pappa vil jeg skal gi ham fullmakt...

[Gjest ferri]

Pappa vil at jeg skal skrive under på et papir som gir han fullmakt over alt egentlig... og innsyn i alle journaler om meg, og står også at de skal se bortifra taushetsplikt.. helsetjenesten etc..... full kontrol altså...fult innsyn..

Jeg er redd for og si nei, det blir bare bråk.. kanskje ikke redd.... orker det bare ikke.

Han er så ustabil... enedagen kan han gråte og yamre seg over at alle er imot han, andre dagen er det min feil at mamma fikk hjerneslag.... (jeg var 7...)

Det er så....jeg finner ikke ordet.. jeg har bare ikke lyst til og måtte forholde meg til han når noe skjer som han bestemmer seg for at han ikke likte at skulle skje.. eller at jeg ikke gjør som han vil..

"grunnen" til at han vil at jeg skal gi ham fullmakt.. er og ordne med utbetaling av trygd. Trygd som jeg ikke har motatt for jeg har ikke vært inne i systemet mens jeg har vært isolert her.

At 'staten' skylder meg for årene jeg ikke har motatt trygd.. ja, altså.. det er ikke mine ord, jeg aner ikke noe om dette. Spurte psyk.sykepleier om det, men hun mente det ikke kom til og skje, eller jeg husker ikke helt, forstod det kanskje ikke. Liker ikke prate om penger, føler ikke jeg fortjener noe.

De har mast om det lenge, foreldrene mine altså... at jeg må

skaffe penger, trygd,etterbetaling osv..osv..

Dette fordi en sønn av en arbeidskamerat av pappa som har hatt lignende problemer som meg, fikk etterbetalt ubetalt trygd (sa jeg det riktig) . Og de mener jeg har rett på det samme..

Sier de bare vil at jeg skal være økonomiskt sikker.. eller noe.

vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. sier jeg nei, blir det bråk.. Skriver jeg under så vet jeg jo ikke hva som skjer.. Og jeg vil ikke at pappa skal få vite alt mulig heller...

men om han presser på dette nå.. Fullmakten er allerede klar, og han er ekkel og ha med og gjøre når han vil at noen skal gjøre noe.. han ville jeg skulle skrive under i natt.. men jeg unnviker så lenge....

"vi vil jo bare ditt beste, bla bla bla..." kanskje det, men hvorfor har dere gitt blaffen i meg da i 8 år, dere kunne ha prøvd og skaffe meg hjelp før liksom... dere kunne sparka meg ut, gjort noe når jeg ikke turte og gå ut.. whatever liksom..

sover ikke om nettene......... grrr..

psyk.sykepleier kommer ikke på jobb før i overimorgen, tror jeg....

Det hadde jo hjulpet masse og ha et par hundretusen til og starte mitt eget liv på. Jeg vet ikke hvem jeg kan stole på egentlig... når det kommer til økonomi sjitet..... vil helst ikke behøve og tenke på dette i det heletatt.

Psyk.sykepleier har avfeid det litt, "Du skal jo ikke være trygdet for resten av livet.." Skjønte ikke helt... er jo ikke trygdet nå heller jeg, har ikke motatt noe i årene som har gått..

Og så er det pappa som er så sikker på sin sak om at dette kan ordnes....

Det har vært kjempe godt og ha litt egne penger siste året, lengre en det... jeg vil bare ikke behøve og tenke på økonomien nå som jeg sliter med ALT... vil bare vite at alt kommer til og ordne seg..

det ble langt igjen............................ fuglene synger.. natta..

[Gjest Rrose]

Jeg syns det er viktig at du blir trygdet og at psykiatrisk sykepleier eller psykiater hjelper deg med dette.

Du burde, tror jeg, men du må huske på at jeg skriver bare utifra det jeg leser her. Jeg syns du burde fått deg ett annet sted enn hos foreldrene dine.

Det høres slett ikke sunt ut.

At psykiatrisk sykepleier avfeier deg på denne måten høres nesten ut for meg at hun ikke ser hvor alvorlig din situasjon er.

Kanskje tar jeg feil:-)

Klarer du å ringe og ordne dette med trygdekontoret selv? Be om ett møte? Få psykiater til å skrive ett brev med stempel og navn på? Det hjelper:-)

Men om dette er ett papir hvor du gir fra deg myndighet så ville jeg vært meget skeptisk. Om det handler kunn om at du skal få trygd ja så kan han få en fullmakt spesielt for dette.

Nei kan jo være jeg tar feil...men dette inntrykket fikk jeg av å lese det du skriver.

[laban]

Forsøk å få snakke med noen andre først. Jobber det en sosionom der du er, er det rette vedkommende. Spør en annen en hun som avfeide deg, om du kan få kontakt med en sosionom "i systemet" - jeg tror du har rett på det.

Det burde ikke være nødvendig med noen slik totalfullmakt for å få ordnet det økonomiske. Eller du kunne gi fullmakt til noen andre du stoler på, for å få hjelp med akkurat søknader om trygd el.l. - ikke til faren din.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ikke gi en generell fullmakt.

Gi en enkelt fullmakt i hvert enkelt tilfelle der dette er nødvendig.

[Gjest mmm, skeptisk..]

Faren din høres så ustabil ut at jeg hadde ikke gitt ham fullmakt. Det kan jo være at han vil ha pengene dine selv. Og hva skal han med innsyn i dine journaler? Nei, prøv å ordne opp i dette selv mtp den etterbetalingen. Gjør som en annen her sier; ta kontakt med sosionom.

[vanilje]

Nei nei nei, ikke gi han fullmakt, ikke for alt i verden.

Også kan du si at det med etterbetaling sluttet de med 01.01.2006. (den dagen ble jeg selv uføretrygdet og skulle etter de gamle reglene hatt etterbetaling for ganske mange år...)

Hvis sykepleieren sier at du ikke skal være uføretrygdet, så er det jo ikke snakk om resten av livet ditt. Mulig hun tenker attføring for deg, men sånn som jeg kjenner deg, så skjer ikke det innen den første mnd..

Si til henne, klart og tydelig: Jeg må komme meg vekk herfra NÅ !!!

Lykke til! :-)

[Gjest xbellax]

Han kan fint lite gjøre om han får innsyn. Det som må gjøres er å fremskaffe informasjon fra din primærlege. Sende en kortfattet søknad til trygdekontoret(skjemaer finnes på trygdekont.), legge ved kopi dokumenter og uttalelser fra behandlere og sende dette inn.

Du kan slik noen sier under her kontakte en sosionom på nav og få mer grundig hjelp.

Din far har intet å gjør i dine journaler, jeg forstår hans frustrasjon men dette er ditt privatliv og det skal han respektere. Enten må du få ordnet dette selv eller så kontakter du nav.

[bibben]

Må han ha innsyn i journalen for å kunne hjelpe deg med trygdesøknad?

Han kan vel bistå deg meg hjelp uten dette. Kanskje ta en telefon, eller hjelpe med å skaffe de relevante skjemaene til veie.

Det aller, aller beste for deg ville kanskje være å få en sosionom til å hjelpe deg med alt dette. Hva med å kontakte DPSn. Kan de ha en sosionom der tro? Dette vet din fastlege sikkert noe om.

Jeg kan skjønne at dine foreldre er frustrert over at du sitter uten penger, men jeg kan ikke forstå at prisen du må betale for å få hjelp er å avskrive ditt privatliv fullstendig.

Hold journalen for deg selv du. Det er ugjenkallellig når din far først har sett i den. Skrekk og gru tenker nå jeg.

Good luck i alle fall Ferri )

[Gjest ferri]

Jeg syns det er viktig at du blir trygdet og at psykiatrisk sykepleier eller psykiater hjelper deg med dette.

Du burde, tror jeg, men du må huske på at jeg skriver bare utifra det jeg leser her. Jeg syns du burde fått deg ett annet sted enn hos foreldrene dine.

Det høres slett ikke sunt ut.

At psykiatrisk sykepleier avfeier deg på denne måten høres nesten ut for meg at hun ikke ser hvor alvorlig din situasjon er.

Kanskje tar jeg feil:-)

Klarer du å ringe og ordne dette med trygdekontoret selv? Be om ett møte? Få psykiater til å skrive ett brev med stempel og navn på? Det hjelper:-)

Men om dette er ett papir hvor du gir fra deg myndighet så ville jeg vært meget skeptisk. Om det handler kunn om at du skal få trygd ja så kan han få en fullmakt spesielt for dette.

Nei kan jo være jeg tar feil...men dette inntrykket fikk jeg av å lese det du skriver.

Rrose, hei!

Hun har vel sine grunner, kanskje hun tenker at jeg ville syntes det var tungt og mota trygd, jeg vet ikke... Hun avfeier meg vel ikke helt altså, det er vel bare jeg som ikke forstår alt dette.

Jeg vil vel egentlig bare vite at jeg ikke behøver og bekymre meg over penger, og det inntrykket har jeg jo fått av de jeg er i kontakt med, men foreldrene mine gjør meg så usikker...

De har ikke pratet om trygd egentlig, legen og hun, ikke med meg i allefall. Men det har vært en selvfølge at jeg skulle få hjelp til og ettablere megselv en dag da.

Jeg klarer ikke ringe og sånt nei.... Er det viktig og bli trygdet altså? Skjønner ikke alt dette helt jeg..

[Gjest ferri]

Forsøk å få snakke med noen andre først. Jobber det en sosionom der du er, er det rette vedkommende. Spør en annen en hun som avfeide deg, om du kan få kontakt med en sosionom "i systemet" - jeg tror du har rett på det.

Det burde ikke være nødvendig med noen slik totalfullmakt for å få ordnet det økonomiske. Eller du kunne gi fullmakt til noen andre du stoler på, for å få hjelp med akkurat søknader om trygd el.l. - ikke til faren din.

Hei Laban

Hmm, jeg vet ikke helt, jeg er ikke så flink til og bare finne andre sånn. Har bare kontakt med henne psyk.sykepleieren, hun er veldig flink altså.

Stoler vel kanskje ikke på noen.. Mest på psyk.sykepleieren, men foreldrene mine maser om alle "rettighetene" mine, å at dette er så ekstremt viktig for dem.. og gjør vel bare vondt værre for tiden.

[Gjest Rrose]

Rrose, hei!

Hun har vel sine grunner, kanskje hun tenker at jeg ville syntes det var tungt og mota trygd, jeg vet ikke... Hun avfeier meg vel ikke helt altså, det er vel bare jeg som ikke forstår alt dette.

Jeg vil vel egentlig bare vite at jeg ikke behøver og bekymre meg over penger, og det inntrykket har jeg jo fått av de jeg er i kontakt med, men foreldrene mine gjør meg så usikker...

De har ikke pratet om trygd egentlig, legen og hun, ikke med meg i allefall. Men det har vært en selvfølge at jeg skulle få hjelp til og ettablere megselv en dag da.

Jeg klarer ikke ringe og sånt nei.... Er det viktig og bli trygdet altså? Skjønner ikke alt dette helt jeg..

Nei det er ikke viktig å bli trygdet:-) Men måten du skriver på får meg til å tenke at du kanskje ikke er helt klar for jobb for øyeblikket. Jeg kan jo ta feil. Men slik virket det på meg.

Det virket også på meg som at hjemmesituasjonen er noe du sitter litt fast i og at om du klarte å få etablert deg et annet sted så ville det kanskje være bra for deg????

Trygd er jo der bare for at du nettopp skal slippe å tenke på penger sånn at du får tid til å bli frisk.

Men å bo alene innebærer jo også at man klarer å gå i butikken f.eksempel. At man klarer å ta noen telefoner.

Hvis dette er umulig for deg så kan du jo diskutere med psykiatrisk sykepleier om alternativene? Det vet jo ikke jeg så mye om.

Jeg syntes bare at det hørtes ut som du trenger litt avstand til foreldrene dine?

Ellers syns jeg det var ett godt råd fra NHD å bare gi fullmakt til enkelt ting. Hvis du ikke klarer å ordne f.eks trygd så kan du gi fullmakt til at f.eks faren sin hjalp deg med det.

Ikke gi fra deg totalt kontrollen:-)

[Gjest ferri]

Ikke gi en generell fullmakt.

Gi en enkelt fullmakt i hvert enkelt tilfelle der dette er nødvendig.

Tjena NHD!

Jeg skal prøve.. kanskje han kan bli fornøyd om vi kan skrive det om litt. men synes det er vannskelig og bare være i samme rommet som pappa. Må velge sine ord...

Har du hørt om noen som har fått etterbetalt trygd etter langt tids sykdom - isolasjon pga sosialt fobi (og kanskje mere, i dunno, im wacked)? For det er nemlig det de sier at de er ute etter, at jeg skal være sikret økonomiskt, så de ikke trenger og bekymre seg over meg. Jeg synes bare det er jævlig seint for dem og ville gjøre noe..

hei

[Gjest ferri]

Faren din høres så ustabil ut at jeg hadde ikke gitt ham fullmakt. Det kan jo være at han vil ha pengene dine selv. Og hva skal han med innsyn i dine journaler? Nei, prøv å ordne opp i dette selv mtp den etterbetalingen. Gjør som en annen her sier; ta kontakt med sosionom.

Ey, mr. postal user.

Ja, han er ustabil, men dette med penger og "ordne opp" i økonomiske ting KAN HAN altså.. det må innrømmes. Om noen skulle klare og ringe rundt og få ordnet opp så er det ham. Han har jobbet med advokater og inkasso hele livet, og har lingoen som trengs. Hjemme så er han spik spenna gærn da men..

Han har foreslått ting jeg kunne bruke pengene på, som ville hjulpet dem også, men jeg vvet ikke altså.. kan ikke få meg til og tro at han ville gjort noe sånt som og stjæle fra meg.. men det ligger der bak det også..

Jeg liker også ikke at det står det om innsyn i journaler nei... synes det virker vannskelig og skulle få ham til og forrandre på noe... skal prøve... har skrevet brev til psyk.sykepleier nå også.. håper hun kommer og ordner opp !

Hilsen

[Gjest ferri]

Nei nei nei, ikke gi han fullmakt, ikke for alt i verden.

Også kan du si at det med etterbetaling sluttet de med 01.01.2006. (den dagen ble jeg selv uføretrygdet og skulle etter de gamle reglene hatt etterbetaling for ganske mange år...)

Hvis sykepleieren sier at du ikke skal være uføretrygdet, så er det jo ikke snakk om resten av livet ditt. Mulig hun tenker attføring for deg, men sånn som jeg kjenner deg, så skjer ikke det innen den første mnd..

Si til henne, klart og tydelig: Jeg må komme meg vekk herfra NÅ !!!

Lykke til! :-)

Hei Vanilje!

Jeg har sagt til de før at det ikke er mulig, men jeg har jo ingen argumenter akuratt..

Og etter det de har hørt er det noe med at man må søke før man er 26, jeg blir 25 i år. Jeg vet ikke.. De er så innmarri bastante altså og står på sitt om alle rettighetene mine.. etc..etc..

Jeg er vel ikke klar nok, men ingenting jeg sier når noengang igjennom til dem føles det ut som..

Psyk.sykepleier har vel ikke sagt at jeg ikke skal være uføretrygdet, tror jeg.. Men hun tenker vel mere i de baner om at jeg skal klare meg uten det kanskje ja.. Jeg vet ikke hvordan systemet fungerer så jeg aner ikke...

Skrev til henne idag også, og skrev med "Jeg må komme meg vekk herfra NÅ !!!" og mere, får se om hun sier noe til det.. det blir vel.. " du må klare ting først.." *sukk..*

Sommer klem fra

[Gjest ferri]

Han kan fint lite gjøre om han får innsyn. Det som må gjøres er å fremskaffe informasjon fra din primærlege. Sende en kortfattet søknad til trygdekontoret(skjemaer finnes på trygdekont.), legge ved kopi dokumenter og uttalelser fra behandlere og sende dette inn.

Du kan slik noen sier under her kontakte en sosionom på nav og få mer grundig hjelp.

Din far har intet å gjør i dine journaler, jeg forstår hans frustrasjon men dette er ditt privatliv og det skal han respektere. Enten må du få ordnet dette selv eller så kontakter du nav.

Hello Thinkerbell !

Takk.. Det han nok vil er og pushe på og ringe rundt og mase presse folk oppetter veggen for at de skal gi ham svarene han vil ha.. det er det han gjør..effektivt..

Jeg ble også overasket at det stod noe om at han skulle ha innsyn i "journaler etc." på fullmakten han vil jeg skal skrive under på.. det føles skikkelig flaut når jeg leste det.. tenker at han prøvde og "lure det med"......

Jeg klarer ikke kontakte noen..... det er liksom bare stole på psyk.sykepleier og legen.....

takkk!!

[laban]

Hello Thinkerbell !

Takk.. Det han nok vil er og pushe på og ringe rundt og mase presse folk oppetter veggen for at de skal gi ham svarene han vil ha.. det er det han gjør..effektivt..

Jeg ble også overasket at det stod noe om at han skulle ha innsyn i "journaler etc." på fullmakten han vil jeg skal skrive under på.. det føles skikkelig flaut når jeg leste det.. tenker at han prøvde og "lure det med"......

Jeg klarer ikke kontakte noen..... det er liksom bare stole på psyk.sykepleier og legen.....

takkk!!

Spør legen da, om h*n kan formidle kontakt med en sosionom. Jeg tror dette er noe du har rett på.

[Gjest ferri]

Må han ha innsyn i journalen for å kunne hjelpe deg med trygdesøknad?

Han kan vel bistå deg meg hjelp uten dette. Kanskje ta en telefon, eller hjelpe med å skaffe de relevante skjemaene til veie.

Det aller, aller beste for deg ville kanskje være å få en sosionom til å hjelpe deg med alt dette. Hva med å kontakte DPSn. Kan de ha en sosionom der tro? Dette vet din fastlege sikkert noe om.

Jeg kan skjønne at dine foreldre er frustrert over at du sitter uten penger, men jeg kan ikke forstå at prisen du må betale for å få hjelp er å avskrive ditt privatliv fullstendig.

Hold journalen for deg selv du. Det er ugjenkallellig når din far først har sett i den. Skrekk og gru tenker nå jeg.

Good luck i alle fall Ferri )

Søster bibben! hey

Han ringte til psyk.sykepleier i fjord.. og hun "forventet" da at han skulle ringe igjen, men nå husker han ikke navnet hennes engang.. så viktig er jeg liksom.

Tenker han prøvde og lure med det om og lese journalen fordi han "må vite alt"... tenker han nok bare er redd det står noe om han i dem... :\ nei jeg vet ikke. Det overasket meg at det stod noe om "journalen etc." ...

privatliv er fremmed-ord her i gården..aldri hatt det, ganske irriterende.. Bare ordet virker for voksent for meg.

Takk for lykken! *pakker den forsiktig ned i folie*

Har skrevet til psyk.sykepleier om alt dette nå også... håper hun får ordnet opp, kanskje han roer seg ned om hun ringer til ham og kaster ham noen bein..?

Fin dag til dere alle sammen, og deg også

[Gjest ferri]

Nei det er ikke viktig å bli trygdet:-) Men måten du skriver på får meg til å tenke at du kanskje ikke er helt klar for jobb for øyeblikket. Jeg kan jo ta feil. Men slik virket det på meg.

Det virket også på meg som at hjemmesituasjonen er noe du sitter litt fast i og at om du klarte å få etablert deg et annet sted så ville det kanskje være bra for deg????

Trygd er jo der bare for at du nettopp skal slippe å tenke på penger sånn at du får tid til å bli frisk.

Men å bo alene innebærer jo også at man klarer å gå i butikken f.eksempel. At man klarer å ta noen telefoner.

Hvis dette er umulig for deg så kan du jo diskutere med psykiatrisk sykepleier om alternativene? Det vet jo ikke jeg så mye om.

Jeg syntes bare at det hørtes ut som du trenger litt avstand til foreldrene dine?

Ellers syns jeg det var ett godt råd fra NHD å bare gi fullmakt til enkelt ting. Hvis du ikke klarer å ordne f.eks trygd så kan du gi fullmakt til at f.eks faren sin hjalp deg med det.

Ikke gi fra deg totalt kontrollen:-)

Butikken klarer jeg, ganske sikker på det nå.. tror jeg.. det går i allefall fint i det siste!

Alt det andre..... uhm........hmm.. nei.....

Jeg har prøvd mener jeg, og spørre litt om andre alternativer, men de mener vel det er best for meg og være her.. at jeg ikke er syk nok............

Vet ikke hva mere jeg kan si, har sagt alt føles det ut som og yttret flere ganger hvor mye jeg missliker og være her, at jeg mener det hadde vært bedre for meg og være et annet sted.

De har gitt meg tilbakemeldinger på at de forstår at jeg vil flytte ut, og at det skal skje endag...

Trenger helt klart avstand fra dem.. jeg føler i allefall det, men de mener det er best for meg og bo her hjemme en stund til får jeg inntrykk av, noe jeg er uenig med dem i.. men det er ikke så mye jeg kan gjøre når jeg ikke klarer og ringe rundt til utleiere, annet en og stikke av og bo på gata, som har vært planen min lenge, som jeg ikke har turt og gjøre noe med..

ahhh, jeg vet ikke.. takk rrose, du er kjempe flink her inne synes jeg, mange gode råd, og smellvakker er du også.. sjæla di vettø

[Gjest ferri]

Spør legen da, om h*n kan formidle kontakt med en sosionom. Jeg tror dette er noe du har rett på.

Hei igjen Laban

Jeg tror ikke jeg klarer og spørre om det.. det er liksom ikke meg på enmåte.. vet ikke, vannskelig og forklare..Ville føltes ut som om jeg krever for mye..

Vi har snakket om at jeg skal få kontakt med flere også, flere støttespillere.. så kanskje det ligger i kortene engang i fremtiden.

takkkkkkkk! jeg liker k'er idag..

[Gjest mmm, skeptisk..]

Butikken klarer jeg, ganske sikker på det nå.. tror jeg.. det går i allefall fint i det siste!

Alt det andre..... uhm........hmm.. nei.....

Jeg har prøvd mener jeg, og spørre litt om andre alternativer, men de mener vel det er best for meg og være her.. at jeg ikke er syk nok............

Vet ikke hva mere jeg kan si, har sagt alt føles det ut som og yttret flere ganger hvor mye jeg missliker og være her, at jeg mener det hadde vært bedre for meg og være et annet sted.

De har gitt meg tilbakemeldinger på at de forstår at jeg vil flytte ut, og at det skal skje endag...

Trenger helt klart avstand fra dem.. jeg føler i allefall det, men de mener det er best for meg og bo her hjemme en stund til får jeg inntrykk av, noe jeg er uenig med dem i.. men det er ikke så mye jeg kan gjøre når jeg ikke klarer og ringe rundt til utleiere, annet en og stikke av og bo på gata, som har vært planen min lenge, som jeg ikke har turt og gjøre noe med..

ahhh, jeg vet ikke.. takk rrose, du er kjempe flink her inne synes jeg, mange gode råd, og smellvakker er du også.. sjæla di vettø

Finnes det ikke noe bokollektiv-tilbud for psyk.syke der du bor? Der får du litt oppfølging underveis.