Når en person faller totalt ut av hjelpeapparat

[Gjest frustrert_pårørende]

En nær slektning av meg var en rimelig oppegående person før. Nå har vedkommende falt totalt ut fra arbeidslivet.Han får ikke noen form for trygd og blir forsørget av foreldre.Han forsømmer seg selv og sin egen hygiene og gjør ikke en dritt for å komme i jobb .Det er utrolig frustrerende for resten av familien å se på dette. Foreldrene er dumsnille og ved å forsørge han er de med på å oppretthold at han synker enda mer ned i gjørma.Kabeltv og internett etc er vel det tiden hans går med på 24 timer i døgnet.

Han vil ikke til psykolog og har samtidig et svært stort ego.Han er svært inntelligent og har gjenomført høyere utdannelse men aldri klart å fungere særlig stabilt i en jobb.Han har kuttet ut all kontakt med vennene sine og tar ikke telefonen når de ringer.Tror at det må være ekstra sårt for han og være en slik boms når han selv mener at han egentlig fortjener bedre fordi han er så smart og flink og kjekk og sjarmerende og burde hatt kjæreste og bra jobb og et liv totalt annerledes fra det han har nå. Til tider så skylder han på politikere og foreldre ikke har gjort jobben sin. Oftest vil han ikke prate om det og det er et ikke tema.Men det tærer på hele familien og det er irriterende fordi jeg føler foreldrene mine nå skulle nyte det voksne livet uten unger.Han er som en stor baby som de flyr runt og rydder etter.Moren min går kontant rundt og rydder etter rotet han går inn i.

Har du noe tips om hva vi kan gjøre for å få han til å gjøre noe. Han virker ute av stand til å ta ansvar og gjøre noe for å komme ut av situasjonen sin. Jeg har foreslått at foreldrene mine burde sette hardt mot hardt og kaste han ut.Han er over 30 år.

Han har ikke noen form for trygd eller noe hjelp fra det offentlige.Jeg begynner også å nære et slags hat mot han og tålmodigheten renner ut og jeg merker det er vanskelig for meg å ha kontakt siden han totalt så utnytter det at mine foreldre er dumsnille og påfører de ekstremt mye bekymrringer , ekstra økonomiske byrder og husarbeid. Jeg har nevn psykolog men de er alle udugelige og kan ikke hjelpe han sier han.Jeg har som sagt ikke helt skjønt hva problemet helt er.Om det faktisk er en psykisk lidelse eller ikke.

[Gjest ghb64]

Tror du han er psykisk syk ? Hvis han er det er det jo litt rått å kaste han ut.

Hvis ikke må du støtte foreldrene dine på å få han ut av huset. Kan virke som om ham tror at han bor på hotel. Kutt ut alle fordelene ved å bo der, kanskje han vil flytte selv da. Eller kast han rett og slett ut.

Det er et h...... men alle får det bedre etterhvert.

Vi søsken hjalp mor og far med å kaste vår narkomane bror ut av huset. Han måtte selv gå på sosialkontoret for penger og husvære. Nå 12 år etter er han rusfri, tatt utdannelse og fått familie. Han sier at det var da vi alle i familien snudde ryggen til han at han skjønte ar HAN måtte forandre seg hvis vi skulle ha kontakt.

Det virker hjerteløst, men noen ganger må en gjøre ting som er svært ubehagelig.

[Gjest frustrert_pårørende]

Tror du han er psykisk syk ? Hvis han er det er det jo litt rått å kaste han ut.

Hvis ikke må du støtte foreldrene dine på å få han ut av huset. Kan virke som om ham tror at han bor på hotel. Kutt ut alle fordelene ved å bo der, kanskje han vil flytte selv da. Eller kast han rett og slett ut.

Det er et h...... men alle får det bedre etterhvert.

Vi søsken hjalp mor og far med å kaste vår narkomane bror ut av huset. Han måtte selv gå på sosialkontoret for penger og husvære. Nå 12 år etter er han rusfri, tatt utdannelse og fått familie. Han sier at det var da vi alle i familien snudde ryggen til han at han skjønte ar HAN måtte forandre seg hvis vi skulle ha kontakt.

Det virker hjerteløst, men noen ganger må en gjøre ting som er svært ubehagelig.

Noe må vel feile han.Hvilket menneske ville finne en slik tilværelse tilfredstillende å stå ut i det. Han har aldri fått noe diagnose eller vært hos noe psykolog og det er vanskelig å vite om han er "lat" eller hva det er.Det er åpenbart at han har problemer av en eller annen grad.Å være totalt blakk å måtte be foreldre om penger til en avis fordi en har mistet a-trygden vil jo for de fleste være totalt utenkelig å orke i lengden.Vi har prøvd med oppmuntring og snakke "hardt" ,Men ingenting ser ut til å virke .Han er totalt passivisert og ser ut til å "like" å sitte foran pcen og tven døgnet rundt og flykte inn i den verdenen.Tror han ønsker et annet liv , det er jeg overbevist om.Men han virker ikke innteresert i å virkelig gjøre noe for å endre sin egen situasjonen.Er lei av å være forståelsesfull. Han er voksen og burde ta ansvar for seg selv , ihvertfall og evt søke hjelp .

[Gjest ghb64]

Noe må vel feile han.Hvilket menneske ville finne en slik tilværelse tilfredstillende å stå ut i det. Han har aldri fått noe diagnose eller vært hos noe psykolog og det er vanskelig å vite om han er "lat" eller hva det er.Det er åpenbart at han har problemer av en eller annen grad.Å være totalt blakk å måtte be foreldre om penger til en avis fordi en har mistet a-trygden vil jo for de fleste være totalt utenkelig å orke i lengden.Vi har prøvd med oppmuntring og snakke "hardt" ,Men ingenting ser ut til å virke .Han er totalt passivisert og ser ut til å "like" å sitte foran pcen og tven døgnet rundt og flykte inn i den verdenen.Tror han ønsker et annet liv , det er jeg overbevist om.Men han virker ikke innteresert i å virkelig gjøre noe for å endre sin egen situasjonen.Er lei av å være forståelsesfull. Han er voksen og burde ta ansvar for seg selv , ihvertfall og evt søke hjelp .

Hva med et familie møte. Dere kunne prøvd å fortelle han hvordan dere opplever situasjonen. Om han har noe dere kan støtte hjelpe med.

Hva gjør han om han ikke får penger av dere? Selv om han bor hjemme kan han få hjelp til å betale husleie til foreldrene dine.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Et par ganger i året kommer jeg bort i slike tilfeller. Da går en frem slik:

1. Det må avgjøres om han har en alvorlig sinnslidelse/psykose. Kommunelegen kan vedta at han skal undersøkes av lege om nødvendig mot sin vilje. Dette skjer i medhold av §3-1 i Psykisk Helsevernloven.

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-003.html#3-1

Om slik undersøkelse viser at han har en alvorlig sinnslidelse, bør han tvangsinnlegges for videre utredning og behandling. Å skaffe han trygdeytelser vil være en av de ting som iverksettes.

2. Om han ikke er alvorlig sinnslidende, er han selv ansvarlig for de valg han gjør. Da må det settes klare vilkår for videre støtte fra familien. Slike vilkår bør først og fremst være at han oppsøke helsevesenet og følger de råd han får der. Videre at han søker økonomisk støtte fra trygdekontor /sosialkontor om han er syk.

3. Om han heller ikke er syk, må han bare kastes ut og overlates til å ta ansvar for seg selv.