Fins d en midlertidlig løsning på mine probl.?

[Gjest Jente31]

Dette blir kansje et dumt spørsmål men..

Jeg går med en konstant uro i kroppen. Tankene mine sliter meg ut, tror jeg, og jeg går også med konstante smerter i kroppen. Energien kommer gradvis tilbake, men jeg trenger masse søvn. I brystet sitter en diger klo, som tydeligvis ikke vil slippe taket. Samtidig føler jeg at jeg klamrer meg fast til dol. Jeg føler et enormt behov for å ha noen å snakke med, noen som forstår. TAnkene mine vil ikke slippe taket. Jeg har aldri opplevd å ha det så ille som dettte før. Jeg lever i en slags boble, i min egen lille verden.

Finnes det noen midlertidlig løsning.. smertestillende.. beroligende eller ett eller annet man kan bruke som en midlertidig løsning på de problemene jeg har? Til jeg får noen å snakke med, liksom? Jeg spør fordi jeg ikke har noen erfaring med sånt, og føler derfor spørmålet blir litt dumt..

Jeg liker ikke å skrive om alt her på dol heller. Det blir så mye! "Hardisken" er stappfull. Eller skal jeg bare bite tenna sammen og holde ut? Jeg tror at jeg skal klare det også. Jeg er flink til å ikke dytte meg selv ned i søla, og gjør ulike tiltak som bedrer på situasjonen, som å trimme og ikke stenge meg inne. Men jeg må kjempe, merker jeg. Takk for evt svar.

[Gjest LimemiL]

Prøv å gjøre ting som er morsomme, ting som gjør at du glemmer det onde der og da. Jo mer du sitter og kverner på ting jo mer forvirret blir du. Klarer du å aktivisere deg litt vil tankene bli prossesert av seg selv og ting vil bli klarere etterhvert. Det blir litt som "å sove på det" bare at du gjør det mens du gjør noe morsomt.

[frosken]

Har du fått svar på om du kan få samtaler med psykiatrisk sykepleier?

Hva med å snakke mer med venninnen din, er hun villig til det?

[Gjest Jente31]

Har du fått svar på om du kan få samtaler med psykiatrisk sykepleier?

Hva med å snakke mer med venninnen din, er hun villig til det?

Ja, jeg skulle få samtaler med psyk.sykpl., går bare og venter på å komme inn. Legen har purret på, sa han. Han syns også det er fint, at jeg ikke snakker med hvem som helst, om dette.

Hun venninna mi bor langt unna.. Dessuten er hun mye opptatt. Har ei venninne her, som jeg har snakket litt med, god å snakke med var hun også. Men jeg kjenner henne ikke så godt.. Dessuten har hun sitt å stri med, hun også, har jeg skjønt. Hun har fibromyalgi..

Ikke lett dette her. Samme hva jeg gjør, så er jeg fjern. Men jeg skal iallefall ikke gi opp! Jeg har snakket med barna, om vi skal ta en tur med Color Fantasy båten, i stedet for å feire 17.mai. Det var de enige i. Kansje ville en slik tur hjulpet.

[Gjest Jente31]

Prøv å gjøre ting som er morsomme, ting som gjør at du glemmer det onde der og da. Jo mer du sitter og kverner på ting jo mer forvirret blir du. Klarer du å aktivisere deg litt vil tankene bli prossesert av seg selv og ting vil bli klarere etterhvert. Det blir litt som "å sove på det" bare at du gjør det mens du gjør noe morsomt.

Jeg prøver :-)