Er d ikke d ene så er d d andre! :( Vondt! )

[Gjest Jente31]

Jeg bare må lufte meg litt. Har det så vondt nå..Og er så forbanna.. Ikke (bare) pga samlivsbruddet. Men nå er det pappa som har laget helvete.. Igjen... Og de grusomme minnene i barndommen dukker opp. Selv om det nå ikke er så ille som det har vært, er det ille nok.

Vel! i helgen har vi hatt veldig hyggelig besøk langveisfra. De hadde tatt seg fri, og skulle være til onsdag. De var hjemme hos mine foreldre (er på deres alder). Jeg har hatt mye med de å gjort og er veldig glad i de.

Men! De måtte reise hjem i dag.. men fordi de har langt å kjøre så har de lagt seg innpå hotell. fordi Pappa laget et helvete og gikk på mannen hennes. Huff. Stakkars mann.. Han hadde jo ikke gjort noe som helst galt.... De visste bare ikke at pappa er sånn.. At han må behandles med silkehansker ..

Jeg angrer meg for at jeg ikke forberedte de mer på det. Jeg fortalte de at han har nerveproblemer. Men skulle tydeligvis sagt mer.

I tillegg hadde pappa laget et helvete for mamma i natt. Hun har vært helt fra seg i hele dag.. Han har vært regelrett jævlig mot henne. plutselig har ikke jeg noe å klage over, hva min eks gjelder. Stakkars mamma.

Er så forbanna på faren min nå. Jeg har aldri tort å si han imot. Men det var like før nå....

Jeg skal besøke de på hotellet nå. Forsøke å trøste dem. De ville jeg skulle komme en tur. Han er helt fra seg, mannen. Takk for at det går an å lufte seg her. MÅtte bare ha ut gørra.

[Gjest Wita]

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er nesten ikke til å fatte det du skriver. En voksen mann som fysisk går på gjestene sine. Nei, huff noe sånt har jeg aldri hørt om før. Så forferdelig flaut det må være for deg og moren din. Akkurat som om du ikke har nok i fra før av.

Jeg skjønner at mannen din i forhold til din far fremstår som en engel. Du har nok forferdelige dårlige minner i fra oppveksen og det er nok derfor du har ventet alt for lenge med å gå i fra mannen din også. Du sammenligner og alt blir bedre i forhold til barndommen. Du har enda ikke opplevd hvordan et normalt forhold skal være.

Ta vare på deg selv og barna. Du kan ikke gjøre noe for din far. Hvis ikke din mor ønsker, kan du ikke gjøre noen for henne heller. Du kan bare gjøre noe for deg selv og barna, som jeg har sagt hele tiden.

Skåne dem både fra faren og bestefaren. Hva med å skaffe barna en mannlig støttekontakt forresten?

Kanskje begynner barna å bli litt for store nå, men jeg ville ha hørt med barnevernet. Synes du skal ta kontakt med dem. Fortell dem alt sammen. De kan sikkert hjelpe til med både det ene og det andre. Ihvertfall kan de sikkert hjelpe til med å koble inn riktige innstanser.

[Lotte :o)]

Huff, dette var ille. *trøsteklem* Du har jaggu mye å stri med for tiden... Føler med deg.

[Mista nikket]

Du skal ikke ta på deg ansvar for hva din far gjør. Og en annen ting, ikke fall i fella for å ta på deg andres problemer og skyv dine vekk. Du bare utsetter din egen helbredelsesprosess. Mye lettere å ta andres problemer for det gjør ikke så vondt som dine egne. Harde ord, men ikke vondt ment.

[Gjest Rrose]

Pass på deg selv og barna nå jente31! Pappan din er en meget syk mann høres det ut for. Jeg ville holdt meg unna. Varm klem

[Gjest kvinne 46]

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er nesten ikke til å fatte det du skriver. En voksen mann som fysisk går på gjestene sine. Nei, huff noe sånt har jeg aldri hørt om før. Så forferdelig flaut det må være for deg og moren din. Akkurat som om du ikke har nok i fra før av.

Jeg skjønner at mannen din i forhold til din far fremstår som en engel. Du har nok forferdelige dårlige minner i fra oppveksen og det er nok derfor du har ventet alt for lenge med å gå i fra mannen din også. Du sammenligner og alt blir bedre i forhold til barndommen. Du har enda ikke opplevd hvordan et normalt forhold skal være.

Ta vare på deg selv og barna. Du kan ikke gjøre noe for din far. Hvis ikke din mor ønsker, kan du ikke gjøre noen for henne heller. Du kan bare gjøre noe for deg selv og barna, som jeg har sagt hele tiden.

Skåne dem både fra faren og bestefaren. Hva med å skaffe barna en mannlig støttekontakt forresten?

Kanskje begynner barna å bli litt for store nå, men jeg ville ha hørt med barnevernet. Synes du skal ta kontakt med dem. Fortell dem alt sammen. De kan sikkert hjelpe til med både det ene og det andre. Ihvertfall kan de sikkert hjelpe til med å koble inn riktige innstanser.

Huff....

Snakka med ei dame i helga, som fortalde at dei hadde måtte ta initiativ til å få mora ut av eit destruktivt ekteskap med faren. Etter det har mor vore frisk.

Du må berre sei det som det er til dine venner. Egentleg kan det vere bra at andre også får sjå korleis din far er. Du får bekreftelse på det du sjølv har opplevd.

Lykke til!

[Gjest Jente31]

Tusen takk for god støtte alle sammen. det gjorde faktisk godt bare å få ut gørra. Jeg var skikkelig forbanna på faren min igår. Før har jeg alltid blitt redd han. Men i går kjente jeg det kokte inni meg. Det var like før jeg sa til han at han må begynne å oppføre seg voksent. kansje er dette et tegn på at jeg også er blitt mye sterkere.

Vi var i sverige og pappa skulle bli med han også, men han hadde sittet opp hele natten og plaget mamma med "gamletida", snakket stygt om alle andre osv osv. Sa også at han slettes ikke skulle bli med. Da vi kom tilbake sa han til han mannen : takk for at jeg fikk bli med da...!!

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvor sykt alt dette er. Jeg blir helt kvalm. Kjente all grusomheten fra oppvekdste på kroppen igjen i går, og eksen min ble plutselig en trygg mann i forhold.

Idag er pappa smøre blid. For nå har han fått jaget bort dette paret, også. Jeg ble helt kvalm av måten han smilte til meg på.

Han tåler ikke at mamma koser seg og har det hyggelig. han er ekstremt sjalu, og takler ikke å ikke ha kontroll på henne. Mannen sa til pappa, at hvis han hadde sagt eller gjort noe galt mot han, så bad han innstendig om unnskyldning for dette. men han ville ikke høre.

Huff, nei. Jeg er helt kvalm jeg. Det gjorde godt å dra på hotelllet å snakke med dem i går kveld. Broren min ble med han også. Det gode oppi all denne elendigheten med pappa, er at vi søsknene (vi er 4) alltid har støttet hverandre og samlet oss under slike "kriser".

Det gjorde godt også bare å skrive her. Jeg var innom så vidt i går kveld, å så alle svarene som jeg setter pris på. tusen takk, alle sammen, det er rart, hvor god støtte man kan ha i folk man ikke kjenner