Redd for døden.-tiden løper i fra meg

[Gjest Sourcream]

Jeg er i slutten av tyveårene og har fått den vonde følelsen alt nå.Det dreier seg delvis pga at jeg har hatt rimelig alvorlig psykisk lidelse i mange år og føler jeg har gått glipp av endel.Som om jeg plutselig har våknet opp og blitt gammel.

Jeg har masse ting jeg enda vil oppnå i livet mitt.Jeg får en sånn sterk angstfølelse at nå må jeg få oppnådd det og det før ting er for seint.Bli voksen. Den biologiske klokken tikker og får en sånn maktesløshetsfølelse og uro.Å finne den store kjærligheten.Jeg har hatt noen kjærester men et har aldri vært noen hvor jeg har vurdert de som en jeg vil dele livet med permanent.

Jeg har snakket med foreldrene mine som er godt over midten av livet og de føler seg fortsatt unge og at de enda har håp og drømmer og ting de vil oppnå.ikke at de sitter der mett av livet og tilfreds med slik det er.

[Gjest mennesker og kriser]

Vet ikke om du syns det er noen trøst å vite, men det er faktisk helt normal å komme i en slik krise som du er i nå, når man nærmer seg rundt de 30. Hvis du kan bruke denne fasen til å sette deg noen mål (og gjerne noen alternative back-up mål også, dersom de første ikke oppnås), og samtidig lære å akseptere den du er - så vil du om noen år ha det litt bedre enn du har det nå.