pappa vil jeg skal gi ham fullmakt...

[Gjest Rrose]

Butikken klarer jeg, ganske sikker på det nå.. tror jeg.. det går i allefall fint i det siste!

Alt det andre..... uhm........hmm.. nei.....

Jeg har prøvd mener jeg, og spørre litt om andre alternativer, men de mener vel det er best for meg og være her.. at jeg ikke er syk nok............

Vet ikke hva mere jeg kan si, har sagt alt føles det ut som og yttret flere ganger hvor mye jeg missliker og være her, at jeg mener det hadde vært bedre for meg og være et annet sted.

De har gitt meg tilbakemeldinger på at de forstår at jeg vil flytte ut, og at det skal skje endag...

Trenger helt klart avstand fra dem.. jeg føler i allefall det, men de mener det er best for meg og bo her hjemme en stund til får jeg inntrykk av, noe jeg er uenig med dem i.. men det er ikke så mye jeg kan gjøre når jeg ikke klarer og ringe rundt til utleiere, annet en og stikke av og bo på gata, som har vært planen min lenge, som jeg ikke har turt og gjøre noe med..

ahhh, jeg vet ikke.. takk rrose, du er kjempe flink her inne synes jeg, mange gode råd, og smellvakker er du også.. sjæla di vettø

hmmm

Syns det skulle vært noen som kunne gitt deg den hjelpen. Om man ikke har nettverket rundt seg til å hjelpe seg så hadde det vært fint, syns jeg at man fikk seg en hjelper....

Men jeg vet ikke om det fines da:-)

Takk for koselige ord til meg ferri;-) Jeg trenger litt sånne ord om dagen. Du har sikkert lest mine innlegg om min datter og jeg har heldigvis fått henne inn i systemet nå. Men føler meg ganske stresset. Trussel om selvmord har en mektig kraft på meg....jeg blir veldig besluttsom og sterk samtidig som jeg er vettskremt for min datters liv.....men dette går seg sikkert til!

[Gjest ferri]

hmmm

Syns det skulle vært noen som kunne gitt deg den hjelpen. Om man ikke har nettverket rundt seg til å hjelpe seg så hadde det vært fint, syns jeg at man fikk seg en hjelper....

Men jeg vet ikke om det fines da:-)

Takk for koselige ord til meg ferri;-) Jeg trenger litt sånne ord om dagen. Du har sikkert lest mine innlegg om min datter og jeg har heldigvis fått henne inn i systemet nå. Men føler meg ganske stresset. Trussel om selvmord har en mektig kraft på meg....jeg blir veldig besluttsom og sterk samtidig som jeg er vettskremt for min datters liv.....men dette går seg sikkert til!

Hadde lyst til og skrive litt om hvordan det var for meg og være på instutisjoner når jeg var tenåring. Var på 2 vidt forskjellige instutisjoner over 2 år. Men det blir vel ganske forskjellig fra person til person og sted til sted hvordan det oppleves..

Hyggeligste tiden og få en telefon er når personalet ikke vil at du skal ringe. Når det er "lekse tid", vaktskifte, eller personalmøte, eller rett før leggetid, for da kjeder man seg iblandt gokk ihjel.

Så hopp inn i en tidsmaskin og ring meg iblandt, kay ? Skravle om domino brikker om du vil, whatever.

Det er litt Forest Gump minner over det hele. Man er der og har endel såre og noen gode stunder, man er ikke helt sikker på hva man gjør, har ofte lyst til og stikke av, men et par år etter det er over, så oppdager man at man lærte utrolig mye, og gjerne kunne gjort det igjen.. bare bedre denne gangen

men det er vel veldig personlig alt dette.

De "fikset" ikke meg, kom hjem og ble fort skolevegrer igjen. Men ingen klarte i allefall og gjennomføre et selvmord mens jeg var "inne". Selv om det ikke er en garanti og være der. Vil man så vil man vel..

Men... du er smartere en meg! Så det er du nok alt for godt klar over.. Mener ikke være frekk, vet det er umulig og ikke bekymre seg, men det er ikke så mye du kan gjøre, og synes du gjør utrolig mye fint for datteren din for tiden. Du er der for henne, og det er mye mere en hva andre kan skryte av

Heldigvis så er det mye lettere og snakke om selvmord enn og faktisk gjøre det ja.

Husk musikk, stengte dører om natten. Tungt når man ikke får sove.

ahh, jeg er overtrøtt igjen.. sier vel mye rart.....

[Gjest ferri]

Finnes det ikke noe bokollektiv-tilbud for psyk.syke der du bor? Der får du litt oppfølging underveis.

Spurt over email om det kunne være noe for meg, husker ikke om jeg har spurt rett til henne, tror ikke det..

Ikke fått no svar i allefall.

Tror de mener jeg er friskere en jeg føler meg.. kanskje masken min er for godt inntrent. Kanskje jeg bare er lat. Kanskje det ikke er så farlig med meg. Kanskje de ikke vet hva de skal gjøre med meg. Kanskje jeg er etsted i mellom syk og frisk og det ikke er plass til meg. Kanskje jeg ikke er syk, bare spik spenna gærn..

jeg aner ikke ...

[Gjest Rrose]

Hadde lyst til og skrive litt om hvordan det var for meg og være på instutisjoner når jeg var tenåring. Var på 2 vidt forskjellige instutisjoner over 2 år. Men det blir vel ganske forskjellig fra person til person og sted til sted hvordan det oppleves..

Hyggeligste tiden og få en telefon er når personalet ikke vil at du skal ringe. Når det er "lekse tid", vaktskifte, eller personalmøte, eller rett før leggetid, for da kjeder man seg iblandt gokk ihjel.

Så hopp inn i en tidsmaskin og ring meg iblandt, kay ? Skravle om domino brikker om du vil, whatever.

Det er litt Forest Gump minner over det hele. Man er der og har endel såre og noen gode stunder, man er ikke helt sikker på hva man gjør, har ofte lyst til og stikke av, men et par år etter det er over, så oppdager man at man lærte utrolig mye, og gjerne kunne gjort det igjen.. bare bedre denne gangen

men det er vel veldig personlig alt dette.

De "fikset" ikke meg, kom hjem og ble fort skolevegrer igjen. Men ingen klarte i allefall og gjennomføre et selvmord mens jeg var "inne". Selv om det ikke er en garanti og være der. Vil man så vil man vel..

Men... du er smartere en meg! Så det er du nok alt for godt klar over.. Mener ikke være frekk, vet det er umulig og ikke bekymre seg, men det er ikke så mye du kan gjøre, og synes du gjør utrolig mye fint for datteren din for tiden. Du er der for henne, og det er mye mere en hva andre kan skryte av

Heldigvis så er det mye lettere og snakke om selvmord enn og faktisk gjøre det ja.

Husk musikk, stengte dører om natten. Tungt når man ikke får sove.

ahh, jeg er overtrøtt igjen.. sier vel mye rart.....

Takk for innlegget ditt. Jeg får jo litt innblikk da vet du hvordan det er å være der. Godt å høre at du syns du fikk noe igjen for det også.

Kjenner igjen følelsen av å gjøre det "bedre" neste gang. Som om dette handler om å prestere. Jeg var på ett døgnbasert opplegg en uke og neste gang. (dette er ikke innen psykiatrien da, men ett opplegg som var dervet av psykologer)Neste uke jeg var der så ville jeg for all del si noe i gruppa. Forrige gang hadde jeg ikke turt nesten å åpne munnen. Jeg var den første som sa noe i forsamlingen...vi hadde fått spørsmål om hva vi ville jobbe med,. jeg sa at jeg ville jobbe med å snakke i forsamlingen. Jeg sa at jeg var kjemperedd for å snakke og det ville jeg øve meg på:-)..det hjalp litt da....men jeg ble likevel ikke en av de mest snakkesalige. Dette var jo i bergen og bergensere kan jo virkelig snakke....hehe jeg var den eneste østlendingen der...jeg var så redd at jeg til tider bare hørte synging av bergensk tonefall...:-) Det var litt fint å fortape seg i det også.

;-) Hvorfor tror du at jeg tror at jeg er smartere enn deg? Jeg tenker overhodet ikke slik.

Var det da jeg ble ergelig på psykiateren som mente jeg skulle jobbe også skriver jeg iltert at jeg er da ikke noe sånt sosialt tilfelle?

Det er jo fordi jeg kan føle det slik. Jeg kan føle at jeg har det blikket på meg, fordi jeg er arbeidsledig og "bare" passer på disse barna mine. Jeg blir alltid irritert når folk snakker om arbeidsledige som resusssvake...at man tenker at man liksom er svakelig på en eller annen måte. Jeg kan heller ikke fordra ordet sysselsetting...hehe...

Jeg tenker ikke at jeg er smartere enn andre, jeg tenker at jeg ikke liker blikket og behandlingen man av og til kan få.

Jeg liker innleggene dine jeg syns du er litt litterær når du skriver derfor syns jeg det er morsomt eller sterkt å lese de.

Jaja du får sove videre;-)

[Gjest xbellax]

Hello Thinkerbell !

Takk.. Det han nok vil er og pushe på og ringe rundt og mase presse folk oppetter veggen for at de skal gi ham svarene han vil ha.. det er det han gjør..effektivt..

Jeg ble også overasket at det stod noe om at han skulle ha innsyn i "journaler etc." på fullmakten han vil jeg skal skrive under på.. det føles skikkelig flaut når jeg leste det.. tenker at han prøvde og "lure det med"......

Jeg klarer ikke kontakte noen..... det er liksom bare stole på psyk.sykepleier og legen.....

takkk!!

Ja han har intet å gjøre i dine journaler.

Konkret hva er det som hindrer deg i å ta kontakt selv?

[Gjest ferri]

Ja han har intet å gjøre i dine journaler.

Konkret hva er det som hindrer deg i å ta kontakt selv?

im a guttles worm!

mm..holder liksom på og jobbe med megselv med hjelp fra psyk.sykepleier,lege og sosial arbeider på sosialkontoret. Ville følt det galt og gjøre noe uten at de viste om det liksom. Og føler vel heller at det er de som skal bestemme hva jeg trenger og ikke trenger og har rett på. At jeg gjerne vil at de har kontrol og passer på meg litt med alt dette..

Men så er det mamma og pappa som konstant får meg til og bli usikker på om de overnevnte ikke egentlig bryr seg om hvordan det går med meg, at jeg har så mange flere rettigheter og at det haster med og ordne med trygd...

så er jeg i midten liksom , og fortsatt bor hjemme og psyk.sykepleier er så langt unna når det stormer.

skal spørre psyk.sykepleier om hun kan prate med pappa nå til uka, kanskje legen også. Kanskje hun kan forsikre ham om at jeg blir passet på nå, at de ikke trenger og bekymre seg lenger.. om det er ekte beykmring de har ovenfor meg og ikke bare vil utnytte meg liksom.

Kjenner ikke systemet og hvordan alt henger sammen, men om jeg skulle ringt til trygde kontoret eller hvor man ringer, at jeg ville gå bak ryggen dems på en måte, og miste tilitten dems. (psyk.sykepleier,legen etc..) Jeg føler at det er mere rett og følge planen dems, bare foreledrene mine som gjør meg usikker synes jeg, og jeg ikke vet hva som er hva.

Når jeg tenker og snakker om penger og rettighetene mine, så føles det bare rart ut, som om jeg ikke fortjener noe, får en enorm følelse av at jeg ikke skulle snakke om det, at det bare er egoistiskt.

Men sånn ellers så er det jo det at jeg er livredd for mennesker da, at jeg ikke hadde klart og snakke med mange ukjente personer. Har vel sosiale fobier, angst og gud vet hva.... tror ikke noen hadde forstått meg om jeg ringte til noen heller, det hadde bare blitt uforståelig mummling fra meg.