Gaver og arveting

[Gjest prust]

Jeg har en fantastisk svigermor på mange måter - men på noen områder er hun litt vanskelig....

Vi har fått en del ting fra henne og fra andre i min manns slekt - møbler, gamle veggtepper, rosemalte ting, hjemmeheklete duker og sengetepper osv. Mye av dette har vi hatt fremme i mange år, men nå har vi pusset opp og har gått fra typisk furumøbelstil til mer moderne stil med lyse vegger, enklere møbler og mindre farger på tepper, vegger, møbler osv.

Vi har hatt et flott åkle (vevd teppe) på veggen i trappeoppgangen i ti år, men nå har vi tatt det ned. Dette var veldig sårt for svigermor å se....

Vi fikk et framskap for noen år siden av en gammel tante, i syrebehandlet furu, som vi hadde fremme i kanskje fem år. Nå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre med det, men vi kommer trolig til å male underdelen (med skuffer), og sette overdelen på garasjeloftet. Dette synes hun også er veldig leit, og vi begynte faktisk å krangle (!) om det her en dag.

Jeg synes det er vanskelig å takke nei når vi blir spurt om å få noe, og jeg vet at hun blir veldig glad når hun kan hjelpe oss med ulike ting. I studeitida, og frem til nå, har vi egentlig vært glade for alle slags møbler, men nå vil vi gjerne ha en litt annen stil.... Vi har et hjørneskap i stua i furu som vi har fått av henne, og det blir nok bråk igjen når vi skal flytte på det....

Hva gjør dere andre med ting og møbler dere har fått av andre, som dere er litt lei av, men som fremdeles er brukbare? Hva sier slektninger når de ser at gaver ikke blir brukt, eller blir satt bort etter en tid? Jeg synes dette er vanskelig.....

[Lillemus]

Heldigvis har jeg ikke fått slike store gaver! ) Men hadde det vært noe som virkelig ikke passet inn og som jeg ikke lenger overhode ville ha på stua så hadde jeg ikke nølt med å sette det bort.

Dette framskapet du snakker om - er det gammelt? Hvis det er veldig gammel må dere ikke finne på å male det!

[Gjest prust]

Heldigvis har jeg ikke fått slike store gaver! ) Men hadde det vært noe som virkelig ikke passet inn og som jeg ikke lenger overhode ville ha på stua så hadde jeg ikke nølt med å sette det bort.

Dette framskapet du snakker om - er det gammelt? Hvis det er veldig gammel må dere ikke finne på å male det!

Nei, det er ikke gammelt i det hele tatt. Hun tanta kjøpte det et par år før hun døde i 2001. Sånt helt vanlig framskap i syra furu fra 90-tallet, med mange skuffer nede og hyller og skap oppe - veldig "hyttete".

Vi har funnet ut at vi har møbler til å møblere en hel hytte - men mangler selve hytta :-)

[Gjest hos oss]

Brukte ting vi har fått (særlig i studietiden hvor vi trengte alle typer møbler) og som vi ikke vil ha lenger, spør vi alltid giveren om vil ha tilbake eller har noen andre planer for før vi evt averterer det på finn eller maler det eller setter det på loftet eller kaster det.

Arvestykker (jfr åkleet du skev om) er vanskeligere, vi har vel prøvd å finne et sted til det som ikke er like synlig, eller sagt at vi pakker det ned i påvente av at vi har pusset opp kjellerstuen eller skal ha det på hytta osv.

Vi er helt konsekvente på at slike ting snakker vi med egen familie om (han med sin familie, jeg med min), og at vi hører om giveren ønsker å ha det tilbake / gi det til noen andre når vi ikke bruker det lenger. Prøver å legge det frem som "takk for lånet, det var supert den tiden vi hadde behov for det".

Noen mødre / svigermødre tar nok slike ting tyngre enn andre. Har man et hus, med flere vegger og muligheter til mer "perifer" plassering (enn man her i en leilighet), kan man jo beholde ting man ikke absolutt elsker, mer for husfredens skyld. Men midt i stua er det greit å kunne sette sin egen stil, når økonomien tilsier at man kan kjøpe noe nytt..

[Lillemus]

Nei, det er ikke gammelt i det hele tatt. Hun tanta kjøpte det et par år før hun døde i 2001. Sånt helt vanlig framskap i syra furu fra 90-tallet, med mange skuffer nede og hyller og skap oppe - veldig "hyttete".

Vi har funnet ut at vi har møbler til å møblere en hel hytte - men mangler selve hytta :-)

*Hehe* Da er det bare å male! Evt. beise.

[Lillemus]

Brukte ting vi har fått (særlig i studietiden hvor vi trengte alle typer møbler) og som vi ikke vil ha lenger, spør vi alltid giveren om vil ha tilbake eller har noen andre planer for før vi evt averterer det på finn eller maler det eller setter det på loftet eller kaster det.

Arvestykker (jfr åkleet du skev om) er vanskeligere, vi har vel prøvd å finne et sted til det som ikke er like synlig, eller sagt at vi pakker det ned i påvente av at vi har pusset opp kjellerstuen eller skal ha det på hytta osv.

Vi er helt konsekvente på at slike ting snakker vi med egen familie om (han med sin familie, jeg med min), og at vi hører om giveren ønsker å ha det tilbake / gi det til noen andre når vi ikke bruker det lenger. Prøver å legge det frem som "takk for lånet, det var supert den tiden vi hadde behov for det".

Noen mødre / svigermødre tar nok slike ting tyngre enn andre. Har man et hus, med flere vegger og muligheter til mer "perifer" plassering (enn man her i en leilighet), kan man jo beholde ting man ikke absolutt elsker, mer for husfredens skyld. Men midt i stua er det greit å kunne sette sin egen stil, når økonomien tilsier at man kan kjøpe noe nytt..

Kjæresten min har et diiiigert og ubrukelig framskap på stua, det er gammelt og det er visst hans oldefar eller noe sånt som har laget det. Det tar stor plass og fordi det er slitt og skjevt er det vanskelig å åpne dører og skuffer så det står bare på stas.

Egentlig hadde vi hatt god bruk for den plassen til noe annet, men jeg får meg ikke til å spørre om det kan flyttes eller settes bort heller... Det er jo staselig og!

[birdie]

Er i samme situasjon mtp at møblement inntil nå har vært preget av "man bruker det man kan få" - men heldigvis har giverne (mine foreldre) ikke brydd seg med eller _om_ hva jeg har gjort med møblene når de først er kommet i mitt hus. Jeg har satt vekk en god del av det til loppemarkeder etc., men alltid spurt først om de vil ha det tilbake. Har vel ikke andre råd til deg enn det som er nevnt av andre her - la mannen din ta en prat med sin mor om hva dere tenker, at dere har vært veldig takknemlige for hjelpen men at dere - som andre - endrer smak underveis og med bedre økonomi ønsker å skape et hjem som er "deres", smaksmessig sett.

[Gjest prust]

Brukte ting vi har fått (særlig i studietiden hvor vi trengte alle typer møbler) og som vi ikke vil ha lenger, spør vi alltid giveren om vil ha tilbake eller har noen andre planer for før vi evt averterer det på finn eller maler det eller setter det på loftet eller kaster det.

Arvestykker (jfr åkleet du skev om) er vanskeligere, vi har vel prøvd å finne et sted til det som ikke er like synlig, eller sagt at vi pakker det ned i påvente av at vi har pusset opp kjellerstuen eller skal ha det på hytta osv.

Vi er helt konsekvente på at slike ting snakker vi med egen familie om (han med sin familie, jeg med min), og at vi hører om giveren ønsker å ha det tilbake / gi det til noen andre når vi ikke bruker det lenger. Prøver å legge det frem som "takk for lånet, det var supert den tiden vi hadde behov for det".

Noen mødre / svigermødre tar nok slike ting tyngre enn andre. Har man et hus, med flere vegger og muligheter til mer "perifer" plassering (enn man her i en leilighet), kan man jo beholde ting man ikke absolutt elsker, mer for husfredens skyld. Men midt i stua er det greit å kunne sette sin egen stil, når økonomien tilsier at man kan kjøpe noe nytt..

Det med å spørre om giveren vil ha det tilbake, var en fin ting å gjøre, synes jeg. Og nå slo det meg at kanskje svigermor kanskje har lyst til å ha det framskapet vi fikk av den tanta, når hun ser at vi ikke egnetlig ønsker å ha det lenger.... Det har jeg ikke tenkt på! Hun har vel egentlig ikke plass, men....

Jeg synes dette er velidg vanskelig, og ønsker ikke at det skal bli noe vondt mellom oss....

[Gjest prust]

Er i samme situasjon mtp at møblement inntil nå har vært preget av "man bruker det man kan få" - men heldigvis har giverne (mine foreldre) ikke brydd seg med eller _om_ hva jeg har gjort med møblene når de først er kommet i mitt hus. Jeg har satt vekk en god del av det til loppemarkeder etc., men alltid spurt først om de vil ha det tilbake. Har vel ikke andre råd til deg enn det som er nevnt av andre her - la mannen din ta en prat med sin mor om hva dere tenker, at dere har vært veldig takknemlige for hjelpen men at dere - som andre - endrer smak underveis og med bedre økonomi ønsker å skape et hjem som er "deres", smaksmessig sett.

Jeg snakket med henne om det med smak i går :-) Jeg har tatt bort de gardinene vi hadde i loftstua før, og skal kjøpe noen nye - enten persienner eller lift-gardiner (vi hadde blondegardiner før....) Svigermor synes det er helt merkelig at vi vil ha det så "kaldt og tomt" på veggene :-) Men vi var forsåvidt enige om at vi hadde forskjellig smak!

[Mrs. Wallace]

Vi fikk et par møbler av foreldrene mine da vi etablerte oss, og brukte dem med glede i noen år. Men de var store og upraktiske, så vi bestemte oss for å kjøpe nye da vi hadde bodd her en stund. Mamma syntes det var veldig leit, for "de var jo så fine". Jeg tilbød henne å få dem tilbake, ettersom hun likte dem så godt. Svaret hennes var at hun ikke hadde plass til dem og at de ikke passet der de bor. Da var det enkelt å replisere: "Nei, nettopp, der ser du hvordan vi har det".

Og etter det har det ikke vært noe spørsmål om saken. Hun skjønte det da. )

[Gjest prust]

Vi fikk et par møbler av foreldrene mine da vi etablerte oss, og brukte dem med glede i noen år. Men de var store og upraktiske, så vi bestemte oss for å kjøpe nye da vi hadde bodd her en stund. Mamma syntes det var veldig leit, for "de var jo så fine". Jeg tilbød henne å få dem tilbake, ettersom hun likte dem så godt. Svaret hennes var at hun ikke hadde plass til dem og at de ikke passet der de bor. Da var det enkelt å replisere: "Nei, nettopp, der ser du hvordan vi har det".

Og etter det har det ikke vært noe spørsmål om saken. Hun skjønte det da. )

Det var jo greit!

Det er jo litt annerledes her - fordi det kråskapet vi har, må vi bytte ut med et nytt - altså bruke penger på...., og skuffene i framskapet trenger vi til duker mm, men ikke de åpne hyllene, og ikke i den stilen.....

Vi HAR veggplass til åkleet, men har ikke lyst til å ha den "hyttestilen" (som er kjempekoselig på ei hytte eller evt hjemme hos svigermor, men ikke hos oss lenger) - vi gidder ikke legge på sengeteppet, men det er jo veldig pent da, og et uhorvelig arbeid.....

Min mor er mye enklere på det området, hun forstår godt at vi endrer smak - det har jo hun også gjort opp gjennom årene. Svigermor er mer av typen - hvis noe er brukbart, så bytter en det ikke ut....

[Gjest hos oss]

Det med å spørre om giveren vil ha det tilbake, var en fin ting å gjøre, synes jeg. Og nå slo det meg at kanskje svigermor kanskje har lyst til å ha det framskapet vi fikk av den tanta, når hun ser at vi ikke egnetlig ønsker å ha det lenger.... Det har jeg ikke tenkt på! Hun har vel egentlig ikke plass, men....

Jeg synes dette er velidg vanskelig, og ønsker ikke at det skal bli noe vondt mellom oss....

Og la mannen din snakke med henne hvis det kan gjøre det lettere for begge parter å være ærlig, man prøver kanskje å være "høfligere" mot svigermor og -datter, og så sier man ja til noe man egentlig ikke vil..

[birdie]

Jeg snakket med henne om det med smak i går :-) Jeg har tatt bort de gardinene vi hadde i loftstua før, og skal kjøpe noen nye - enten persienner eller lift-gardiner (vi hadde blondegardiner før....) Svigermor synes det er helt merkelig at vi vil ha det så "kaldt og tomt" på veggene :-) Men vi var forsåvidt enige om at vi hadde forskjellig smak!

Heh, den er velkjent. Jeg forteller mamma at jeg vil ha det sånn-og-sånn, og da kommer det momentant: "Nei, det vil du ikke." Hun er ikke snurt eller noe, da, men det er som med din svigermor at hun nok ikke helt ser det fine i en minimalistisk stil.

[Sofline]

Jeg takker pent nei hvis det er ting jeg ikke liker. Ting jeg liker takker jeg selvsagt ja til, bortsett fra at vi ikke har så god plass at det gjør noe, så jeg har flere ting som står "på vent" hos diverse familiemedlemer.

Når jeg får ting, gjør jeg hva jeg vil med dem. Om jeg vil male, ja, så maler jeg, og jeg kan ikke forestille meg at noen vil bli fornærmet over det. Det er også bred forståelse for i min familie at man ikke kan ha alle ting til å stå fremme hele tiden.

Det er deres hus, og dere som bestemmer hva som skal stå fremme. Når dere ikke vil ha ting til å stå fremme lenger, kan dere jo selvsagt tilby svigermoren din å få dem tilbake, men vil hun ikke ha dem synes jeg ikke hun har noe hun skal ha sagt. Dere kan jo også si: "Vi tar den sannsynligvis frem om noen år igjen. Det er ikke fordi vi ikke liker den."

Vanskelig situasjon, men det er altså dere som bestemmer. Mon tro hun ikke faller ned på jorden igjen.

[Speak]

Jeg ville sagt at jeg ikke trengte dette lengre, og lurt på om de ønsket å få det tilbake.