Respektløst/barnslig? NHD og andre

[Adriana]

Jeg har vært innlagt i psykiatrien ganske mange ganger og har i det siste begynt å irritere meg over hvordan man blir snakket til av særlig miljøpersonalet (og noen ganger behandlere også). Når de kommer på jobb eller det er første gang jeg hilser på dem den dagen så er det så mange av dem som sier: "Hei Adriana!" Men når de hilser på hverandre så sier de bare "Hei!"

Hvorfor sier de så ofte navnet mitt når de hilser på meg? Jeg pleier aldri å si "Hei NN!" når jeg snakker med voksne, kun med barn. Jeg synes det høres barnslig ut og synes det virker som om de ser på oss på en mindre respektfull måte når de sier det hele tiden. De fleste sier jo ikke det når de hilser på hverandre?

Mulig at dette er en måte å vise at de har "sett" meg, men irriterer meg over det likevel for det er så konsekvent at de sier "Hei Adriana!" og ikke "Hei NN!" til sine kolleger. Det er mulig at dette har med meg å gjøre og at jeg selv bare hilser med navnet til den andre når jeg snakker med barn. Kanskje jeg overreagerer fordi jeg er opptatt av å bli respektert som et voksent menneske...

Hva tenker dere andre om dette? Pleier du å snakke sånn til dine pasienter, NHD?

[Gjest xbellax]

Pick your fights with care. Det er tonnevis av bagateller man kan henge seg opp i. Dersom din primærkontakt (som du jo har mest kontakt med) viser en "lettere- overdreven- hyggelighet" så si ifra, om ikke... la det fare.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I mange europeiske land der en er langt mer høflige enn i Norge, sier en alltid "Hei, navn.." når en møtes første gang om morgenen.

Jeg oppfatter en slik hilsen som mer høflig og respektfull enn kun det norske "Hei,..".

[Adriana]

I mange europeiske land der en er langt mer høflige enn i Norge, sier en alltid "Hei, navn.." når en møtes første gang om morgenen.

Jeg oppfatter en slik hilsen som mer høflig og respektfull enn kun det norske "Hei,..".

Ja, det er mulig at det er mer høflig og at det er vanligere i andre land enn i Norge, men det jeg reagerer på er forskjellsbehandlingen. Fordi det ikke er vanlig i Norge og fordi jeg ser at de ansatte ikke sier "Hei NN!" til noen andre enn oss pasienter så synes jeg det virker merkelig. Sist gang jeg var innlagt begynte jeg å si "Hei NN!" tilbake til de som sa "Hei Adriana!" i samme entusiastiske tonefall som de ofte gjør. Jeg merket at de syntes det var litt merkelig, men jeg synes det er greit å bevisstgjøre dem på det uten å påpeke at jeg synes det er barnslig liksom ;-)

[Gjest kvinne 46]

Enig med deg :-) Har lagt merke til det sjølv. Blir gjerne sagt i ein ekstra mjuk tone også. Eg likte best dei som var heilt naturlege.

Hadde ei morsom oppleving på dagavdelinga. Ei av terapeutane haddde bursdag, og vi overaska med mat og kaker til heile avdelinga. Det var så rart å sjå korleis dei ansatte ikkje fann att rollene sine. Eg måtte le :-) Dei visste ikkje korleis dei skulle oppføre seg.

I barnehagen seier eg kun Hei NN til barna :-)

[vanilje]

Jeg har ikke merket det der på selve avdelingene, men det irriterer meg grenseløst at den ene behandleren min bruker navnet mitt flere ganger i løpet av en samt. Vet jo hvorfor hun gjør det, en eller annen teori om å forankre meg i rommet der elns, men blir enten provosert eller så begynne jeg å le.

Av og til er det litt kult å kunne teoriene de jobber utfra eller arbeidsmetodene like bra eller bedre enn dem :-)

[frosken]

Jeg bruker ofte folks navn når jeg hilser, og det ligger i allefall ikke noe mindre respekt i en slik hilsen fra min side enn det gjør de gangene jeg ikke bruker navn.

[Adriana]

Jeg bruker ofte folks navn når jeg hilser, og det ligger i allefall ikke noe mindre respekt i en slik hilsen fra min side enn det gjør de gangene jeg ikke bruker navn.

Men hvorfor bruke navn bare når man hilser på pasienter og ikke på andre? Det er sikkert ikke vondt ment, det er ikke det jeg mener, men jeg blir nysgjerrig på hvorfor de tiltaler pasienter på en annen måte enn de gjør med andre.

[Adriana]

Enig med deg :-) Har lagt merke til det sjølv. Blir gjerne sagt i ein ekstra mjuk tone også. Eg likte best dei som var heilt naturlege.

Hadde ei morsom oppleving på dagavdelinga. Ei av terapeutane haddde bursdag, og vi overaska med mat og kaker til heile avdelinga. Det var så rart å sjå korleis dei ansatte ikkje fann att rollene sine. Eg måtte le :-) Dei visste ikkje korleis dei skulle oppføre seg.

I barnehagen seier eg kun Hei NN til barna :-)

Mm, jeg bruker det også bare til barn eller ev. psykisk utviklingshemmede som jeg jobbet med før. Så for meg er det en litt sånn "ikke likeverdig tiltaleform". Det blir som at jeg er den voksne og de andre barn når jeg bruker navnet deres når jeg hilser på dem. Men det hender at jeg bruker det hvis jeg skal hilse på en person som ikke har sett meg ennå da, sånn for å fange oppmerksomheten deres.

[Adriana]

Jeg har ikke merket det der på selve avdelingene, men det irriterer meg grenseløst at den ene behandleren min bruker navnet mitt flere ganger i løpet av en samt. Vet jo hvorfor hun gjør det, en eller annen teori om å forankre meg i rommet der elns, men blir enten provosert eller så begynne jeg å le.

Av og til er det litt kult å kunne teoriene de jobber utfra eller arbeidsmetodene like bra eller bedre enn dem :-)

Hehe ;-) Men det høres jo litt mer ålreit ut når du vet at behandleren gjør det for ditt eget beste da. At h*n bruker det på en bevisst måte i terapien.

[frosken]

Men hvorfor bruke navn bare når man hilser på pasienter og ikke på andre? Det er sikkert ikke vondt ment, det er ikke det jeg mener, men jeg blir nysgjerrig på hvorfor de tiltaler pasienter på en annen måte enn de gjør med andre.

Jeg sitter og fiorsøker å finne ut i hvilke situasjoner jeg bruker navn, og tenker at det er to situasjoner hvor jeg finner det naturlig; jeg bruker navn når jeg blir ekstra glad for å se en person og når jeg har lyst til å "hilse ordentlig". Det blir ikke naturlig å bruke navn dersom man treffer flere personer samtidig.

Det kan godt hende at personalet bruker navn i et forsøk på å vise at de "ser deg", og at det er en del av et behandlingsopplegg. Synes allikevel at det er litt trist at du opplever det som nedverdigende.

Jeg tilbragte mye tid på sykehus sammen med mannen min det siste året han levde, og jeg satte pris på å bli omtalt med navn av personalet der. (Og jeg mener bestemt å huske at mange av de ansatte også hilste på hverandre med navn.)

Det er uansett en interessant diskusjon du har startet, det er spennende å reflektere over slike ting som man vanligvis ikke tenker så nøye over.

Jeg kommer til å fortsette å bruke navn når jeg hilser på folk jeg liker :-)

[vanilje]

Hehe ;-) Men det høres jo litt mer ålreit ut når du vet at behandleren gjør det for ditt eget beste da. At h*n bruker det på en bevisst måte i terapien.

Joa, men jeg får også en sånn barnslig følelse når hun sier navnet mitt hele tiden ;-) Prøver å tenke på andre situasjoner...kan ikke huske at noen bruker navn på avdelingene, hverken den ene eller den andre veien...Og kan ikke komme på en eneste situasjon der jeg selv bruker navn, bortsett fra i fon da..

[Melba1365380968]

Joa, men jeg får også en sånn barnslig følelse når hun sier navnet mitt hele tiden ;-) Prøver å tenke på andre situasjoner...kan ikke huske at noen bruker navn på avdelingene, hverken den ene eller den andre veien...Og kan ikke komme på en eneste situasjon der jeg selv bruker navn, bortsett fra i fon da..

He he, jeg har også lagt merke til at jeg alltid blir kalt inn med navn når jeg skal inn til time, og underveis i timene når psykologen min sikkert merker at jeg "fader" ut. Da er det vel på tide å få litt direkte kontakt, og jeg regner med det er derfor hun kaller meg med navn. Ikke for å være nedlatende iallefall!

[cathlin]

Ja, jeg har også blitt litt irritert over sånt fordi de (i mitt hodet) vil "gjøre seg til" og late som de SER MEG (Hei NN!)

, men jeg føler at de slett ikke ser meg. Og når jeg reagerer på den måten føler jeg meg barnslig.

[Adriana]

He he, jeg har også lagt merke til at jeg alltid blir kalt inn med navn når jeg skal inn til time, og underveis i timene når psykologen min sikkert merker at jeg "fader" ut. Da er det vel på tide å få litt direkte kontakt, og jeg regner med det er derfor hun kaller meg med navn. Ikke for å være nedlatende iallefall!

Nei, i en sånn situasjon er det jo helt greit at behandler prøver å få kontakt med deg ved å bruke navn. Da er det et poeng med det liksom.

[Adriana]

Ja, jeg har også blitt litt irritert over sånt fordi de (i mitt hodet) vil "gjøre seg til" og late som de SER MEG (Hei NN!)

, men jeg føler at de slett ikke ser meg. Og når jeg reagerer på den måten føler jeg meg barnslig.

Jeg føler også at jeg på en måte overdriver dette, men så har jeg tenkt såpass mye på det i det siste så jeg tenkte jeg måtte lufte det med dere her :-) Man blir jo litt ekstra sårbar når man er innlagt også og det at psykiske lidelser er såpass tabu gjør vel at jeg er opptatt av å bli behandlet på lik linje med andre. Ikke bli sett ned på liksom.

[vanilje]

He he, jeg har også lagt merke til at jeg alltid blir kalt inn med navn når jeg skal inn til time, og underveis i timene når psykologen min sikkert merker at jeg "fader" ut. Da er det vel på tide å få litt direkte kontakt, og jeg regner med det er derfor hun kaller meg med navn. Ikke for å være nedlatende iallefall!

Nei, tror ikke hun mener det nedlatende, og hun får meg jo "tilbake" til timen, enten fordi jeg synes det er teit, eller fordi jeg begynner le... :-)

[Adriana]

Jeg sitter og fiorsøker å finne ut i hvilke situasjoner jeg bruker navn, og tenker at det er to situasjoner hvor jeg finner det naturlig; jeg bruker navn når jeg blir ekstra glad for å se en person og når jeg har lyst til å "hilse ordentlig". Det blir ikke naturlig å bruke navn dersom man treffer flere personer samtidig.

Det kan godt hende at personalet bruker navn i et forsøk på å vise at de "ser deg", og at det er en del av et behandlingsopplegg. Synes allikevel at det er litt trist at du opplever det som nedverdigende.

Jeg tilbragte mye tid på sykehus sammen med mannen min det siste året han levde, og jeg satte pris på å bli omtalt med navn av personalet der. (Og jeg mener bestemt å huske at mange av de ansatte også hilste på hverandre med navn.)

Det er uansett en interessant diskusjon du har startet, det er spennende å reflektere over slike ting som man vanligvis ikke tenker så nøye over.

Jeg kommer til å fortsette å bruke navn når jeg hilser på folk jeg liker :-)

Helt i orden at du vil fortsette å hilse på folk du liker med navn ;-) Men det er uansett greit å være bevisst på hvorfor man gjør det og i hvilke situasjoner man gjør det eller til hvilke mennesker. Derfor synes jeg det er litt gøy å si "Hei NN!" tilbake til ansatte som snakker sånn. Det er vel litt den overentusistiske måten å si det på som noen har jeg også reagerer på.

[Gjest kjepphesten]

Tror at noen personer bruker mye namnet på den de snakker til, uavhengig om det er barn eller voksne.

Men du..., kanskje du kunne spørre dem om dette er en talemåte de vanligvis bruker?

[Gjest balansekunstneren]

Pussig at du tar opp denne diskusjonen, for jeg har reagert akkurat på det samme.

Nå har ikke jeg erfaring med hvordan de ansatte hilser på hverandre, men jeg føler meg veldig mindreverdig når de skal tiltale meg med fornavn hver gang.

Det kan også være fordi de er opptatte av å kunne navnene på pasientene, og derfor memorerer for seg selv når de hilser.