Gjest lygne Skrevet 29. april 2007 Skrevet 29. april 2007 Eg kjenner, når eg går over brua. At eigentleg så går eg berre her i håp om å treffe han tilfeldig. Sjølv om eg veit eg ikkje vil gjere det, så får det meg til å kjenne meg nærare han. Om han visste korleis eg jakta i det stille, ville han ha trudd at eg var gal. Men eg prøvar berre å kontrollere tilfeldighetane. Kontrollere skjebna. Så kanskje ein dag styrer den meg slik eg vil Og du går plutseleg ved sida mi. Og du spør meg. Eg tør ikkje. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.