Min mor...såklart!!

[Solsikkefrø]

Jeg er nå drittlei av min mor... hun går meg fullstendig på nervene slik som hun har gjort siden jeg og mine søsken var små.

Hun røyker HELE tiden, slik at i møblene hennes er det innbarka røykelukt. Såklart, det er hennes hjem, men vi orker ike dra bort dit mer enn en gang i uka, og da pleier vi å ta på oss skitne klær fra skittentøy-kurven alle sammen, for vi stinker slik når vi kommer hjem

Vi skal flytte laaaangt bort til høsten, rett og slett for å komme oss litt bort fra henne (det er en av de viktigste grunnene faktisk). Men hun snakker HELE tiden om å komme på besøk, kanskje dra på en del kurs der og evt flytte dit, for som hun sier "Jeg har ikke noe her i byen å gjøre når dere drar... hva skal vel jeg leve for? Du har en far som er en drittsekk og har giftet seg på ny, jeg gidder ikke bo i samme by som dem...!"

Det er veldig slitsommt å høre på henne mase hele tida... Noen av dere har lest trådene om min mor tidligere og har kanskje skjønnt at hun mest sannsynlig har psykiske problemer... jeg har kommet meg opp fra dritten hun dro meg ned i en gang som liten. Jeg flyttet ut for 3 år siden og har det helt fantastisk flott! Jeg vil bare bort fra henne.. hun kommer til å ødelegge livet mitt om jeg blir her i nærheten av henne... Vi stoler heller ikke på henne når det gjelder å passe ungen som nå er litt over 1 år.. Hun røyker jo hele tida, gir ham sukker når vi ikke ser det og andre ting....

Hun er bare slitsom!!!! Takk for at du leste dette, jeg trengte å lufte tankene mine. Kom gjerne med råd! Jeg trenger dem sårt

[pekkaline]

At hun røyker hele tiden og gir ungen sukker, det er jo noe du kan snakke med henne om vel? (kjøp champix-røykesluttpiller til henne )

Når hun sier hun vil flytte med, så må du prøve å hindre det. Kanskje hun blir boende om dere ikke flytter så altfor langt bort? Jeg husker ikke helt hvordan det forholdet deres er/var, men er det vanskelig for deg å si at du lever ditt eget liv, og vil klare deg uten henne? Var det du som stadig fikk henne på døren pga hun ikke trodde du kunne klare ditt eget barn?

[Gjest sjøstjerna]

Ja, hun høres slitsom ut.

Tenk deg 25 år frem i tid. Hvor ditt barn unngår deg. Fordi barnet opplever deg som slitsom...

Vondt å tenke på?

Ja, så det er kanskej ikke så rart at hun kan virke desperat? Hun kan vel ikke bare flytte etter dere ? har hun ikke jobb å passe?

Oppfordre henne til å melde seg på et kurs e.l for å skaffe seg et nettverk. Slik at hun også har andre enn deg og dine.

Fortsett å ta kontakt som du gjør. Røykeplaster så jeg pekkaline foreslo. Kan det være noe?

Eller kan dere møtes i en park eller liknende?

Det med sukker ... vel- om hun møter barnet en gang i uken, og gir sukker. Skjønner du kan bli irritert etc- men ærlig talt. Akkurat _det_ skader ikke barnet. Men barnet får gode følelser for sin bestemor og forbinder henne med noe snilt... Alternativt kan du jo si til din mor at barnet ditt ELSKER epler (eller banan- eller noe annet sunt) og foreslå at din mor gir barnet det?

[Sofline]

Ja, hun høres slitsom ut.

Tenk deg 25 år frem i tid. Hvor ditt barn unngår deg. Fordi barnet opplever deg som slitsom...

Vondt å tenke på?

Ja, så det er kanskej ikke så rart at hun kan virke desperat? Hun kan vel ikke bare flytte etter dere ? har hun ikke jobb å passe?

Oppfordre henne til å melde seg på et kurs e.l for å skaffe seg et nettverk. Slik at hun også har andre enn deg og dine.

Fortsett å ta kontakt som du gjør. Røykeplaster så jeg pekkaline foreslo. Kan det være noe?

Eller kan dere møtes i en park eller liknende?

Det med sukker ... vel- om hun møter barnet en gang i uken, og gir sukker. Skjønner du kan bli irritert etc- men ærlig talt. Akkurat _det_ skader ikke barnet. Men barnet får gode følelser for sin bestemor og forbinder henne med noe snilt... Alternativt kan du jo si til din mor at barnet ditt ELSKER epler (eller banan- eller noe annet sunt) og foreslå at din mor gir barnet det?

Enig med deg her.

[Piraye]

Ja, hun høres slitsom ut.

Tenk deg 25 år frem i tid. Hvor ditt barn unngår deg. Fordi barnet opplever deg som slitsom...

Vondt å tenke på?

Ja, så det er kanskej ikke så rart at hun kan virke desperat? Hun kan vel ikke bare flytte etter dere ? har hun ikke jobb å passe?

Oppfordre henne til å melde seg på et kurs e.l for å skaffe seg et nettverk. Slik at hun også har andre enn deg og dine.

Fortsett å ta kontakt som du gjør. Røykeplaster så jeg pekkaline foreslo. Kan det være noe?

Eller kan dere møtes i en park eller liknende?

Det med sukker ... vel- om hun møter barnet en gang i uken, og gir sukker. Skjønner du kan bli irritert etc- men ærlig talt. Akkurat _det_ skader ikke barnet. Men barnet får gode følelser for sin bestemor og forbinder henne med noe snilt... Alternativt kan du jo si til din mor at barnet ditt ELSKER epler (eller banan- eller noe annet sunt) og foreslå at din mor gir barnet det?

Signerer på den.

[Gjest lyspæra65]

Ja, hun høres slitsom ut.

Tenk deg 25 år frem i tid. Hvor ditt barn unngår deg. Fordi barnet opplever deg som slitsom...

Vondt å tenke på?

Ja, så det er kanskej ikke så rart at hun kan virke desperat? Hun kan vel ikke bare flytte etter dere ? har hun ikke jobb å passe?

Oppfordre henne til å melde seg på et kurs e.l for å skaffe seg et nettverk. Slik at hun også har andre enn deg og dine.

Fortsett å ta kontakt som du gjør. Røykeplaster så jeg pekkaline foreslo. Kan det være noe?

Eller kan dere møtes i en park eller liknende?

Det med sukker ... vel- om hun møter barnet en gang i uken, og gir sukker. Skjønner du kan bli irritert etc- men ærlig talt. Akkurat _det_ skader ikke barnet. Men barnet får gode følelser for sin bestemor og forbinder henne med noe snilt... Alternativt kan du jo si til din mor at barnet ditt ELSKER epler (eller banan- eller noe annet sunt) og foreslå at din mor gir barnet det?

må si jeg blir litt oppgitt når jeg ser slike svar "tenk på deg selv fram i tid når barna dine unngår deg.." Nå har jeg ikke lest så mye av hva som er skjedd her, men jeg har ikke kontakt med et nært familiemedlem selv pga hva hun gjorde i oppveksten min. Så det kommer ikke på tale at hun skal få noe slags "mormor" rolle i framtida, hun får heller ikke møte typen.

Så derfor er det sagt at mine barn kommer til å hate meg og ikke ville møte meg om 30 år da? Fordi jeg kommer til å gi dem en skikkelig oppvekst, med akkurat så mye ansvar og så mye frihet jeg ville satt stort pris på å få vokst opp med selv?

Og når de er voksne så vil jeg ikke trenge meg på dem, og ihvertfall ikke legge meg opp i oppdragelsen med som hun nevner å gi dem sukker uten å spørre om lov først, jeg kan jo bare hviske til mor/far om de kan få lov å få litt, om de er ofte på besøk bare gi dem sånn innimellom. For mora i denne saken kunne jo faktisk spurt på forhånd, uansett hvor "opplagt" det er at litt sukker de få gangene de er der ikke skader.

Så dere som alltid skal "forsvare" slike folk "jamen de er jo mora di, hva med deg selv om 25 år ville du likt at barna stakk av?" Noen av oss HAR faktisk en grunn for å ville stikke av, og det sier jo Solsikkefrø her også. Og da trenger man ikke å høre slike tåpelig svar, det burde du vel se selv? Pga barna hennes vil neppe stikke av på den måten, for hun har jo "lært" den vanskelig måten hvordan man IKKE oppdrar et barn, og da forhåpentligvis unngår dette.

[Lurer på det meste og de fleste...]

Ja, det er skikkelig modent å bare stikke av og brenne alle broer om ikke alt er som du skulle ønske...

Normale mennesker, derimot, forsøker heller å påvirke omgivelsene sine. De sitter ikke bare stille lenge lenge, for så å plutselig stikke av. Nei, om de har problemer med noe, så har de faktisk MOT til å fortelle det til den det gjelder.

Hva i huleste er det du tror du kommuniserer til barna dine, når de faktsik er med på hele farsen? Dere snakker om at dere ikke liker henne, likevel så er dere der så ofte som en gang i uka, og så gjør dere sikkert ikke annet enn å sitte der å bli mer og mer irritert, men uten å slippe det og fortelle hvordan dere har det. Så nå snakker dere om å RØMME.

Jeg kan GARANTERE deg at du vil oppleve at ungene dine i en periode også vil oppleve deg som irriterende og plagsom. Noe annet ville være veldig unormalt, alle familier fungerer slik. Men så har jo ikke de noen "grunn" da, til å trekke seg unna... jeg må bare le... nå har du jo klart å få de til å føle at det er naturlig å stenge alt inne i seg, for så å stikke av eller "eksplodere" når begeret er fullt.

Hatet ditt mot henne er også utrolig barnslig. Du gjentar hva hun sier som om det skulle være noe opplagt i at enhver ville blitt lei av å høre det der. Men nei - det er bare helt normale ting det hun sier. Det at bestemødre legger seg opp i oppdragelsen... du tror kanskje det er helt spesielt og helt unaturlig... think again.

Jeg er enig i at det er en jævla uting å røyke sammen med ikke-røykere, og spesielt blant barn. Men hva med å konfrontere henne med at "om du ikke slutter å røyke foran ungene mine, så kommer vi ikke til å besøke deg mer"? Røyklukta vil fortsatt sitte igjen i rommet, jeg er enig i det. Men da er det vel bare å møtes et annet sted? Som hjemme hos deg, for eksempel? Da kan hun jo treffe svigersønnen hennes, som hun aldri har møtt før.

Du er bare ute etter å straffe henne, skjerp deg!

[Lurer på det meste og de fleste...]

må si jeg blir litt oppgitt når jeg ser slike svar "tenk på deg selv fram i tid når barna dine unngår deg.." Nå har jeg ikke lest så mye av hva som er skjedd her, men jeg har ikke kontakt med et nært familiemedlem selv pga hva hun gjorde i oppveksten min. Så det kommer ikke på tale at hun skal få noe slags "mormor" rolle i framtida, hun får heller ikke møte typen.

Så derfor er det sagt at mine barn kommer til å hate meg og ikke ville møte meg om 30 år da? Fordi jeg kommer til å gi dem en skikkelig oppvekst, med akkurat så mye ansvar og så mye frihet jeg ville satt stort pris på å få vokst opp med selv?

Og når de er voksne så vil jeg ikke trenge meg på dem, og ihvertfall ikke legge meg opp i oppdragelsen med som hun nevner å gi dem sukker uten å spørre om lov først, jeg kan jo bare hviske til mor/far om de kan få lov å få litt, om de er ofte på besøk bare gi dem sånn innimellom. For mora i denne saken kunne jo faktisk spurt på forhånd, uansett hvor "opplagt" det er at litt sukker de få gangene de er der ikke skader.

Så dere som alltid skal "forsvare" slike folk "jamen de er jo mora di, hva med deg selv om 25 år ville du likt at barna stakk av?" Noen av oss HAR faktisk en grunn for å ville stikke av, og det sier jo Solsikkefrø her også. Og da trenger man ikke å høre slike tåpelig svar, det burde du vel se selv? Pga barna hennes vil neppe stikke av på den måten, for hun har jo "lært" den vanskelig måten hvordan man IKKE oppdrar et barn, og da forhåpentligvis unngår dette.

Skikkelig tåpelig argument du hadde på slutten der. Man lærer aldri av feil foreldrene har gjort mot deg. Man observerer kun hva de gjør, og dermed vil det føles naturlig (pga at de er rollemodeller for et barn), og dermed vil du gjøre det samme mot dine unger.

Finnes såklart unntak, men å hevde det motsatte, det er bare for teit...

[Gjest lyspæra65]

Skikkelig tåpelig argument du hadde på slutten der. Man lærer aldri av feil foreldrene har gjort mot deg. Man observerer kun hva de gjør, og dermed vil det føles naturlig (pga at de er rollemodeller for et barn), og dermed vil du gjøre det samme mot dine unger.

Finnes såklart unntak, men å hevde det motsatte, det er bare for teit...

ånei så jeg kommer til å oppføre meg som en psykopat og kjefte og smelle og nekte barnet masse frihet? Du har null peiling på hva det vil si å vokse opp i ødelagte hjem, så vær så snill å enten argumenter for hvorfor du mener dette, eller hold kjeft. Er så utrolig lei av folk som "vet alt om dette her" uten å ha den fjerneste anelse.

Jeg har ingen planer om å oppføre meg likt som henne, pga det ødela meg såpass. Hvorfor skulle jeg ville det?

Men det er greit det jeg kan gå og sterilisiere meg jeg, bør jo ikke få barn jeg da om jeg garantert blir psykopat selv også... greit for meg eksperten har talt...

Blir bare sur og lei meg når folk skriver som deg, jeg skriver ihvertfall av egen erfaring.

[Sofline]

Signerer på den.

Jeg også.

[Sofline]

Jeg også.

Ups, her har jeg svart før ser jeg. :-)

[Lurer på det meste og de fleste...]

ånei så jeg kommer til å oppføre meg som en psykopat og kjefte og smelle og nekte barnet masse frihet? Du har null peiling på hva det vil si å vokse opp i ødelagte hjem, så vær så snill å enten argumenter for hvorfor du mener dette, eller hold kjeft. Er så utrolig lei av folk som "vet alt om dette her" uten å ha den fjerneste anelse.

Jeg har ingen planer om å oppføre meg likt som henne, pga det ødela meg såpass. Hvorfor skulle jeg ville det?

Men det er greit det jeg kan gå og sterilisiere meg jeg, bør jo ikke få barn jeg da om jeg garantert blir psykopat selv også... greit for meg eksperten har talt...

Blir bare sur og lei meg når folk skriver som deg, jeg skriver ihvertfall av egen erfaring.

Øhh - hvorfor tror du dette har noe med DEG å gjøre? Jeg snakker om det mest vanlige.

Hvorfor skulle din erfaring spille inn her? Du har bare erfaring i ett tilfelle - ditt eget. Jeg baserer mine uttaleser på det mange i psykologien regner som fakta - som igjen er basert på empiri (moderne psykologi right) - med andre ord mye mer erfaring enn hva du har klart å skaffe.

[morsan]

Ups, her har jeg svart før ser jeg. :-)

Bra du svarte det samme begge gangene da! :-)

[Gjest sjøstjerna]

må si jeg blir litt oppgitt når jeg ser slike svar "tenk på deg selv fram i tid når barna dine unngår deg.." Nå har jeg ikke lest så mye av hva som er skjedd her, men jeg har ikke kontakt med et nært familiemedlem selv pga hva hun gjorde i oppveksten min. Så det kommer ikke på tale at hun skal få noe slags "mormor" rolle i framtida, hun får heller ikke møte typen.

Så derfor er det sagt at mine barn kommer til å hate meg og ikke ville møte meg om 30 år da? Fordi jeg kommer til å gi dem en skikkelig oppvekst, med akkurat så mye ansvar og så mye frihet jeg ville satt stort pris på å få vokst opp med selv?

Og når de er voksne så vil jeg ikke trenge meg på dem, og ihvertfall ikke legge meg opp i oppdragelsen med som hun nevner å gi dem sukker uten å spørre om lov først, jeg kan jo bare hviske til mor/far om de kan få lov å få litt, om de er ofte på besøk bare gi dem sånn innimellom. For mora i denne saken kunne jo faktisk spurt på forhånd, uansett hvor "opplagt" det er at litt sukker de få gangene de er der ikke skader.

Så dere som alltid skal "forsvare" slike folk "jamen de er jo mora di, hva med deg selv om 25 år ville du likt at barna stakk av?" Noen av oss HAR faktisk en grunn for å ville stikke av, og det sier jo Solsikkefrø her også. Og da trenger man ikke å høre slike tåpelig svar, det burde du vel se selv? Pga barna hennes vil neppe stikke av på den måten, for hun har jo "lært" den vanskelig måten hvordan man IKKE oppdrar et barn, og da forhåpentligvis unngår dette.

Først- å unngå gjøre som foreldre- fordi man har lært. Vel- det eneste man har lært er hva man ikke vil gjøre. Man lærer ikke hva man skal gjøre i stedet for. Så når stormen på hjemmebane (krangel) er som verst- hva sitter i ryggmargen? Jo- det man er oppdratt med hjemmefra... Så det er faktisk vanskelig å endre på akkurat slike ting.

Jeg forsvarer ikke vanskelige mødre- eller fedre for den saks skyld. Jeg forsøkte å formidle hvorfor denne moren kan virke desperat...

[Sofline]

Bra du svarte det samme begge gangene da! :-)

Noe annet kunne blitt pinlig.. :-)

[Solsikkefrø]

Ja, det er skikkelig modent å bare stikke av og brenne alle broer om ikke alt er som du skulle ønske...

Normale mennesker, derimot, forsøker heller å påvirke omgivelsene sine. De sitter ikke bare stille lenge lenge, for så å plutselig stikke av. Nei, om de har problemer med noe, så har de faktisk MOT til å fortelle det til den det gjelder.

Hva i huleste er det du tror du kommuniserer til barna dine, når de faktsik er med på hele farsen? Dere snakker om at dere ikke liker henne, likevel så er dere der så ofte som en gang i uka, og så gjør dere sikkert ikke annet enn å sitte der å bli mer og mer irritert, men uten å slippe det og fortelle hvordan dere har det. Så nå snakker dere om å RØMME.

Jeg kan GARANTERE deg at du vil oppleve at ungene dine i en periode også vil oppleve deg som irriterende og plagsom. Noe annet ville være veldig unormalt, alle familier fungerer slik. Men så har jo ikke de noen "grunn" da, til å trekke seg unna... jeg må bare le... nå har du jo klart å få de til å føle at det er naturlig å stenge alt inne i seg, for så å stikke av eller "eksplodere" når begeret er fullt.

Hatet ditt mot henne er også utrolig barnslig. Du gjentar hva hun sier som om det skulle være noe opplagt i at enhver ville blitt lei av å høre det der. Men nei - det er bare helt normale ting det hun sier. Det at bestemødre legger seg opp i oppdragelsen... du tror kanskje det er helt spesielt og helt unaturlig... think again.

Jeg er enig i at det er en jævla uting å røyke sammen med ikke-røykere, og spesielt blant barn. Men hva med å konfrontere henne med at "om du ikke slutter å røyke foran ungene mine, så kommer vi ikke til å besøke deg mer"? Røyklukta vil fortsatt sitte igjen i rommet, jeg er enig i det. Men da er det vel bare å møtes et annet sted? Som hjemme hos deg, for eksempel? Da kan hun jo treffe svigersønnen hennes, som hun aldri har møtt før.

Du er bare ute etter å straffe henne, skjerp deg!

Du har kanskje ikke lest mine tidligere tråder om min mor og hvordan hun har behandlet meg, mine søsken, min far, mine venner, sine egne venner.

Den som alltid har stillt opp for henne er faktisk meg.

Noen vesentlige hendelser:

Hver 17 mai var det det samme.... Min mor stod opp en halvtime før barnetoget skulle gå. Far hadde stått opp med oss barna og gitt oss mat og ordnet klærne våre. Likevel skjellte hun far og oss huden full fordi hun ikke fikk tid til å ta morgenrøyken sin. Hun kunne skrike ting som "jeg håper jeg ikke lever til neste 17 mai. Dere er noen jævla drittunger hele gjengen." I flere år har både jeg og søsknene våre gått rundt og vært passiv røykere fordi moren vår røyka 40-50 om dagen. Vi spurte henne pent om hun kunne slutte. Laga søte små kort til henne der det stod at vi ble syke av røyken hennes. Jeg hadde ofte hodeverk, og min søster fikk astma... Når hun fikk kortene, eller en fin muntlig beskjed, bare skjelte hun oss ut og bannet. En og annen gang klapset hun oss i ansiktet også, men det var igrunn sjelden.

Min far har alltid vært en rolig mann. Han jobber som lærer noe som innebærer at han må jobbe litt på ettermiddagene hjemme. Min mor har ALDRI brydd seg om å vaske i huset eller gjøre rent. Det er såvidt hun dusjer 1-2 ganger i uka. Vi har prøvd å ta det opp med henne på en fin måte at hun kanskje bør være med å hjelpe litt (da vi bodde hjemme). Hun ble bare sur, kjørte ut med bilen og kom ikke tilbake på et par timer. Hun var alltid den som hadde rett, vi var de som var slemme med henne, og vi måtte leve etter hennes regler. Min far begynte å bli sliten merket jeg, så da mine søsken flyttet ut, og jeg begynte på ungdomsskolen, sluttet jeg å gjøre lekser og lese på prøver for å få huset istand. Min mor rotet noe helt vanvittig, og hun hadde aldri klær i skapet, alt lå sammenkrøllet på golvet i en haug. Regninger kunne hun ofte glemme å betale. Så det hendte jeg skulket skolen for å dra hjem og rydde hele huset. Jeg la sammen alle klærne til mamma og la dem inn i skapet i system. Regningene samlet jeg sammen i en bunke og la frem på skjenken. Så tørka jeg støv i hele huset og vaska alt grundig. Min far var storfornøyd, for han trodde jeg gjorde dette utenom skole og lekser. Min mor pleide å skjelle meg ut og kalle meg en jævla drittunge, deretter gikk hun inn i skapet sitt mens jeg måtte stå å se på at hun tømte det for klær og la det i haugen sin....

Til slutt orket ikke min far mer. Det skjønnte jeg godt. Hun kjeftet jo på oss uten grunn uansett hvor vi var. Inne på kjøpesentre var det umulig å gå sammen med henne, hun bare laget store nummer ut av ting.

Så min far vile skille seg... da kom min mor til meg for å få sypati... hun som bare hadde holdt på med å ødelegge livet mitt... Jeg hadde selv flyttet ut og var i en vanskelig arbeidssituasjon med en meget slem sjef (som for øvrig fikk sparken etterhvert). Min mor brukte meg som psykolog. Ringte meg i tide og utide, både dag og natt. Hun spurte og gravte om jeg visste noe angående skilsmissen, noe jeg egentlig ikke ville legge meg så mye opp i. Jeg måtte sitte å høre på hvilken drittsekk min far var som bare gikk fra henne. Han traff også en ny som han giftet seg med, og han lever lykkelig i dette ekteskapet. Jeg har aldri sett ham slik før. Han blomstrer. Min mor vil jo vite ALT, så hun baktaler ham hver gang hun er på besøk, tilogmed når jeg har venner hos meg. Hun kaller kona han ei jævla hore, og sier HELE tiden at hun aldri vil komme i bursdager, bryllup og diverse, så lenge de to er der, for hun sier at hun misliker ham sånn.... Det er beynt å bli noen år siden de skillte seg, og fremdeles må hun mase om dette når hun er på besøk. Hvis hun ringer meg mens min far er over hos meg, blir hun nærmest sur, så jeg pleier å lyve til henne og si at jeg er alene, selv om jeg ikke er det....

Da sønnen min var nyfødt, brukte han gjerne 1 time på et måltid, så jeg pleide å sette på en dvd som jeg kunne kikke på imens jeg ammet ham. Og en gang kom min mor uanmeldt og kjeftet på meg fordi det var uanstendig å ligge i senga på denne måten. Hun sa at barnevernet ikke hadde vært glad om de så det. Og hun pleier å trye med barnevernet hvis hun ikke får gjennom sine meninger til meg... Jeg har sagt det til henne på en fin måte at jeg ikke ønsker at hun sier sånn. Da blir hun bare fornærmet, kaller meg sta, og så går hun. Og så snakker hun ikke med meg på 3-4 dager...

Dette er bare en mini-brøkdel av slik hun har oppført seg. Som du kanskje har forstått, nytter det ikke prate med henne, hun nekter å høre.... Så vær grei å ikke si at jeg må skjerpe meg... Dette har slitt på både meg, søsknene mine, min far og mine venner som hele tiden har reagert på hennes oppførsel og kommentert det til meg. Da har jeg pleid å beskytte henne og si at hun bare har en dårlig dag... selv om det ikke er sant.. hun har bare alltid vært en dårlig mor dessverre...

Hun kunne kjefte på min far fordi han hadde tømt askebegeret for henne og vaska det rent. Da pleide jeg å ta på meg skylda slik at han skulle slippe unna.... alt som betydde noe for meg, var bare å gjøre min far lykkelig og glad... for det var han som tok vare på oss... jeg kaller det gjensidig respekt...

skjønner...?

[Piraye]

må si jeg blir litt oppgitt når jeg ser slike svar "tenk på deg selv fram i tid når barna dine unngår deg.." Nå har jeg ikke lest så mye av hva som er skjedd her, men jeg har ikke kontakt med et nært familiemedlem selv pga hva hun gjorde i oppveksten min. Så det kommer ikke på tale at hun skal få noe slags "mormor" rolle i framtida, hun får heller ikke møte typen.

Så derfor er det sagt at mine barn kommer til å hate meg og ikke ville møte meg om 30 år da? Fordi jeg kommer til å gi dem en skikkelig oppvekst, med akkurat så mye ansvar og så mye frihet jeg ville satt stort pris på å få vokst opp med selv?

Og når de er voksne så vil jeg ikke trenge meg på dem, og ihvertfall ikke legge meg opp i oppdragelsen med som hun nevner å gi dem sukker uten å spørre om lov først, jeg kan jo bare hviske til mor/far om de kan få lov å få litt, om de er ofte på besøk bare gi dem sånn innimellom. For mora i denne saken kunne jo faktisk spurt på forhånd, uansett hvor "opplagt" det er at litt sukker de få gangene de er der ikke skader.

Så dere som alltid skal "forsvare" slike folk "jamen de er jo mora di, hva med deg selv om 25 år ville du likt at barna stakk av?" Noen av oss HAR faktisk en grunn for å ville stikke av, og det sier jo Solsikkefrø her også. Og da trenger man ikke å høre slike tåpelig svar, det burde du vel se selv? Pga barna hennes vil neppe stikke av på den måten, for hun har jo "lært" den vanskelig måten hvordan man IKKE oppdrar et barn, og da forhåpentligvis unngår dette.

At foreldrene ikke vil ha forhold til sine foreldre er greit, men synes det blir litt feil å hindre ungene i å ha forhold til sine besteforeldre. Dette er en annen person, og besteforeldre og barnebarn bruker ofte å ha et "spesielt" forhold. Få besteforeldre behandler barnebarna sine som de gjorde med sine egne unger, nettopp fordi de ikke er barnebarnas foreldre. Synes ungene skal ha mulighet til å bli kjent med besteforeldre så kan de velge selv etterhvert. Blir litt ego av en forelder å hindre ungen kontakt fordi forelderen ikke klarer av dems foreldre.

[Solsikkefrø]

Skikkelig tåpelig argument du hadde på slutten der. Man lærer aldri av feil foreldrene har gjort mot deg. Man observerer kun hva de gjør, og dermed vil det føles naturlig (pga at de er rollemodeller for et barn), og dermed vil du gjøre det samme mot dine unger.

Finnes såklart unntak, men å hevde det motsatte, det er bare for teit...

Jo, man lærer av foreldrenes feil! Det har hvertfall jeg gjort. Her hjemme hos oss er det harmonisk og fint. Ingen kjefting, banning eller røyking. Dessuten spiller jeg mye musikk for barnet mitt, og tar det ofte med på tur. Jeg gjør ting for barnet mitt som min mor aldri gjorde. Så de uttalelsene dine kan du bare spare meg for!

[Gjest sjøstjerna]

Jo, man lærer av foreldrenes feil! Det har hvertfall jeg gjort. Her hjemme hos oss er det harmonisk og fint. Ingen kjefting, banning eller røyking. Dessuten spiller jeg mye musikk for barnet mitt, og tar det ofte med på tur. Jeg gjør ting for barnet mitt som min mor aldri gjorde. Så de uttalelsene dine kan du bare spare meg for!

Så fint.

Men barnet ditt er ca et år?

Kanskje vil du kjenne på irritasjon etc når barnet forsøker banne, slamre med døra, nekte høre på deg før det styrter på rommet og setter stereo-anlegget på full styrke.

;-)

Det er da man må kjenne på hva man "har i sekken" av erfaringer. Det er da man kanksje tyr til rygg-margsrefleksen- som er basert på ens egen oppdragelse...