nå. Nå er han min og jeg vil ingen andre ha - han er verdens beste! ) (om noen her inne ikke skulle fått med seg det...) ;o)

Jeg synes du skal prøve å få bort den fikse ideen din om at du aldri kommer til å treffe noen - prøv å snu den til at kanskje treffer du noen snart? Hvem vet hva som skjuler seg bak neste sving? Du vet at en fremmed er en venn du ennå ikke har møtt! )

Hva med å prøve en profil på et eller annet nettsted? Jeg fant min elskede på finnenvenn.no

[musikeren]

Om det var et poeng i vitsen din denne gangen så gikk det neg hus forbi ja, korrekt.

Vits? Jaja. Hallo.

[double]

Ser du ikke en slags form for dobbeltkommunikasjon der?

Dobbeltkommunikasjone?

[Sofline]

Synes du høres ganske normal ut jeg. ) Og ikke minst - veldig reflektert!

Jeg er i grunnen litt som deg, kjæresten min også!; vi er begge litt asosiale, liker oss godt alene eller alene sammen, har aldri vært noen festløver noen av oss og *kremt* har vel litt av de samme tankene når det gjelder bleika-blonde berter med solariumsfarge...

Jeg hadde riktignok kjæreste fra jeg var (alt for) ung, min kjære hadde ingen seriøse forhold før han var nesten et tiår eldre enn du er nå. Nå er han min og jeg vil ingen andre ha - han er verdens beste! ) (om noen her inne ikke skulle fått med seg det...) ;o)

Jeg synes du skal prøve å få bort den fikse ideen din om at du aldri kommer til å treffe noen - prøv å snu den til at kanskje treffer du noen snart? Hvem vet hva som skjuler seg bak neste sving? Du vet at en fremmed er en venn du ennå ikke har møtt! )

Hva med å prøve en profil på et eller annet nettsted? Jeg fant min elskede på finnenvenn.no

Jeg må si meg enig med deg her. Min kjære hadde heller ikke hatt noen seriøse forhold da han var på alder med "Tilværelsen".

[Gjest togli]

Synes det virker som du mangler både sjølinnsikt og realitetsoppfatning.

Hæ?! Jeg satt akkurat og tenkte at dette jammen var en reflktert mann med stor selvinnsikt!

Hva er det med mannfolk ? ;-)

[Gjest togli]

Jeg skjønner godt at jenter ikke ser noe interessant i meg. Jeg trenger ikke noen til å fortelle meg det. Jeg hadde faktisk håpet på et svar som holdt litt høyere standard enn det…

Så du hinter kanskje til at jeg ikke har noe håp og eller at jeg burde forandre meg.

La oss si at jeg var forandret meg da, og ble et mer normalt menneske, i alle fall ryddet opp i mine flatterende særtrekk. Da ville jeg kanskje tiltrekke meg mer oppmerksomhet.

Men hvorfor tror du at det er min uvilje som hindrer meg i dette? Og at det ikke er fordi jeg ikke ser noe poeng i det? Jeg ville antageligvis stille bedre sosialt, ja, men jeg har jo allerede gjort det klart at jeg ikke har noe høyt ønske om dette.

Slik jeg ser det: det å være sosial på en normal måte innebærer egentlig ikke at du opplever flere gode øyeblikk. Det er snakk om å unngå noe man har angst for, nemlig det å være alene. Det å være annerledes og føle seg utstøtt.

Men om man på en eller annen måte har blitt dyttet inn i en situasjon der du faktisk har blitt vant til slike følelser, som opplagt er ganske naturlige i og med at vi fra naturens side er et flokkdyr, så begynner man å se saken på en helt annen måte. Man får mer respekt for det å være ærlig i forhold til sine dypere mer skjulte sider. Man begynner kanskje å føle at det å følge flokken ikke er noe bedre liv enn å ikke gjøre det.

Mennesker er robotiske. Vi programmeres av andre mennesker, spesielt fra de vi ser opp til. Vi søker alle sannheten, men unngår å se at sannheten bare kan komme innenfra.

Så hvorfor skulle jeg forsøke å ”bedre meg”? Jeg vil kanskje på grunn av min natur aldri få det noe bedre enn ”greit nok”, som jeg sier. Men det å ofre den sannhet som kommer fra mitt indre, det vil bare føre til elendighet – selv om jeg fra din, ytre, fugleperspektive, synsvinkel kanskje vil virke mer vellykket og mer lykkelig.

"Jeg skjønner godt at jenter ikke ser noe interessant i meg."

Problemet er at du fortsatt er ganske ung. Jeg er sikker på at jenter som er litt eldre enn "i midten av tjueåra" vil sette pris på en mann som virker så reflektert og klok som deg :-)

Ta tida til hjelp, så skal du se at den rette dukker opp når du minst venter det!

[nick]

Mener du usosial? Antisosial er noe gangske annet, i alle fall når en skal beskrive en personlighet.

Når man ønsker å være så sjarmerende som deg i sine beskrivelser av andre, kan det kanskje være greit å holde tunga rett i munnen?

Jeg burde brukt "nerd" fra begynnelsen av, det hadde vært lettest. Asosial er kanskje et korrekt uttrykk?

[nick]

Jeg skjønner godt at jenter ikke ser noe interessant i meg. Jeg trenger ikke noen til å fortelle meg det. Jeg hadde faktisk håpet på et svar som holdt litt høyere standard enn det…

Så du hinter kanskje til at jeg ikke har noe håp og eller at jeg burde forandre meg.

La oss si at jeg var forandret meg da, og ble et mer normalt menneske, i alle fall ryddet opp i mine flatterende særtrekk. Da ville jeg kanskje tiltrekke meg mer oppmerksomhet.

Men hvorfor tror du at det er min uvilje som hindrer meg i dette? Og at det ikke er fordi jeg ikke ser noe poeng i det? Jeg ville antageligvis stille bedre sosialt, ja, men jeg har jo allerede gjort det klart at jeg ikke har noe høyt ønske om dette.

Slik jeg ser det: det å være sosial på en normal måte innebærer egentlig ikke at du opplever flere gode øyeblikk. Det er snakk om å unngå noe man har angst for, nemlig det å være alene. Det å være annerledes og føle seg utstøtt.

Men om man på en eller annen måte har blitt dyttet inn i en situasjon der du faktisk har blitt vant til slike følelser, som opplagt er ganske naturlige i og med at vi fra naturens side er et flokkdyr, så begynner man å se saken på en helt annen måte. Man får mer respekt for det å være ærlig i forhold til sine dypere mer skjulte sider. Man begynner kanskje å føle at det å følge flokken ikke er noe bedre liv enn å ikke gjøre det.

Mennesker er robotiske. Vi programmeres av andre mennesker, spesielt fra de vi ser opp til. Vi søker alle sannheten, men unngår å se at sannheten bare kan komme innenfra.

Så hvorfor skulle jeg forsøke å ”bedre meg”? Jeg vil kanskje på grunn av min natur aldri få det noe bedre enn ”greit nok”, som jeg sier. Men det å ofre den sannhet som kommer fra mitt indre, det vil bare føre til elendighet – selv om jeg fra din, ytre, fugleperspektive, synsvinkel kanskje vil virke mer vellykket og mer lykkelig.

Jeg er ikke kjent for å holde høy standard, så du får bære over med det jeg greier å klemme ut.

Skriver du her får å få svar? Eller er det bare for å lufte tankene dine? Du er redd for å være alene, men ønsker ikke å gjøre noe med det? Alle andre er idioter?

Det er ditt valg om du vil senke deg ned på vårt nivå. Å servere avansert mat til seg selv blir kjedelig i lengden.

[musikeren]

Hæ?! Jeg satt akkurat og tenkte at dette jammen var en reflktert mann med stor selvinnsikt!

Hva er det med mannfolk ? ;-)

Du er lettlurt.

[double]

Jeg burde brukt "nerd" fra begynnelsen av, det hadde vært lettest. Asosial er kanskje et korrekt uttrykk?

Asosial - uten evne el. lyst til å innordne seg i et samfunn

Nerd - intelligent, men ensporet og usosial person

Usosial - uomgjengelig, uselskapelig