Hjelp, pliiis NHD, gi meg noen synsp. på dette!!

[Gjest Er jeg i oppløsning??]

Jeg går for tiden i kognitiv/leveregel terapi hos en psykiater. Jeg går også av til til en psykepleier på poliklinikken hvor fokuset er noe annerledes enn hos psykern. Jeg har også kontakt med psyk.teamet. Men likevel så er det når jeg har det absolutt verst, at ingen av dem er tilgjengelig.

Har opplevd mye psykisk smerte i det siste, og en følelser av "realitetsbrist". Jeg oppfører meg helt annerledes enn slik jeg trodde jeg var. Møter fremmede over nettet for så å møte dem i RL. Det er snakk om menn, som jeg ikke gjør noe "mer" med. Jeg har også oppsøkt en kompis som er heavy hasjrøyker, og røyket hasj med han. Jeg ble utrolig dårlig. Kasta opp og gikk hjem og la meg. Alt svaiet.

Og jeg kan finne på å overnatte hos en kompis/sove i samme seng som han, uten at vi har sex eller noe. Og han er 16 år eldre enn meg. Akkurat nå føler jeg forakt for han fordi han er så gammel og skrukkette. Og forakt for meg selv som går over mine egne grenser.

Jeg var hos en mannlig gynekolog for et par dager siden. Han spurte om jeg onanerer. Jeg følte meg forpliktet til å svare, men følte meg veldig beklemt og skamfull. Dette har fulgt meg i tankene siste dagene, og jeg skammer meg så vanvittig over meg selv, føler det var min feil at han sa dette.

Jeg opplever det som om jeg går ved siden av meg selv. Som om alt som skjer er noe som skjer i en drøm, ja nærmest blir det som et mareritt. Er utrolig plaget av mareritter om natta. Og nå har også virkeligheten blitt "mindre virkelig" og jeg føler at grensene mine er svake og nesten sånn "realitetsbrist".

Jeg går rundt i en konstant skam og selvforakt for ting jeg gjør som ikke stemmer med den jeg egentlig er. Og jeg føler som om jeg er inni et grusomt fengsel, hvor jeg ikke får puste og ikke kommer ut. Føler at skygger og djevler er ute ettetr å "ta meg", gjøre noe forferdelig med meg.

Jeg har diagnose EUPF, unnvikende, sosial angst, PMD, og så har det blitt funnet en cyste i hypofysen min som vi ikke helt ennå vet hva er. Jeg har også lavt stoffskifte og går på levaxin. Jeg går også på cipralex 10mg, lyrica 600 mg, imovane 7,5 mg og vallergan.

Når jeg får det så grusomt så tar jeg all lyricaen og imovanen på en gang. For jeg tror det hjelper. Men lyricaen påvirker meg på en måte som om jeg fysisk føler at jeg "flyger", "svever", er full osv. Og så gjør jeg ting jeg angrer på og får denne sterke uvirkelighetsfølelsen.

Føler jeg er inne i en krise nå. Pliiiiiis, NHD, gi meg noen synspunkter på dette, hva som skjer med meg, og hva jeg skal gjøre. Jeg har ingen å prate med og er overlatt til meg selv i helga.

Jeg er så vanvittig redd.........føler jeg er på villspor...har rotet meg inn i en ond sirkel..og jeg vet jeg er dum som tar all lyricaen på en gang...men pliis, svar, jeg trenger å høre hva du mener.

forøvrig har jeg aldri blitt vurdert som psykotisk, men jeg kan til tider være paranoid uten å ta helt av. Likvevel, nå føler jeg at faktisk talt "tar HELT av" :-(

Tusen takk,