NHD: "Traumer" og grenseløshet

[ink1365380698]

Hei bella.

Jeg prøver å leve som om det finnes et lys. Selv om jeg ikke kan se det eller kjenne det akkurat nå.

Og da kommer det kanskje til syne en dag igjen.

Hei igjen, må bare få sagt at vi (og det tror jeg gjelder alle, som har vært her en stund) har savnet deg her. Du hadde alltid så mange kloke, varme og vennlige svar og stor innsikt som var til stor hjelp for oss. Ønsker deg hjertelig velkommen tilbake til DOL. Vi her kan du også regne blant dine venner.

klem fra inka

[Gjest xbellax]

Ja, det er først og fremst barnet mitt. Han har hatt det så forferdelig vanskelig. Ikke bare samlivssbrudd. Mer. Han trenger stabilitet og ro etter alt han har gått igjennom. Han har det bedre nå, det verste synes å være over for denne gang for ham, og det er helt fantastisk å se ham smile igjen, og at han har kommet seg fysisk.Ingen ting gleder meg mer:o)

Han er lyset mitt, og jeg har klart å ta vare på et sykt barn gjennom alt dette, når alle trodde det var jeg som kom til å falle sammen, så nedkjørt som jeg var når skjedde. Men det var jeg som stod "oppreist" mer enn noen andre igjennom alt. Og det er da noe å ta med seg, når man er helt nedbrutt, men likevel må gå videre. Og han trenger mitt nærvær.Han har først og fremst bare meg nå. Det er nok min redning også. Selvsagt. Så får jeg balansere dette med ikke å kvele han fullstendig:o)

"Mamma", sa han fire uker etter_den_ natten; "Hvorfor har du blitt frisk etter at du og pappa skilte dere?"... Du har ikke migrene. Du har ikke vondt i hodet. Du ligger ikke på sofaen lenger.

Vi var sammen i 18 år. Den eneste mannen i mitt liv, den eneste jeg har elsket. Og elsker. Ble kjærester når vi var atten. Halve livet mitt. Gode og onde dager til døden skiller oss at. Jeg har aldri levd alene noen gang. Han tok seg av det praktiske og økonomiske og mer til. Han var en svært sterk og dominerende mann. Du ville nok likt ham. Alle liker ham. Sånn har det alltid vært. Men det var ikke lett å finne seg en plass ved siden av denne mannen. Ingen likeverdighet.

Jeg har bodd i denne fremmede leiligheten i en og en halv mnd. Min tredje natt alene.

Jeg bodde samme med ham som en "familie" fra midten av november til midten av mars.

Det er virkelig vondt å måtte bo sammen etter et sjokkartet brudd, som kommer helt fra klar himmel. Aldri nevnt skilsmisse med et ord. Eller at vi trenger hjelp. Eller at han ikke har det bra, eller ikke elsker meg. Å bo med noen som har løyet for deg i mange år. Som ikke har elsket deg på mange år, men valgte å leve som om han var det likevel. Han tok en bestemmelse om at han ville fortsette samlivet selv om han var avstumpet av alt, og ikke følte han var glad i meg mer. Hvor lenge han gjorde det får jeg aldri svar på. Men han definerte det for seg selv for tre år siden som han kan huske.Kanskje er det lenger.. Uten å forstå at det måtte ha innvirkning på mitt liv. Og jeg ble sykere og sykere.

Når utroskapen begynte, da blir jeg virkelig syk. Men fortsatt vet jeg ikke hvorfor det er mørkt der hvor fremtiden er. Hvorfor det kjennes ut som om livet er over. Jeg vet ingen ting. Men fortsatt lyver han når jeg begynner å spørre ham om han har følelser for noen andre.Til slutt hyperventilerte jeg i ukevis dag ut og dag inn, og skjærte meg opp på armene, noe jeg ikke gjør. For første gang på trettiseks år. Da skjønte han at det han gjorde hadde sammenheng med min funksjonsgrad. Han skjønte at han drev meg mot en for tidlig grav. Den siste uken før det kom frem satt jeg bare i fosterstilling.

Jeg har alltid stolt på ham. Når jeg ble forelsket en gang i tiden, gikk jeg til ham med det. Men noe gjør at jeg spør igjen. Det bruker jeg aldri å gjøre. Så ble det så stilt i mørket. I sengen. Endeløse minutter. Så er alt bestemt. Over.Ingen som vil be om tilgivelse., ingen som vil ha min. Og jeg får sammenbrudd. Min pappa var på besøk, og stakkars, sier han aldri sine levedager får skrikene mine bort fra minnet. Jeg lurer enda på hvordan dette opplevdes for min sønn. Han vil ikke si mye om det, men snakker kanskje med sin psykolog.

Jeg mistet all kontroll.

Så jeg blir boende i huset, helt fastlåst. Ikke noe som helst å leve av. Ingen trygdeutbetaling i det hele tatt. Og jeg kunne ikke flytte ut, for sønnen min måtte ha hjelp 24 t/døgnet. Ingen leilighet var å oppdrive, selv om sosialkontoret ville betale den til jeg fikk innvilget. (_Hvis_i min GADhjerne) fikk uføretrygd. Min sønn var hjemme fra skolen i nesten 3 mnd. Min mann flyttet ikke ut. Jeg kunne ikke ta noe midlertidig, pga min sønn. Han skulle jo flytte med meg.Og måtte ha ro. Fra november til midten av mars har jeg bodd i huset, holdt fred, skjult for sønnen min det som skjules skal. Trøstet ham over gutten min sin opplevelse av at pappa forlot han,inn i jobben. Forlot ham i tiden før, under,etter.

Kanskje en annen gang, dette med Modum, men jeg tviler på det. Får satse på ukentlig hjelp med tiden.

Så hvis du allerede er nedkjørt dit hen hvor du ikke tør ta i mot en telefon i ditt eget hus engang, ikke har familie, ikke noen nære venner i nærheten, har en syk psykiater,ikke har jobb, ikke har trygd, ikke har friske barn, ikke har en plass å bo, og i tillegg har Gad og PTSD, kronisk, er ikke det ideelt med samlivsbrudd ut av det blå. Og det er ikke godt å leve i 4 lange måneder etterpå sammen med en mann du elsker, når han ikke bryter kontakten med denne andre kvinnen. Det er en erfaring jeg tror få mennesker heldigvis har. Tiden opphører.

Men depresjonen lettet på bare timer. Det er ikke sant at det du ikke vet om har du ikke vondt av. Og tre migreneanfall på fem mnd er ikke til å begripe.

Smerten er fortsatt sylskarp. Og jeg er temmelig alene i verden. Har fått uføretrygd i februar. Og fått noen nye venner. Og vært med på en større oppsetning:o)

Jeg sover ikke noe særlig, sliter derfor med hukommelsen og koordineringsevnen. Og matres av drømmer.Og nå må jeg for ente gang definere livet mitt på nytt. Hvem var jeg, hvorfor var jeg slik? Historiene rundt mitt liv, og vårt liv trenger nye ord. Påan igjen. Sukk.

Nå har jeg bedrevet mer terapi enn jeg kunne forestille meg. Skkert ikke interessant for noen å lese, men viktig for meg.

Takk for at du var med på å få meg på gli. Jeg er virkelig overveldt over at jeg har skrevet dette ut i eteren.

Nå skal jeg sove.

.

Kjære menneske..Ta med deg ordene til de som skriver under her.. Sug til deg alt du kan av deres omtanke og varme.

Jeg forstår at du er skeptisk til dette med Modum, etter å ha lest hele historien forstår jeg mer at du tviler. Men, kan du evt få din lege til å gjøre en avtale med dem evt. at du "utsetter"plassen i noen måneder.. til du, hva skal jeg si.., får orientert deg. Tenk på det og undersøk mulighetene.

Flott at du våger å åpne opp, du har støttet mange -på tide å ta imot litt. Jeg ønsker deg så inderlig mye lykke til.

[Gjest (i mitt "forrige" liv) buggejenta.]

Kjære menneske..Ta med deg ordene til de som skriver under her.. Sug til deg alt du kan av deres omtanke og varme.

Jeg forstår at du er skeptisk til dette med Modum, etter å ha lest hele historien forstår jeg mer at du tviler. Men, kan du evt få din lege til å gjøre en avtale med dem evt. at du "utsetter"plassen i noen måneder.. til du, hva skal jeg si.., får orientert deg. Tenk på det og undersøk mulighetene.

Flott at du våger å åpne opp, du har støttet mange -på tide å ta imot litt. Jeg ønsker deg så inderlig mye lykke til.

Hei bella!

Jeg har snakket med Modum om at de skal sette min søknad på vent. Og det tror jeg de gjør. Samtidig føler jeg veldig at det er her jeg ikke har noe liv å snakke om. Livet mitt var så begrenset, og bestod av han, våre felles venner og familie, som ikke bor i nærheten.Og nå er det meste av det borte.Jeg føler meg så ribbet tilbake.Jeg må bygge opp igjen alt. Meg selv.Et nettverk. Noe å gjøre på om dagene, siden jeg jobber.Kanskje gjøres det best på det stedet hvor jeg nå engang har bestemt meg for å bo.

Kan ikke akkurat bygge et nettverk på Modum.

Jeg vet ikke helt hvordan det går an å bli så utvisket som jeg har blitt. Det kjennes ut som om jeg har ikke levet på mange år. Jeg har ikke levet stort.På mange måter har jeg følt meg mer levende disse månedene enn på lenge, til tross for den enorme smerten. Noen mennesker er så "sterke" i seg selv at det ikke er lett å finne seg en plass ved siden av dem. Mange tror at jeg vil få det bedre alene, og det svært smertefullt å forstå.Jeg har sentrert rundt et annet menneske i alle disse årene, til jeg forsvant helt.Det er ikke så lett å se hvordan dynamikken er i et forhold når man er inne i det. Jeg laget meg sannheter som jeg trodde på. Nå må mye redefineres.

Jeg elsker fortsatt, så det gjør svært vondt. Men jeg har det bedre alene. Nå har jeg sagt det. Det er bedre for meg å være alene.

[Gjest (i mitt "forrige" liv) buggejenta.]

Hei igjen, må bare få sagt at vi (og det tror jeg gjelder alle, som har vært her en stund) har savnet deg her. Du hadde alltid så mange kloke, varme og vennlige svar og stor innsikt som var til stor hjelp for oss. Ønsker deg hjertelig velkommen tilbake til DOL. Vi her kan du også regne blant dine venner.

klem fra inka

Hei Inka.

Takk for koselig hilsen. Har tenkt på deg i ny og ne, og lurt på hvordan du har det etter nedtrappingshelvetet du gikk igjennom. Ja, også ellers også da. Det er så slitsomt å ha GAD.

)

[Gjest (i mitt "forrige" liv) buggejenta.]

Oi. Jeg blir helt stum her jeg. Dette var utrolig sterk lesing. Du har jammen fått gå gjennom mange styrkeprøver du, jenta. Godt å "se deg" her igjen, men leit at du har det så tøft(fortsatt).

Har tenkt mye på deg, og lurt på hvordan du har det-det er ikke så lett å glemme mennesker som deg:o)

*klemme forsiktig*

Hei Ellipse.

Takk for hilsen. Godt at noen har sendt meg en tanke der ute i verden. Spesielt når jeg har følt meg så ensom.

Klem tilbake.

[ink1365380698]

Hei Inka.

Takk for koselig hilsen. Har tenkt på deg i ny og ne, og lurt på hvordan du har det etter nedtrappingshelvetet du gikk igjennom. Ja, også ellers også da. Det er så slitsomt å ha GAD.

)

Hei, jeg har det desverre ikke noe bra. Sliter veldig med ettervirkninger ettter cipralex. Angst som går på psyken (klo i magen), og depresjon. Begge deler var ukjente begreper for meg før dette forsøket med ssri. Da hadde jeg som kjent psykosomatiske plager som "bare" tok kroppslig" uten indre smerte.

Merkelig men sant!- alt dette kom under seponeringen og forsvant aldri.

Håper du går en bedre sommer i møte, det må ha v¨ært et fælt halvår for deg. Men tiden leger sies det-men det må ha vært grumsomt for deg og sønnen din.

klem

[Gjest xbellax]

Hei bella!

Jeg har snakket med Modum om at de skal sette min søknad på vent. Og det tror jeg de gjør. Samtidig føler jeg veldig at det er her jeg ikke har noe liv å snakke om. Livet mitt var så begrenset, og bestod av han, våre felles venner og familie, som ikke bor i nærheten.Og nå er det meste av det borte.Jeg føler meg så ribbet tilbake.Jeg må bygge opp igjen alt. Meg selv.Et nettverk. Noe å gjøre på om dagene, siden jeg jobber.Kanskje gjøres det best på det stedet hvor jeg nå engang har bestemt meg for å bo.

Kan ikke akkurat bygge et nettverk på Modum.

Jeg vet ikke helt hvordan det går an å bli så utvisket som jeg har blitt. Det kjennes ut som om jeg har ikke levet på mange år. Jeg har ikke levet stort.På mange måter har jeg følt meg mer levende disse månedene enn på lenge, til tross for den enorme smerten. Noen mennesker er så "sterke" i seg selv at det ikke er lett å finne seg en plass ved siden av dem. Mange tror at jeg vil få det bedre alene, og det svært smertefullt å forstå.Jeg har sentrert rundt et annet menneske i alle disse årene, til jeg forsvant helt.Det er ikke så lett å se hvordan dynamikken er i et forhold når man er inne i det. Jeg laget meg sannheter som jeg trodde på. Nå må mye redefineres.

Jeg elsker fortsatt, så det gjør svært vondt. Men jeg har det bedre alene. Nå har jeg sagt det. Det er bedre for meg å være alene.

Det tar tid og det blir slik om det andre mennesket tar så enorm plass i livet at vi tilslutt ikke aner hvem "jeg" er. "jeg`et" eksisterer knapt mer, om du skjønner.

Tror det er veldig lurt av deg å sette Modum på pause akkurat nå, bruk tiden på deg selv og på nærmiljøet. Bruk tid og vær tilstede i følelsene dine.. Ta et skritt om gangen og ikke vær redd for om du føler hele prosessen går for sent. Mange problemer i dag knyttet til sykdom og ja, livet generelt, ville vært langt mindre om folk tok seg -tid- til å sørge og kjenne etter.

Ønsker deg all mulig lykke til på veien..